Bokelskere.no

Huff, da er det vel ikke annet å si enn at jeg har rotet :-)
Har i farten bare sett dette under "Lister".

Jeg må nok også lese "Hundre års ensomhet" igjen. Stemte på den fordi jeg husker den gjorde et overveldende inntrykk da jeg leste den for veldig mange år siden, ellers er mye glemt.
"Kjærlighet i koleraens tid" har jeg lest flere ganger.

Jeg må innrømme at jeg hadde forventet større oppslutning om avstemningen. En mulig årsak kan være at saken ble kjørt under «Lister», og at disse sakene har lett for å forsvinne litt.

Resultatet er interessant, med den store spredningen. Øyner vi også en generasjonsforskjell. Ta for eksempel et par av mine favorittforfattere, Sigrid Undset og Johan Falkberget, leses de av dagens unge. Bonusen er en skattkiste av gode boktips.

Så til spørsmålet om en ny avstemningsrunde. Om du vil påta deg det, synes jeg det er verdt et forsøk. I så fall, er det en idé å legge saken under «Sist sagt», med fortløpende hevinger av tråder for å holde avstemningen i fokus? En annen tanke er å sett en sluttdato for forslag og ikke åpne for «slengere» (selv om jeg med begeistring benyttet meg av denne muligheten). Det ville konsentrereavstemning grunnlaget noe mer.

Andre synspunkter?

Tusen takk for din formidable innsats, Harald!

Nå har jeg lidd kvaler i flere dager; for hva er en god bok. Det må være en bok som gjør et sterkt, rystende inntrykk, en som ikke slipper deg så lett. Og da kommer jeg ikke unna Dvergen av Pär Lagerkvist. I motsatt ende – jeg skulle fryktelig gjerne ha gitt Heinesens herlige fortapte spillemenn en stemme for all glede.

Men hvem skal ut? Under tvil «ofrer» jeg favoritten Kristin Lavransdatter, som jeg har lest tre ganger, med utvidet utbytte hver gang.

Håper mange stemmer nå i innspurten!

Hvordan kunne Og dagen varer lenger enn et århundre gå under radaren?!

Mine stemmer går til:

• Nattens brød av Johan Falkberget
• Dvergen av Pär Lagerkvist
• Det året Richardo Reiss døde av José Saramago
• Hundre års ensomhet av Gabriel García Márques
• Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatow

Gleder meg til avstemningen! Egentlig er jeg ikke så begeistret for lister av typer «bøker du må lese før du dør». Men nominasjonene setter tankene i sving og gir nye impulser. All ære til deg, Harald.

En stjerne til trøst :-)

Ha, ha, Jeg ble så ivrig at jeg glemte hele tidsperspektivet :-)

En imponerende liste - og et imponerende arbeid, Harald! Hjertens takk.
Av Selma Lagerlöf vil jeg foreslå Keiseren av Portugalia.
Av Sara Lidman Multelandet.

Ellers ser jeg at de store russerne glimrer ved sitt fravær. Med på listen hører et mitt syn Anna Karenina av Lev Tolstoj og Fedre og sønner av Ivan Turgenjev.

Flere russiske mestere her.

Tusen takk for en inspirerende liste!

Jeg lot meg «provosere» av at ingen bokelskere har registrert Polarstjernetrilogien av Väinö Linna og stupte ned i husets bokhyller. Der fant jeg «Högt blant Saarijärvis moar» og «Upp trälar». Så vidt jeg kan forstå, er dette bind 1 og 2 i nevnte trilogi. Tredje bind skal være «Söner av ett folk». Stemmer dette?
Gemalen leste disse for omtrent femti år siden, men husker ingenting av dem.

Mitt kjennskap til Linna begrenser seg til «Ukjent soldat», som vi leste i Kjells lesesirkel i 1914. Den var rystende god, grusom og varm på samme tid. Linna fortjener absolutt en plass på din eksklusive liste, Marit.

Av de 32 titlene på listen, har jeg lest vel halvparten (flere skal leses, takk for tips). Jeg støtter i hovedsak forslagene. Men hva har «Vi de druknede» (Carsten Jensen), «Historien» (Elsa Morante) og «Balansekunst» (Rohinton Mistry) på denne listen å gjøre? Gode bøker - absolutt, men i toppsjiktet??

Når det gjelder portugiseren og nobelprisvinneren José Saramago, hadde jeg nok satt Det året Ricardo Reiss døde eller En flåte av stein på førsteplass. Så mye humor i de ellers alvorstunge teamene. Men for all del, jeg kan også gå for «Klosterkrønike», en nydelig kjærlighetshistorie i en historisk kontekst. Og så begynte jeg å tenke på «Dødens uteblivelse», «Kain» med flere.

Av Remarques bøker er det vanskelig å trekke frem én. «Intet nytt fra Vestfronten», «Tider som fulgte» og «Tre kamerater» er alle ypperlige bøker – som henger sammen i denne rekkefølgen. Jeg holder fortsatt en knapp på «Tider som fulgte».
Men dette er jo dine personlige favoritter.

Det hadde vært morsomt om du, eller andre, ville arrangere avstemningen:

Bokelskeres beste bok de siste 125 år

Nattens brød - på førsteplass hos meg!
(Jeg har tenkt :-))

Denne tråden er rene gefundenes Fressen. Så mange ypperlige bøker; gamle kjenninger og nye fristelser. Å kåre den beste, er, som flere har sagt, både umulig og meningsløst.

Mitt første innlegg var spontant og norsk tenkt. Går vi utover landegrensene dukker flere favoritter opp: portugisiske José Saramago (med Det året Ricardo Reiss døde, En flåte av stein, Kain og Dødens uteblivelse som noen av høydepunktene), finske Tove Jansson (Trollvinter, Farlig midtsommer, Billedhuggerens datter for å nevne noen), tyske Erich Maria Remaque (Der weg zurück, Drei kameraden), amerikanske John Steinbeck (Alle tiders torsdag, Om mus og menn, Vredens druer), islandske William Heinessen, De fortapte spillemenn, Sara Lidman, Pär Lagerkvist - og så videre. Og selvfølgelig Harper Lees gripende «Drep ikke en sangfugl».

Tilbake i Norge ruver Johan Falkberget og Sigrid Undset. Også Britt Karin Larsen er en god kandidat med sine historiske romaner fra Finnskogen.

Veldig morsomt og inspirerende å snuse rundt blant egne og andres gamle favoritter!

To av de allerede nevnte forfatterne på topp hos meg også.
Johan Falkbergets «Nattens brød» med «Christianus Sextus» på en god andreplass.
Sigrid Undset: «Kristin Lavransdatter». En her inne, lurer på om det var deg Ellen, sa en gang at «Olav Audunssønn i Hestviken» var nesten enda bedre. Nå har jeg begynt på den – og må si den lover svært godt.

Vi har forresten hatt en fin felleslesing av Nattens brød.

Dør ikke Paolo, den eldste sønnen, ung?

I kapittel 7, Fyrstens død, reflekterer fyrst Fabrizio:
"Hvorfor ville aldri Gud la noen få lov til å dø med sitt eget ansikt? For slik går det med alle, en dør med en maske for ansiktet; også de unge; også den soldaten med det tilsølte ansiktet; også Paolo, da han ble løftet opp fra fortauet med et fortrukket og krenket ansikt, mens folk løp gjennom støvet etter hesten som hadde kastet ham av." (Side 196, Den norske bokklubbens utgave)

Hjertelig takk for interessante tips! Jeg har lagt dem til listen.

Det er en fordel å kjenne litt til Italias historie for å fullt utbytte av boken, fra Italia besto av en rekke små kongedømmer til det ble samlet til dagens republikk. Det var altså Giuseppe Garibaldi (rødskjortene) som sto i spissen for samlingen, og bokens handling er lagt til tiden da Garibaldi inntok Sicilia (1860).

Se gjerne her og her.

Jeg leser nå boken for annen gang og synes jeg får et enda bedre utbytte når jeg nå har bedre oversikt over den historiske perioden vi er i. Jeg får en dypere forståelse for personenes reaksjoner og følelser, som jeg oppfatter at er det du etterlyser.

Håper dette kan være til nytte :-)

Jeg leste «Leoparden» i sommer, etter at den hadde støvet ned i en hylle på hytta i årevis. Jeg har en Bokklubb-utgave fra 1975, oversatt av Anna Margrethe Norum, delikat illustrert av Nils Aas. Boken ble, som Randi også nevner, utgitt posthumt i 1958. Da hadde den blitt refusert av to av Italias ledende forlag. (Forlagenes veier er uransakelige.) Det var synd Lampedusa ikke fikk oppleve suksessen; en god bok som er oversatt til en rekke språk og filmatisert.

Nå gleder jeg meg til å følge diskusjonen her i lesesirkelen!

Bokelskere.no på sitt beste!
Takk for engasjementet til deg og andre.

Alle ære til deg gretemor!
Du og Kungliga biblioteket har kommet til samme resultat - de finner ikke spor av noen forfatter ved navn Curt Sandberg. Da må vel mysteriet sies å være løst?

Om din teori er riktig, gretemor, bekrefter den min første teori. Jeg har faktisk notert min slektnings navn og spørsmålet om pseudonym på disse arkene. Jeg ble litt satt ut (som det heter nå for tiden) av ditt svar, for diktende er følelsesladete.

Vedkommende kan godt ha lest Carl Sandburg (at han opprinnelig het Sandberg, styrker kanskje vår teori). Noe som også trakk i samme retning, var den varierende kvaliteten. Et dikt kunne åpne gripende godt, men holdt liksom ikke helt ut. Jeg kom i tvil om dette var skrevet av en profesjonell forfatter/dikter (selv om de også kan variere).

Nå avventer jeg Sveriges nasjonalbibliotek før jeg trekker en endelig konklusjon. Du hører fra meg. Enn så lenge, tusen takk!

Jeg håper været i Spania snur og du får noen varme, gode dager. Jeg vet jo ikke hvor lenge du skal være, men skjønner at det kan bli litt langsomt i dårlig vær. Alle gode ønsker!