BOKOMTALE: Den kongelige kidnappingen av Ulrik Høisæther. Leseeksemplar fra Gyldendal
Historien foregår innenfor de kongelige kretsene, med en prinsesse som blir bortført. Vi møter igjen Frans Nansen, som nå har blitt politietterforsker. Han blir headhuntet av Forsvaret til å bringe prinsessen tilbake sammen med diplomat Nikolai Wendelbo, noe som fører dem til Russland. Hvordan det går? Det får du lese selv!
Dette er veldig god "action-krim", og så spennende at jeg leste den ut på en dag. Du er herved advart.
Hvis du ikke har lest Jomsviking-serien av Bjørn Andreas Bull Hansen, så vil jeg anbefale den! De bøkene inneholder spenning, dramatikk og mye historie. Svært godt skrevet, etter min mening!
«Man kan bruke hele livet på å ta avskjed fra familie, venner, folk, steder. Men når man skal si adjø til seg selv, kommer de fleste til kort. «
Jeg er forundret over hvor godt jeg liker bøkene som Matias Faldbakken har utgitt. Jeg liker at romaner med handling og karakterer som får meg til å le, og det er nok en av årsakene til at romanen til Matias Faldbakken faller i smak. I tillegg er handlingen i romanene uforutsigbar. Til tider ellevill. Slik er det også i Stakkar, romanen som ble utgitt i 2022. Hovedpersonen er Oscar:
«Det som er verd å nevne fra Oskars forhistorie, uten at man skal drive og fråtse i slike ting, er at han kom fra en situasjon med stusslig stell. Stellet i løpet av Oskars første år hadde vært til de grader skralt at det var risikabelt, ja, bent frem farlig for en ung gutt å vokse opp i. Såpass trasig hadde situasjonen vært at Oskar måtte omplasseres til en annen familie, det vil si Blums. Det hadde vært en usunn og knusende atmosfære i barndomshjemmet. Derfor hadde Oskar havnet her, omplassert, på Blums bruk, i en alder av tolv, og nå var han nitten. På bruket fikk han kost og losji pluss relativ stabilitet og en ukentlig pengeseddel i bytte mot de manntimene han la ned ved hjelp av sin unge, smidige kropp.»
Forlaget omtaler romanen slik:
«Den ensomme fostergutten Oskar jobber for kost og losji på bruket til Aud og Olav Blum. En dag oppdager Oskar et barn i skogen, en utemmet unge, som han fanger og tar med seg hjem. Ungen lider av veksthemming og er nesten helt uten språk. Men under Oskars forpleining begynner den å utvikle seg i en rasende fart.»
Det er lett å tenke at romanen har likhet med romanen Vi er fem som ble utgitt i 2019, når man leser forlagets omtale. Men det er ingen sammenheng mellom romanene. Jeg synes første del av romanen var best, når handlingen foregår på «bøgda». Herlige karakterer. Når handlingen flyttes til Oslo synes jeg den mister det som jeg liker godt med hans romaner, humoren. Da sniker det seg inn noe mørkt i handlingen.
Nok en gang har Gina Witt har laget sensasjons-TV for NRK. Denne gangen om overgrep. Nettet flommer over av hat og sinne. Kort tid etter blir hun funnet drept. Hvem har gått fra ord til handling? Eller finnes det en annen sammenheng?
Den tidligere advokaten Rivers har ikke hatt kontakt med familien etter han har sonet 8 år for drap. Nå som Gina er drept er han redd familien kan være i fare.
En mørk thriller som skifter synsvinkel mellom flere karakterer, og alle har noe å skjule. Handlingen skrur seg til mot slutten, og man holdes på pinebenken til siste side.
Spennende og lett å lese for målgruppa, 3-5. trinn kanskje? Flotte illustrasjoner som definitivt tilfører fortellingen mye.
tuhamre som svar til Torill Revheim :
12:18, 28. mars 2023 Diskusjon: Diskusjonstråd/Felleslesing av "Landstrykerne" av Knut Hamsun
Jeg har såvidt tatt fatt på «Landstrykere» (pocketutgave Lanternebok med en ganske arkaisk språkføring).
Handlingen starter i en liten kystgrend der folk lever i det vi i dag vil kalle stor fattigdom. Her møter vi den ene sentrale personen i boka, Edvard som 13 åring. Denne dagen har to fremmedkarer kommet til stedet. Det er spillemenn som bærer på en lirekasse. Den ene gammel og skrøpelig med bare ett øye. Det er han som sveiver i gang spillet. Den andre , ledsageren hans, virker ondskapsfull og opptrer brutalt overfor kameraten sin. Da er det at unggutten Edvard trer fram fra folkemengden og går løs på ledsageren. Mannen blir lagt i bakken og drevet vekk. Dermed har folks medlidenhet overfor den enøyde våknet. Og den blir ikke mindre da han åpner lirekassen og viser fram figurene som der er avbildet. Nå vet ikke tilskuerne hva godt de kan gjøre for denne stakkars mannen. De gir ham tungt oppsparte skillinger, inviterer ham inn og spanderer på ham godbiter de selv knapt har råd til ellers. Da mannen kommer ut igjen, følger Edvard etter. Da blir han vitne til at det hele bare har vært et spill fra de to mennene. De to morer nå seg sammen og er tydeligvis vel forlikte.
Hvordan virker det inn på den unge Edvard at han (og grendefolket ellers) har latt seg lure slik? Hittil har gutten vært en person med store idealer og velutviklet rettferdighetssans. Vil dette vedvare eller svekkes i møte med det kommende voksenlivet?
Denne klarer jeg ikke å sette noe terningkast på, men det er jo deperimerende lesing da. Har Brynjulf virkelig hatt en barndom som har vært så nitrist og preget av rasisme, uvitenhet og mangel på kjærlighet som det kan virke som i disse diktene? I så fall er det jo tragisk.
Noen ganger kan man få utbytte av å starte dagen med en liten matforgiftning og hodet i ei bøtte - jeg brukte en dag på å lese "Sekten" som har 732 sider! Begynnelsen var litt sen og tørr, men jeg skal love at det tok av så det holdt! Jeg skulle jo spare denne til påske...
Dette var helsvart fra begynnelse til slutt. En grotesk fortelling om en heller dysfunksjonell familie bestående av faren, moren og tvillingbrødre. Leander Djønne har noe Jon Fosse-aktig over seg og jeg må si at det likte jeg godt. Det hjalp sikkert også at det var Anderz Eide som leste.
Dette var en fin debut!
Da jeg leste Piken på toget i 2015, likte jeg den ikke i det hele tatt. Men liker å gi forfattere flere sjanser, for man vet jo aldri. Likte jeg Langsom ild bedre?
En av grunnene til at jeg likte Langsom ild, er at jeg liker å lese om husbåtmiljøet. Det er både spesielt og fascinerende. Det er en setting jeg ikke leser ofte om, og det er forfriskende. Det ga mysteriet et ekstra løft.
Mystisk mordsak
En ung mann blir funnet myrdet i sin egen husbåt. Gjennom hele handlingen følger man tre forskjellige kvinneperspektiv. Blant annet Laura, som blir sett på som skyldig i saken, spesielt siden hun har voldelige tendenser, og etter en ulykke, har hun ikke helt vært seg selv. Hun har sine svakheter, men likevel lar hun seg ikke stoppe av det, og lar livet gå sin gang. Man følger også tanten Carla, som har opplevd noe svært trist, noe som er vanskelig å komme over, og man blir kjent med Miriam som bor i husbåten ved siden av den døde. Hvem er den egentlige skyldige, og har de noe til felles?
Har sett at boka har fått noen svake terningkast, og kan forstå hvorfor. Selv satte jeg pris på den boka, for i fjor på den tiden jeg leste den, hadde jeg lest mange krim og thrillere som var temmelig kjedelige, og det var ikke denne. For første gang på lenge var jeg engasjert til tross for mysteriets forutsigbarhet, men følte at det ikke ødela noe. Hadde heller ikke noe i mot at handlingen og noen av karakterene var noe sære.
Fascinerende karakter
Hadde sansen for Laura. Hun var noe lystig til tross for hennes situasjon. Man får også en medfølelse for henne. Hun er heller ikke en av de som synes synd på seg selv med tanke på alt hun har vært gjennom. Hun har en stå på vilje som jeg liker, og hun er heller ikke den som bryr seg så veldig hva andre mener om henne. Hun bare lever sitt eget liv.
Med Piken på toget kjedet jeg meg nesten i hjel og det gjorde jeg ikke med denne. Likte balansen mellom krim og drama. At alle har sine hemmeligheter. Leter du etter noe lettlest til påskeferien og god underholdning, er Langsom ild et godt valg.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Dette er fjerde bok i serien om etterforsker Harinder Singh som har indiske røtter. Denne gangen er vi i Oslo. De som er litt kjent, kan kjenne igjen mange av stedene. Karl Kolstad driver et taxiselskapet med gule drosjer, Taxi-max heter det. Selskapet går bra, men bak fasaden aner vi at alt ikke er helt under kontroll.
Forfatteren skriver med stødig penn. Plottet er bra, og tidsaktuelt. Alle løse tråder i boka flettes fint sammen, og bygger opp spennningen fram til den delvis overraskende avslutningen.
Samme hvor mye jeg konsentrerte meg, fenget ikke denne historien.
Romanen Svaner blir ikke skilt av Auður Ava Ólafsdóttir, som ble utgitt i 2012 og på norsk i 2022, ble en liten nedtur sammenlignet med tidligere romaner jeg har lest av den islandske forfatteren. Det var siste del av romanen som trakk ned.
Forlagets omtale av romanen:
«På nyttårsaften, mens champagnen sprettes, sier Flóki, mannen til Maria gjennom elleve år, at han i virkeligheten er homofil og akter å gå fra henne for å flytte sammen med elskeren sin. Maria, som ikke vet opp-ned på seg selv i sjokket, søker trøst og råd hos Perla i kjelleretasjen, en kortvokst kvinne, terapeut og etter sigende ghostwriter av krimromaner. Og midt i denne krisen dukker Marias biologiske far plutselig opp.
«Svaner blir ikke skilt» er en sorgmunter, tankevekkende og humoristisk roman om en kvinne som våkner brått og innser at livet hennes ikke ble slik hun hadde sett for seg.»
For meg ble bipersonen Perla det beste ved romanen, her er slik hun beskrives i begynnelsen av boken:
«Nabokona i kjelleren dukket plutselig opp for to år siden etter et langtidsopphold i utlandet. En kveld vi var på vei ut, så vi et menneske som ikke var mer enn godt og vel én meter høy, dette mennesket sto på en aluminiumstige og holdt på å male kjøkkenskapene lyserøde. Og selv om vi daglig på et eller annet vis er oppmerksomme på denne nabokona vår, er det en god del uklarheter når det gjelder hennes personlige forhold, og da særlig og spesielt denne fortiden hennes med mange år i utlandet. Hun sier at hun dog i det minste kan forsikre oss om at hun ikke har jobbet på sirkus. Perla har fortalt at hun jobber hjemme og at hun deler døgnet sitt mellom rådgiverjobben om dagen og forfattervirksomheten om natten og at hun trenger utrolig lite søvn. Selv om hun snakker om pasienter har vi ikke lagt merke til noen trafikk av mennesker i kjelleren, så vidt vi forstår har hun spesialisert seg på skriftlig parterapi via datamaskin.»
Perlas betraktning av livet til Maria - slik oppsummerer jeg min leseopplevelse:
«— Dersom livet ditt hadde vært en roman, ville en slik samling av dramatiske begivenheter ikke virket særlig overende, hører jeg henne si fra kjøkkendøren.
Mens vannet koker, lager hun et kort sammendrag av det hun kaller en hel bråte med uforutsette hendelser i livet mitt.
— Det begynner med at ektemannen din kommer ut av skapet forlater deg, i kjølvannet dukker en utenlandsk biologisk far opp og dør på uforklarlig vis på et hotellrom, så å si på startstreken av bekjentskapet, etter at dere tidligere på dagen har spist stekt breiflabb og kake med blåbær-skyr sammen. Og sist, men ikke minst, dersom jeg har forstått deg riktig; han overlater til deg å ordne opp med både asken sin og arvegodset på en fjern kyst. Dersom dette var skrevet av min forfatter, ville jeg strøket halvparten.»
Herlig! Jeg har hørt denne på lydbok mens jeg har gått tur og med denne på øret merkes verken timer eller kilometre! Skal høre mer av Monsen, men foreløpig har ikke BookBites flere, men det finnes jo andre lydbokleverandører...
Sist sett
