Bokelskere.no

Dette er en roman med mye driv, det skjer noe hele tiden, og selv om historien som et hele, kan virke litt fragmentert, så henger alt godt sammen.

Jeg får ikke lest veldig mye denne hælja, men det lille jeg får lest er i såfall i boka Ditt fravær er mørke av Jon Kalman Stefansson. Mitt første møte med denne islandske forfatteren, og det blir helt klart ikke siste. Litt forvirrende med mange navn og hopping i tid til å begynne med, men nå halvveis går det veldig bra. Har vent meg til det! Og det er virkelig verdt å krongle seg litt gjennom starten. Han skriver utrolig bra. Nydelige betraktninger og filosofiske setninger!

Boka er på salg hos både Ark og Norli denne hælja hvis man er medlem!

«Kan man ta et helt menneske og skyve det vekk? Voi ei. Intet menneske får plass i en liten rute i prestens bok, sorte pennestrøk i kirkeboka, det er ikke der du finner meg, selv om de skrev meg ned. Selv når de meg opp på de dødes side, og krysset føyer seg til navnet Brita Caisa Seipajærvi, kommer livet mitt til å være det de forteller om meg, de som kjente meg. Eller kjente til meg.»

Jeg hadde såvidt observert romanen Kniven i ilden av Ingeborg Arvola før jeg fikk den i julepresang. Kjente igjen omslaget fra diverse bokanmeldelser uten at jeg hadde heftet meg med den. Faktisk var min første tanke at jeg skulle bytte den i en annen bok. Men heldigvis gjorde jeg ikke det. For det ble litt av en leseopplevelse. Det er skrevet mye om romanen, f eks her på Bokklubben.no:

«Brita Caisa Seipajærvi er 35 år – halvveis i livet. Hun er så vakker at mannfolkene faller som fluer. Hendene er varme og helende. Brita gjør syke dyr friske, og mennesker kan hun også hjelpe. De to barna, Aleksi og Heikki, har to forskjellige fedre. Hun har ikke vært gift med noen av dem. Den ene var allerede gift, den andre døde. Det er grunnen til at hun fire søndager på rad sto til spott og spe i kirka og ble dømt som løsaktig av presten. Brita er beryktet og skandalebefengt. Fremtiden er ikke på hjemplassen. Hun må ut på vandring! Brita og ungene pakker sleden med det lille de har og setter reinen foran. Hun reiser for godt og skal aldri mer vende tilbake til stua til mor og far med nedslått blikk. Heldigvis har hun evnen til å smile sola fram. Året er 1859.»

Kniven i ilden» handler om Ingeborg Arvolas tippoldemor Brita Caisa Seipajærvis dramatiske liv i Finnmark.

Jeg er født og oppvokst i Finnmark. Romanen fikk meg til å tenke på min oldemor Marie Magdalene. Det er ikke så lenge siden jeg fikk vite om henne og at hun i 1838 som ettåring kom til Finnmark sammen med moren og en søster. De hadde fått skyss med samer fra Nord Sverige til Finnmark. Var det hungersnød som hadde fått moren til å ta med seg barna og reise. Eller var det historien om at mannen, som var skysskar over Torneelva, var blitt ranet og drept, som hadde fått henne til å reise.

Historien om nybyggerne i Neiden fikk meg til å tenke på bøkene til Laura Elizabeth Ingalls Wilder som på norsk har tittelen Huset på prærien. Jeg har både sett filmatiseringen og lest bøkene. Dette er bøker mest for barn. Romanen til Brita Caisa Seipajærvi er ikke for barn.

Her i dette intervjuet sier Ingeborg Arvola bl a dette:

«- Brita Caisa blir omtalt som en skjønnhet, men jeg greier ikke helt å se henne for meg. Var hun virkelig så pen, eller hadde hun noe ved seg, en utstråling, noe man må legge merke til? Hvordan torde hun dra alene med to små gutter til et annet land. Fire søndager hadde hun stått kirketukt - på utstilling til spott og spe - likevel, hun kunne valgt å bli. Hun må ha vært trygg på seg selv.»

Jeg ble bergtatt av historien Ingeborg Arvola har skrevet om Brita Caisa Seipajærvi. Hun og de andre menneskene som har fått en rolle i romanen ble så levende for meg. Heldigvis er det planer om at historien blir en serie på tre bøker. Og muligens blir det en film av romanen.

Omtale fra denne bloggen

Dette er historiefortelling på sitt beste. Rautiainen bruker samiske ord og dialekter på en antydende måte, slik at leseren skjønner at samisk ikke er ett språk.

Henrys mamma og Katharinas bestefar er døde, men når de snakker om dem og sier navnene deres så kommer en voldsom vind og ødelegger alt på sin vei! Når Henrys bestevenn, Veronica, blåser ned trappa på skolen og brekker ankelen på 3 steder truer rektor med å utvise Henry, hvis han ikke går med på å besøke Otto Tiid da...

Litt snodig bok, lettlest og med fart hele veien, men jeg vet ikke helt om jeg fikk ordentlig tak på denne, men jeg er nok også litt for gammel til å være i målgruppen.

Ærlig og tøft om det å vokse opp som samisk i dagens Norge og en del om historien.

Fantastisk bra!

Kan ikke skryte på meg å ha lest mange bøker av Linn Ullmann, for dette er nemlig min første roman av henne.

Jente, 1983 av Linn Ullmann ble utgitt i 2021 Den ble fort veldig synlig. Det er ike ofte jeg leser romaner. Det spørs litt på tematikk og handling. Jeg leste denne fordi jeg ville lese noe av Ullmann, og den tar for seg et viktig tema; nemlig om sårbare jenter.

Forvirret sekstenåring
Den er om en sekstenåring som vil dra til Paris, og hun drar selv om moren hennes ikke vil at hun skal dra. De blir enige om at moren hennes ringer rundt klokka ti om kvelden på hotellet for å forsikre seg om at alt er i orden med datteren. Hun drar fra leiligheten deres i New York til Paris for at hun skal bli fotografert. En kveld går hun seg vill i Paris. Hun husker ikke navnet på hotellet, hvor det ligger, og hun snakker ikke fransk. Det eneste hun har er adressen til er fotografen som hun kaller A gjennom resten av romanen. A er mye eldre enn henne, men de innleder et slags "forhold". Et forhold hun føler seg underkuet i. I bransjen møter hun andre modelljenter som henne, bare at de virker mer "penere" og mer "verdensvante" enn det hun er.

Nå er hun voksen og er selv mor til en sekstenåring. Hun reflekterer seg selv som sektenåring i 1983. Hvor mye kan hun stole på sin egen hukommelse, og har hendelsene påvirket henne noe vis senere?

Troverdig om maktmisbruk
Jente, 1983 er en troverdig oppvekstroman om det å finne seg selv, å gå i en bestemt retning i livet, og følge en slags drøm. Handlingen foregår flere tiår før den kjente metoo bevegelsen, og det var en tid da det ikke var vanlig å skrive eller å snakke om slike ting, som maktmisbruk. Til tross for viktig tema som dessverre er like akutelt i mange bransjer i dag, ble handlingen svært gjentakende, på grensen til det kjedsommelige. Handlingen og karakterene ble en smule monotone. Jeg ble aldri helt dratt inn i handlingen.

Skjønner dog hvorfor mange liker denne, men for min del ble dessverre fortellerstemmen en smule for tørr og gjentakende.

Fra min blogg: I Bokhylla

BOKOMTALE: Eledone II av Marie Lødrup Svensli. Leseeksemplar fra forfatteren

Handlingen foregår i en framtidig verden. Datateknologien har kommet langt, og man kan nå få operert en mikrobrikke inn i bakhodet. 19 år gamle Tau er av de som gjør dette. Tau utvikler et slags spill, og før han vet ordet av det, har han selv blitt en av avatarene i sitt eget spill.

Forfatteren har skrevet en kreativ og underholdende historie som skiller seg ut fra andre bøker jeg har lest, men den når dessverre ikke helt opp til mine forventninger. Les og døm selv.

Les hele omtalen min her

Nydelig skrevet og sterkt medrivende i første tredjedel, så ble det liksom nok. Herlig språk, men alt for lang.

Syntes nok den første boken om Thea var hakket bedre, denne gangen fløt ikke historien like godt og det ble noen rare vendinger og litt langtekkelige sekvenser. Men absolutt verdt å lese.

Boka er i hus her også - jeg gleder meg :-)

Nordbo var hittil et ukjent navn og vanligvis liker jeg dansk krim, både når det gjelder bøker og Tv-serier, men ble ikke helt overbegeistret over denne krimboka.

Groteske drap
Jenta uten hud er om den danske journalisten Matthew Cave og han oppholder seg på Grønland etter en tragisk hendelse. Hans samboer og deres ufødte barn døde i en ulykke. Selv er han i slutten av tjueårene og har hele livet foran seg, men vet ikke hvordan han skal fortsette. Han mistet også kontakten med faren da han selv var liten, så livet hans har ikke vært spesielt enkelt. Han er sent på oppdrag. Det er nemlig blitt gjort et oppsiktsvekkende funn. En mumifisert viking skal ha blitt funnet, og en politimann som stor vakt, blir funnet drept, og den mumifiserte vikingen er forsvunnet. Mysteriet forbindes med en grotesk sak som skjedde i 1973. Da fire menn ble drept på en morbid måte. Matthew oppdager raskt at det ikke er mange å stole på mens han jobber med saken.

Dette er som nevnt min første bok av Nordbo og jeg ville lese den fordi det virket som grotesk krim, noe jeg liker, men dermed ble det i stedet en kjedelig opplevelse. Det meste skyldes språket eller oversettelsen. Man ble aldri helt revet med til tross for alt det mørke.

Kjent stemme
Jeg hørte Jenta uten hud på lydbok og jeg måtte stoppe for å finne ut hvor jeg hadde hørt stemmen til Trond Teigen før. Det er en god stemmen å høre på, det var ikke derfor jeg måtte stoppe. Det var stemmen som var altfor kjent. Jeg måtte søke på navnet for å finne ut hvor jeg hadde hørt den før, før jeg kunne fortsette med boka. Jeg fant ut at det var selveste Aladdin som leste, og fant dermed ut hvorfor stemmen var så kjent. Rart hva man blir opphengt i.

Utgangspunktet virket mørkt, groteskt og det var resten av handlingen også, temmelig mørkt, men likevel kjedet jeg meg voldsomt. Det var noe med språket som ikke engasjerte i det hele tatt og man mistet fokuset mange ganger underveis. Til tross for anstrengelsen, fikk jeg med meg hele historien, men må ærlig innrømme at jeg ble lettet da lydboka tok slutt, for dette var temmelig kjedelig og umotiverende. Det var ikke Teigen sin skyld som leste med innlevelse, men selve handlingen. Det ble for ensformig for min del og karakterene var ikke spesielt troverdige. Har lest bedre krim fra Danmark.

Fra min blogg: I Bokhylla

BOKOMTALE: Datter savnet av Anna Jansson. Leseeksemplar fra Bonnier

Vera var 20 år, og skulle gifte seg med den syv år eldre Rasmus. Det ble arrangert utdrikningslag, og det var siste gang noen så henne. Sammen med en venninne dro hun ut med båt. Venninnen blir funnet druknet, men Vera ble ikke funnet.

Dette er den første boka jeg leser av denne forfatteren, og er den første i en planlagt serie. Denne gangen ble jeg lurt trill rundt. Endelig! Det er lenge siden en bok har klart det.

Les hele omtalen min her

De mellommenneskelige relasjonene er skakkjørte, men allikevel troverdige og til å kjenne seg igjen i.

Lettlest og god historie om Thea som blir til Marie når hun ankommer USA og starter å jobbe hos Vanderbilt-familien. Gleder meg til å ta fatt på neste bok.

For en poet!
Om jeg skal oppsummere denne boken kort så er stikkordene:vakkert, sårt, sterkt, vemodig, og nydelig.

Omtale av boken kan leses her.

BOKOMTALE: Mittlandet av Johanna Mo. Leseeksemplar fra Aschehoug

Mikael forsvant for 20 år siden, og ingen har siden hørt fra han. Da levningene hans blir funnet i skogen, forstår familien at han ble myrdet. Det har gått lang tid, og det setter hukommelsen på prøve for flere i den tidligere vennekretsen hans, og kan politiet stole på det som blir sagt?

Forfatteren har en fin fortellerstemme og skrivestil, som gjør at man sliter med å legge fra seg boka. Anbefales!

Les hele omtalen her