Den etterlengtede oppfølgeren er endelig lest, og er den like bra som den første boka?
I fjor leste jeg den første boka som har samme navn som serien, nemlig: Det fins ikke monstre og havnet som en av mine fem beste bøkene jeg leste i 2022, selv om jeg ikke er i målgruppa. Det er en serie for unge lesere med illustrasjoner som er laget av forfatteren selv.
Kjente snømenn på besøk
Den er om Karo og Levi fra forrige bok som møter nye og skremmende utfordringer med den spesielle hunden Selje. Selje var en hund de møtte i forrige bok. Denne gang er Bekkeblomholm rammet av mystiske snømenn som dukker opp. Det er ikke snakk om vanlige snømenn med steiner som knapper og øyne, gulrot som nese, skjerf og hatt, men snømenn med forkjellige kjennetegn fra kjente og kjære skrekkfilmer. De unge som boka er bereget for, vil nok ikke forstå det, men når de skal se de filmene når de er gamle nok, håper jeg at de ser originalene i stedet for nyversjonene.
Det virker ikke som om de alltid står på samme sted, de beveger seg, og hvem er det som lager disse snømennene? En dag må Karo, Levi, lillesøstreren hans og hele skolen bli igjen på skolen hele natta da det kommer en uventet snøstorm. Mens de er innesnødd, får de besøk av disse berømte snømennene. Hva er det de vil, og vil de overleve denne grufulle natten? Karo gjør så godt hun kan å lage en dokumentar av galskapen.
Kreative og stemningsfulle illustrasjoner
Kory Merritt illustrerer bøkene sine selv, og det gjør han på en kreativ måte. Han har en artig måte å dele opp sidene sine på med illustrasjoner, og han er også god på å fange opp stemning. Det er ikke spesielt skummelt for oss voksne, men snarere medrivende, og den ville nok ha vært uhyggelig hvis jeg var tretti år yngre.
Er ikke så glad i dokumentarformat i bøker, så ville nok ha likt boka bedre uten den delen, men boka er heller ikke så preget av Karos dokumentar. Det tar ikke helt overhånd. Jeg liker dokumentarformat på film/serier, men er bare ikke så begeistret over det i bøker av en eller annen grunn, men som sagt, det tar ikke helt overhånd i boka. Vennskapet mellom Karo og Levi er fremdeles like sært og sjarmerende. Karo er den vågale med mange påfunn mens Levi er den rolige og ansvarlige. Liker hvor forskjellige de er.
Den hjemsøkte skolen var en fin gjensynsglede og hadde like god stemning som den første boka. Likte spesielt godt at også denne boka hadde en del skrekkfilmreferanser for oss voksne. Om Det fins ikke monstre blir en trilogi eller en serie, er jeg usikker på.
PS: Les ikke baksideteksten hvis du ikke allerede har lest den første boka, da den er noe avslørende.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)
Det er de siste årene jeg har fått interesse for filosofenes stemme i samfunnsdebatten. Kaja Melsom, Einar Duenger Bøhn og Einar Øverenget synes jeg det er interessant å lytte til, og særlig der teknologien vi har blitt så avhengig av, diskuteres.
Det er Einar Øverenget som har skrevet boken: Intoleransens inntog. Når sosiale medier truer friheten. Interessant og tankevekkende å lese hans tanker om tema.
Dette var en herlig liten bok som må leses langsomt. Humor og fine betraktninger om hverandre.
Ty er en veldig redd, liten rev og han tør ingenting. En dag blir han med på jakt, de skal stjele fisk fra en bjørn og på et vis klarer Ty å rote seg inn på en revefarm! Her tror vakthundene han er rev nr. 98, som har stukket av, og stenger Ty inne i et bur. Her møter han nr. 5, han har navnet sitt fordi han var nr. 5 i kullet han ble født i. Nr. 5 har aldri sett noe annet enn buret sitt og aldri kjent gress under labbene. Ty og 5 kommer seg etter hvert ut og 5 blir så overveldet over gresset, trærne, vannet og den store verden at han blir helt målløs.
Nydelige tegninger og en fin historie og vi kan vel prise oss lykkelige over at pelsdyroppdrett ikke er tillatt i Norge lenger. Ser frem til fortsettelse av denne!
Forfatteren må ha lest Mostues trilogi, "I morgen er alt mørkt", boka ligner den veldig, men i en enklere og ikke fullt så blodig utgave. Det bygger seg opp, spennende og litt skummelt og så tar det bare slutt. Som om forfatteren tenker "Nei, nå gidder jeg ikke skrive mer!" Jeg føler det ikke som om det er en slutt som innbyr til en oppfølger heller, slutten var bare merkelig og tom etter min mening.
Den begynte bra og de første 2/3 var skumle - så skumle at dersom man er som meg og ikke tør se "Åndenes makt" på tv når man er alene hjemme så bør den delen av boka leses i dagslys! Men så ble det liksom ikke noe mer synes jeg. For min del levde slutten ikke opp til begynnelsen her rett og slett.
Denne var kjempegøy! Kusine Oline skal overnatte hos onkel, tante og sine tre fettere og tante skal lese et godnatteventyr. Ungene vil være med å sette sitt eget preg på eventyret og vipps så blir "Askeladden som kappåt med trollet" aldri det samme igjen! Morsomt og fornøyelig og det ordentlige eventyret står først i boken, for det kan nok være en fordel å ha hørt det først.
Spøkelseshus er kanskje standardaktig, men likevel er det et konsept jeg aldri går lei av.
Tragisk ulykke
Daniel Price og hans kone tar med seg datteren til Caitlyn til Nightingale House. De har nemlig kjøpt det, og de viser henne hvor de skal bo, før de kan flytte inn. På hjemveien skjer det noe tragisk. De blir påkjørt og Daniels kone dør momentant. Likevel velger Daniel og Caitlyn å overta det store huset, selv om det nå er bare de to, og de håndterer sorgen på hver sin måte.
I mellomtiden blir man dratt tilbake helt til 1900, da vi gjennom bruddstykker i boka, leser utdrag fra en dagbok skrevet av en jente det året. Hun jobber med faren sin, og de sliter med økonomien. En kunde av dem, er rik mann som jenta er veldig betatt av, til tross for at han er gift og har en datter. Han bor i det berømte Nightingale huset.
I nåtidens tidslinje påstår Cailtyn at hun og faren ikke er alene i huset, noe Daniel ikke tror på. Caitlyn er i en fase hvor hun lyver mye, og han har prøvd hardt for å få henne til å slutte. Selv prøver han å skrive en ny bok, noe som er lettere sagt enn gjort. Hvorfor ender han opp med å sove i stua i stedet for i sitt eget soverom? Er det noen som fostyrrer husidyllen deres?
Steve Frech har hittil vært et ukjent navn. I denne boka byr han på horror med noen overnaturlige elementer. Han beskriver far og datter forholdet bra, som både er fortvilende og bra. Kapitlene er ikke særlig lange, de er mellom to og fire sider, og faren har en tendens til å gi Caitlyn kallenavn, Ssweetheart og pumpkin. Skjønner greia, men når det blir gjentatt mange ganger i løpet av hvert kapittel, på nesten hver side, begynner det å bli masete i stedet for sjarmerende. Hadde heller tenkt meg flere beskrivelser av huset, for det var det altfor lite av.
Kjedelig med dagbokformat
Jeg likte å lese fra jentas perspektiv fra 1900 bedre enn nåtiden, bare synd det den biten ble skrevet som dagbokformat, for er ikke så glad i å lese dagbokformat. Synes ikke det føles mer ekte. Men skjønner dagbokformatet da hun hadde fått dagboka fra den hun var forelsket i.
Dette er horror for voksent publikum, men det føltes mer ut som YA horror. Altså horror for ungdom. Språket var lett og det var nesten ikke horror i boka, kanskje bare 20 %. Syntes tonen i fortellerstemmen var noe i overkant barnslig og veldig forutsigbart. Det morsomme er at dette er dette er den andre boka jeg leser i år hvor skuespiller Vincent Price blir nevnt, og hovedkarateren i boka heter også Price til etternavn. Grunnen til at det er morsomt at Vincent Price er nevnt, er fordi han er en av mine favorittskuespillere.
Nightingale House hadde et godt utganspunkt, men som dessverre drukner i typiske og kjedelige feller som man har lest tusen ganger før. Spøkelseshuskonseptet kjeder meg ikke ennå, men denne boka klarte ikke å gjøre det spennende. Karakterene ble for platte, og handlingen for gjennomsiktig. Lettlest og trøttende horror.
Fra min blogg: I Bokhylla
Anbefalar at du testar ut dei ulike appane, slik at du finn ut kva som passar for deg. Både pris, utval av bøker og funksjonane i sjølve appen har noko å sei når ein skal velja lydbok-app.
Fabel tilbyr 4 vekers gratis prøveperiode og Ebok premium og Storytel har 2 veker. I tillegg finst gratistenesta/appen BookBites der du kan låna både lydbøker og ebøker.
Sjølv er eg storforbrukar av lydbøker og brukar både Storytel og BookBites - og er nøgd med det.
Anne Berit Grønbech om Evig midnatt på museet av Aleksander R. Kirkwood Brown:
12:57, 19. april 2023
Bjørn og klassen er på skoleutflukt til utendørs-museet. Ganske tørt og kjedelig egentlig. Maja og Andreas vil at de tre skal stikke tilbake ved midnatt for å se om det skjer noe spennende, det er jo tross alt Halloween! Det blir riktig så annerledes enn de tre vennene hadde tenkt seg!
Grøss og gru for mellomtrinnet og ungdomsskolen.
Bok 2 om barnehjemsjenta Mika i Stockholm på slutten av 1800-tallet. Spennende og actionfylt og med en smule sirkus!
BOKOMTALE: "Hushjelpen" av Freida McFadden. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Millie er på intervju hos den velstående Winchester-familien. Stillingen som utlyses er hushjelp og barnepasser. Hjemmet er hyggelig og helt prikkfritt. Millie, som ikke har fortalt at hun er tidligere straffedømt, får jobben. Det hun møter er et kaotisk og møkkete hjem, hvor ting blir kastet rett ned. Kona i huset virker dessuten veldig ustabil, men Millie har ikke råd til å si opp.
Spennende og lettlest psykologisk thiller med høy underholdningsverd.
Jeg er en uavhengig bokanmelder som får leseeksemplarer. Anmeldelsen er min personlige mening, som jeg ikke tjener penger på.
En vidunderlig, vakker liten bok. Om livets muligheter, utrolig nydelig illustrert med en liten jente og en liten grisunge. Anbefaler alle å ta en titt på denne!
BOKOMTALE: "Skeive ikoner" av Bjørn Hatterud, Caroline Ugelstad Elnæs og Fin Serck-Hansen. Leseeksemplar fra Pitch:
"I gamle dager" var det ikke allment akseptert av samfunnet å være homofil og lesbisk. Heldigvis har dette endret seg, og i dag er det å være homofil likestilt med å være heterofil, iallefall av de aller fleste. I denne boka kan du lese historiene til 27 personer, kjente og ukjente. Hvordan var oppveksten deres, og hvordan var det "å komme ut av skapet".
Fin bok om et aktuelt tema. Interessante historier og fine store fotografier.
Det er visstnok veldig dyrt for bibliotekene å bruke bookbites.
De har en ordning der bibliotekene må betale forlagene for hver eneste gang en lydbok lånes ut, i motsetning til papirbøker, hvor de kjøper boka, og kan låne ut samme bok så mye de vil.
Artikkel her:https://samtiden.no/bok/2022/lydbok-bekymring-pa-bibliotekene
Derfor så dårlig utvalg.
Jeg var usikker på om jeg skulle høre denne, men er veldig glad for at jeg gjorde det. Jeg har lært mye om reaksjoner hos folk med ulike psykiske lidelser f.eks. Else byr usminket på seg selv fra en side vi sjelden har sett.
Hanne Midtsund som svar til Koriander :
01:20, 17. april 2023 Diskusjon: Vi må snakke litt om BookBites
Jeg synes bookbites generelt har hatt få lydbøker. Bruker den stort sett kun til å lese e-bok. Kan det være at konkurranse fra Storytel osv er så stor at bookbites ikke legger seg i sæla for å ha mye lydbøker sjøl? Bare gjetning fra min side altså.
Etter å ha lest Mørket måtte jeg bare fortsette med Øya og jeg ble ikke skuffet. Det er ganske enkelt språk og litt underliggende mystikk hele veien i historien. Absolutt en ny forfatter på listen min.
BOKOMTALE: "Elskede Emilie" av Myriam H. Bjerkli. Leseeksemplar fra Bonnier
Utenfor Coopbutikken på Krokemoa i Sandefjord, roter noen friganere rundt i en container. Der gjør de et sjokkerende funn. De finner en plastpose med et avhugget hode. For politioverbetjent Håkon Haakonsen blir det et ekstra sjokk, han kjenner igjen hodet.
Forfatteren har igjen skrevet en mørk og vond historie. Selv om historien er ubehagelig, så er det en viktig bok. Jeg mener at "Elskede Emilie" er Bjerklis beste bok.
Sist sett
