Jeg hadde sett veldig frem til denne, nr. 2 i serien fra Thomas Bagger. Plottet er knallgodt og handlingen fyker fremover i full fart, men... Jeg ser ikke på meg selv som spesielt prippen, men det ble veldig mye mannlige kjønnsorganer og onanering synes jeg - og er det egentlig nødvendig? Jeg er heller ikke imponert over slutten her, det må innrømmes.
Ble skuffet over denne, fikk liksom aldri taket på historien og synes det var dårlig flyt.
Hanne Midtsund som svar til Readninggirl30 :
02:10, 26. august 2023 Diskusjon: Lesehelgen 25- 27 august 2023
Boka til Fatland har jeg hørt er god. Kos deg med den!
Jeg leser litt forskjellig, som vanlig. På senga leser jeg lett fordøyelig bok, Der skogen møter stjernene. Jeg er ikke veldig glad i feelgood, men denne synes jeg er fin foreløpig. Jeg har lest ca 1/3 av den. Ellers leser jeg også den noe mer forvirrende Prosessen av Franz Kafka. Den leser jeg med en lesesirkel jeg har starta på instagram, hvor vi bare leser klassikere. Ca halvveis inn. Jeg leser bare litt hver dag fordi den er litt forvirrende og vanskelig å tolke. Gleder meg til å diskutere den med de andre! I kveld startet jeg i tillegg ei bok jeg har fått av en forfatter (#reklame) for å skrive om da den er lest. Den heter En kamp mot demoner og er skrevet av Kjell- Vidar Åhman Teig. Den virker svært lovende, bare 30 sider inn, og det er et kjempepluss at handlingen foregår på -80/-90-tallet og dermed med beskrivelser av mye gjenkjennelig fra egen barndom.
God hælj til alle leseglade!
Tine Sundal om Verden er tegnet med skjelvende hånd av Andrea Nicolaisen Brun:
22:06, 25. august 2023
Om du er interessert i løping og lurer på hvordan du skal komme i gang, fortsette eller begynne på nytt, så er dette boken for deg.
The young, now exiled prince Patroclus, comes to king Peleus's court, and feels alone and mocked by the other boys. The king's son, the golden boy, Achilles, is so different from Patroclus, and yet they are drawn together like magnets. Achilles's mother, Thetis, the sea goddess, does not approve of her son's companion, but for once he refuses to budge. The two boys grow up to be young men, and their friendship evolves into something deeper and more profound as each day passes. Achilles is skilled in many things and when he's summoned to war against the Troys, he has no choice but to go. A reluctant Patroclus follows. He knows what the prophecy says, and it breaks his heart.
I had no expectations when I started this book, but I was instantly smitten and entranced by it. The relationship between Achilles and Patroclus is so beautifully described, and their devotion for each other and their honesty are so precious.
Den sjette boka i serien "Have kongeriket" og denne gangen er det Fanny det handler om. Skeive Fanny som forelsket seg i Julie i Lofoten, men alt gikk skeis. Nå bor Julie også i Oslo og de prøver igjen, men Julie har ikke skjønt hva som gjør Fanny ukomfortabel, har hun?
Sharon Bolton har skrevet en del bøker i det siste, og denne gang er boka fra en serie.
Begravet er bok nummer to om Florence Lovelady. Man trenger ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, men det spørs jo hvor nøye man er på det selv. Personlig er jeg ikke så nøye med krimserier, da man som oftest blir kjent med hovedpersonen likevel. Men kan røpe at noe fra første bok blir nevnt, så hvis man ikke vil ha noe avslørt, lønner det seg å lese Håndverkeren først. Selv har jeg ikke lest den.
Ting blir satt på prøve
I Begravet er det to tidslinjer. En fra 1969 og en fra 1999. I 1969 blir man kjent med Florence Lovelady som er politibetjent, og må slite seg frem i et mannsdominert arbeidsmiljø som ikke tar henne alvorlig. I 1999, møter man igjen Florence og seriemorderen Larry Glassbrook. Han har sittet inne de siste tretti årene. Nå er han alvorlig syk på grunn av lungekreft, og har liten tid igjen. Det er blitt funnet fire barneskjeletter i nærheten av et barnehjem som er nedlagt. Florence møter Larry og han påstår at det ikke er hans ofre.
I 1969 blir man kjent med noen av barna og de ansatte som arbeiedet ved barnehjemmet, og hvordan Florence mistenker at det ikker helt er hva som det skal være der. Hva er det de skjuler? Og i 1999 blir det å finne ut hvem de døde barna er, og hva som har skjedd.
Harde dager
Underveis følges tidslinjene mellom tre kvinnelige perspektiver: Florence, Sally som er Larrys kone og Cassie, som er hans datter. Man får oppleve hvordan Sally og hennes to døtre blir utestengt i landsbyen Sabden etter det Larry har gjort, og handlingen har kanskje også et snev av hekseri i seg ...
Dette er en storbok på nesten seks hundre sider. De som har disiplin, vil nok ikke bruke lang tid på denne, da boka er svært lettlest og kapitlene er korte. Men jeg som leser litt her og der i flere bøker samtidig, trengte jeg mer tid på å fullføre denne, men jeg kjedet meg ikke. Bolton er fremdeles god på karakterbeskrivelser og landskapsskildringer. Syntes også at saken(e) var interessant. Likte spesielt godt at det var med litt hekseri som gjorde lesingen mer medrivende.
Til tross for en del spennende partier og karakterer å bli kjent med, ble midtpartiet noe smådrøyt og sto noe stille. I store bøker, som jeg foretrekker å lese, ble denne gang noe repeterende, så hadde ikke gjort noe om boka ble noe forkortet. Personlig likte jeg best å lese om tidslinjen fra 1969 fremfor 1999, spesielt om arbeidsmiljløet Florence befant seg i. Da hun prøver å overse hvordan mannlige kolleger er nedlatende overfor henne og som prøver å kjempe seg videre, selv om ting var som det var på den tiden. Hun tar ikke et nei for et nei, og liker å vise at de eventuelt tar feil hva de enn mener om henne.
Selv om jeg likte denne godt, likte jeg De utvalgte og Dødsdømt av henne, som er enkeltstående bøker. Men ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere bøker av henne. Hun skriver godt, og hun er et godt valg hvis man vil ha roligere og mer karakterdrevet krim.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Dette er en personlig historie om et ektepar som følger drømmen sin, og kjøper en vingård i Antibes i Sør-Frankrike. Vi følger dem fra de første planer og helt til de etter seks år bestemmer seg for å selge. Bak i boka får du mange fine matoppskrifter til retter som de serverte gjestene sine.
Interessant historie med masse tips for andre som drømmer om det samme.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.
En vakker og sår historie, uten dødpunkter.
Vi følger en kvinne som blir holdt i fangenskap av en mann. Mannen er pen, respektert, har jobb og familie. Og på fritiden dreper han kvinner. Men akkurat Rachel har han holdt i live. Etter at kona hans dør, må han flytte. Han tar med seg kvinnen, og introduserer henne til datteren sin som den stille leieboeren. Alt under streng kontroll. Underveis får vi tilbakeblikk fra kvinnens tidligere liv, datterens tanker, og en kvinne som etter hvert blir forelsket i mannen. Dette er en grusom historie! Men den er så intens at man blir dratt inn, og det er umulig å legge boka fra seg før siste side er lest.
Endelig en oppfølger til Mure-serien av Jenny Colgan! Igjen er vi på den idylliske lille øya utenfor Skottland, der været er hardt, men lokalsamfunnet inkluderende. Vi møter igjen Flora som er forlovet med advokaten Joel. Hotellet får sin første bryllups-booking. Læreren Lorna har et hemmelig forhold til legen Said. Her bør man ha lest de første bøkene for å henge med. Men det er en feelgood bok, med humor, hjertevarme og store følelser. Rørende!
Even gjør seg klar for NM i klatring, og russefeiring med vennene sine. Verden hans snus på hodet når han forelsker seg i Iben. Hun er noen år eldre, opptatt av filosofi og miljø, og Even synes hun er veldig fascinerende. Men hvorfor svarer hun ikke på meldingene hans? Og hvorfor blir det så rart når de møtes? Denne historien klarer virkelig å formidle følelsen av en altoppslukende ungdomsforelskelse. Men dette er ikke bare en fortelling om forelskelse.. Iben har en sjokkerende nyhet som vil endre Evens liv for alltid.
Mangler spenning og persongalleriet ble slitsomt stort, en skuffelse.
Akkurat så intens og malende at man suges inn i handlingen og tilbake i tid. Gode kritikker, vel fortjent.
Knallbra bok fra Anne Holt. Jeg leste at Hanne Wilhelmsen ble skapt for 30 år siden, og sannelig har hun blitt ganske sær med tiden. Denne gangen kom man litt tettere på og plottet holdt hele veien.
Rebecka Edgren Aldén var hittil et ukjent navn for meg, og noen ganger blir man belønnet når man tråkker i det ukjente.
I stedet for en vanlig etterforsker som enten sliter med alkoholinntak eller familieproblemer, ofte begge deler, blir man i denne boka kjent med sjøredderen Annika og hennes team. Hun er bekymret for en av kollegaene hennes, Gunnar, da han begynner å bli smågammel, og hun ser at han sliter noe med helsa. Derfor holder hun et ekstra øye til ham.
Søskenpar på seiltur
Underveis blir man også kjent med Joanna og Zack. De er søsken, eller egentlig halvsøsken. De to drar på seiltur sammen. Zack er den erfarne, og Joanna er med fordi hun ikke har vært mye ut av døra i det siste. Grunnen er at hun har opplevd en personlig tragedie som både er vanskelig å tilgi, og hun sliter med å komme seg videre. Hun har også mistet begge foreldrene sine. Derfor føler hun seg mye alene. Heldigvis har hun halvbroren Zack som hun alltid har hatt et godt forhold til. Er det noen mening bak denne søskenturen, eller er det bare for å komme seg bort en stund?
Mens handlingen tar seg god tid, skjer det også noen dødsfall og skjærgården blir ikke like idyllisk lenger. Det blir en travel tid for sjøredderen Annika.
Likte måten handlingen var bygget opp på
Selv om denne krimboka var hakket for forutsigbart for min del, gjorde det ikke noe, siden Rebecka Edgren Aldén skrev på en fengslende, sårbar og effektiv måte. Kapitlene er ganske korte og de fleste av karakterene var både spennende å lese om og noen lett å like. Likte spesielt godt å lese om Joanna som var svært mystisk og som tok seg god tid før hun gir et større innblikk i livet hennes. Syntes også det var interessant å lese om et godt søskenforhold.
Likte også godt å lese om skjærgårdskontrasten som gikk fra å være idyllisk, til noe mørkt og kanskje dystert. Forfatteren er god på å beskrive landskap, og følelsesregisteret hos karakterene. Det er nesten som om landskapet og karakterene smelter sammen av og til, gjenspeiler hverandre.
Svarte seil er ingen hardbarket eller actionpreget krim, så forvent ikke mye tempo, men til gjengjeld blir man godt kjent med karakterene, stedene de besøker og man får flust av mysterier og stemning. Det gjorde ikke at det ble for enkelt å se gjennom det hele, fordi Rebecka Edgren Aldén skriver med gnist. Det var nesten til å ta og føle på.
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
