Hm. Godt skrevet, spennende, godt plot og en meget uventet slutt (altså den helt siste siden). Og det var noe jeg også savnet en løsning på (dette med arven, hvorfor?). Men boka var så spennende at jeg leste den ut i løpet av 2-3 økter!
Det er tydelig at grooming (lærer - elev) er in i tiden å skrive om, dette er i alle fall den tredje (om ikke den fjerde?) boka jeg leser om dette temaet på ganske kort tid, både voksen krim og ungdomsbøker. Men det er et viktig og evig aktuelt tema - dessverre.
En god historie i fortid og nåtid, selv om jeg til tider synes deler av historien ble litt langtekkelig. Men absolutt verdt å lese.
Det er på Tåsen det skjer. I hvert fall i Elskeren av Helene Flood.
Etter en lunken leseopplevese når det gjelder Terapeuten i fjor av Helene Flood, hadde jeg likevel lyst til å lese hennes nyeste bok, Elskeren. Det var noe med konseptet som interesserte.
Hvorfor risikere å miste det man har?
Rikke Prytz har et liv som de fleste misunner. Hun har mann, barn og fint bosted. Hun har ikke eget hus, men bor i et rolig firemannsbolig i et pent strøk. Naboene går overens selv om de er svært forskjellige. Åsmund og Rikke, har vært sammen helt siden de var tenåringer og de har to barn sammen. Men hvorfor risikerer hun da å miste alt sammen med å være utro? Hun ligger med en av naboene, og da et mord skal ha skjedd i firemannsboligen, er Rikke redd for å bli avslørt for å ha vært utro, og redd for å bli innblandet i saken. Er det en av naboene som står bak mordet, eller er det noen utenfra?
Når det gjelder Elskeren så var det ikke mordsaken eller utroskap som var fengslende å lese om, men Rikke, familien hennes og naboene. Relasjonene og dynamikken i det hele. Veldig fascinerende lesing. De fleste av karakterene hadde sine egne særheter og var fengslende å lese om. Derfor var denne lettere å lese enn Terapeuten, og syntes også at hennes nyeste bok hadde mer innhold og aspekter. Det var mer å følge med på, og noen av partiene av boka var nesten som å se en Tv-serie. Man må lese noen sider til. Synes heller ikke at bøkene hennes er så nyskapende innen psykologisk thriller, eller er så nyskapende i det hele tatt som mange skal ha det til, men det er godt å se at flere norske forfattere kommer med mer fra den sjangeren, ikke bare oversatt litteratur hele tiden.
Småirriterende hovedkarakter
Det som irriterte mest med boka, var Rikke. Det er ikke alltid jeg liker hovedkarakterer i en bok, og jeg fikk ikke helt sansen for henne for ofte virker hun selvgod, og hun leker med det hun ikke burde bare fordi hun kan, og det er vanskelig å få medfølelse for henne. Hun blir litt mye av alt. Det virker ofte som om hun ikke enser det som skjer rundt henne.
Dette var artig og mørk lesing i motsetning til Terapeuten som jeg ikke brydde meg stort om. Lesingen gikk stort sett av seg selv, og man ble nesten like stresset som hovedkarakteren av å lese den.
Fra min blogg: I Bokhylla
I Firenze befinner det seg et brev skrevet av Pontius Pilatus for 2000 år siden. Forskeren som undersøkte pergamentet, blir drept, og brevet er sporløst forsvunnet. Bjørn Beltø får i oppdrag å finne det. Han aner ikke hva det stod i brevet, bare at innholdet kommer til å endre verdenshistorien. Judas og sølvpengene er involvert - mer vet ikke Beltø.
Som vanlig blir det et farlig oppdrag, og det skal vise seg å inneholde noe som har med Beltøs egen fortid å gjøre.
Spennende, interessant, og lærerik - som vanlig når Egelands antihelt får utfolde seg i fri dressur. Noe langdryg, og litt mye kvinnefantasier fra Beltøs side.
Rufsetufsa som svar til RandiA :
20:07, 2. juni 2021 Diskusjon: Rufsetufsa om Elskede barn av Romy Hausmann av Romy Hausmann
Det er en ærlig sak og tror kanskje det var meningen at den skulle være litt diffust. Jeg har lest mange lignende bøker, men likte denne for i denne fikk jeg connection til karakterene og brydde meg om dem. Syntes heller ikke det var altfor mange overdrivelser.En av de bedre thrillerne jeg har lest i det siste. Noe som var godt for har lest mange dårlige oppgjennom årene. =)
En bok som jeg leste i fjor, men som jeg ikke rakk å skrive om. Egentlig gjør det ikke noe, da det ikke er en bok det er så mye å skrive om ...
Dette er en av bøkene jeg har kommet over i en dagligvarebutikk, og noen ganger vil man ha lett underholdning uten å kreve noe mer. Avslappende lesing, som jeg kaller det. Ikke noe galt i det, bare man leser.
Navnforvirring
Der hun lå, er om Molly Anderson. På baksideteksten står det at hun heter Molly Anderson, men i innholdet heter hun Sanderson. Har sjekket noen amerikanske pressesider og blogger om bøker. I noen omtales hun som Sanderson, men de fleste som Anderson, så jeg satser på at hun heter Molly Anderson. Hun er journalist for lokalavisen, hvor hun skriver om små saker, og hun har mann og barn. Etter å ha slitt med tung depresjon etter å ha mistet et barn, kommer Molly sakte, men sikkert tilbake inn i vanlig hverdag og rutiner igjen. Mannen blir bekymret for henne da en rystene sak skjer i det lille stedet de har flyttet til Ridgedale, New Jersey, og Molly får ta for seg nyhetssaken. En nyfødt er blitt funnet død ved universitetsområdet. Har universitetet noe med saken å gjøre, og er Molly i stand til å jobbe med en slik sak, med tanke på at hun har mistet et barn selv?
En familie med mye motgang
Dette er en psykologisk thriller blandet med noe familiedrama. Det har ikke alltid vært lett for Molly og familien hennes, med tanke på barnet hun mistet. Men de har en datter og forsøker å være en vanlig familie til tross for den tunge perioden de har vært gjennom. I lengden var denne boka noe slitsom for det virket som om Molly tar all plassen og man får så vidt bli kjent med de andre karakterene. Skjønner jo at Molly har vært gjennom en tung tid, og at det tar tid å bli vanlig igjen når noe traumatisk har skjedd, men det blir vel mye Molly. Synes at de andre i familien hennes og andre karakterer kunne ha fått litt mer tid og plass, de også. Dermed ble denne boka noe ensformig for min del.
McCreight skal ha ros for å beskrive sorg og tap på en troverdig måte, men denne boka kunne ha trengt mer utvikling og flere avsporinger for å bli mer interessant. Dette ble for ensporet til thriller å være.
Fra min blogg: I Bokhylla
Woah! Lotte, Jens og datteren Poppy lever et tilsynelatende perfekt liv hvor alt dokumenteres på instagram. Alt. Men er alt virkelig så rosenrødt som det ser ut?
Dette er Kristine Getz' krimdebut og den er meget solid etter min mening! Jeg ble lurt flere ganger underveis og plottet er dessverre aktuelt og grusomt - anbefales så absolutt for den som liker krim!
Handlingen foregår i et fiktivt europeisk land, før mobiltelefon, men etter industri og moderne biler. Personenes navn, indikerer mellom-eller øst-Europa.
Tjeneren er Krystof, som er selvutslettende, uten hang til egen vinning og ambisjoner; den perfekte ansatte på et kongelig slott. Av de tre kongsdøtrene, er det den yngste, Florentina, som er Krystofs favoritt. Da hun var jentunge lekte de sammen, men nå er hun tenåring, og forholdet har forandret seg. Etter et avisoppslag, går Florentina helt i kjelleren, og Krystof tar mot til seg for å prøve å ordne opp. Han har dessuten et pressmiddel mot makteliten etter forbrytelsen han ble vitne til på slottet. Konsekvensene alt dette får for Krystof, er han ikke forberedt på.
Synes bok er litt vanskelig å plassere. Kan i utgangspunktet virke som en dystopi/fantasy, men den utvikler seg til noe annet. Første halvpart er ganske treg, men den tar seg noe opp. Synes likevel den har noe uforløst over seg.
Jeg prøver hardt å få tak i sinnet, men raseriet fordamper, blir en dråpe i fortvilelsens hav.
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hanne Midtsund som svar til Ajiniakra :
08:21, 1. juni 2021 Diskusjon: Dystopisk lesesirkel på Bokelskere.no
Har lånt «Fordi overlevelse ikke er nok» i bookbites nå! Er dere andre i gang?
Hanne Midtsund som svar til Monica Carlsen :
02:24, 1. juni 2021 Diskusjon: Ajiniakra om Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami av Hiromi Kawakami
Karin Berg siterer Sjalusimannen og andre fortellinger av Jo Nesbø
17:08, 31. mai 2021 Ingen har det som favoritt.
Odd Rimmen betraktet det umake paret, hun lys og lett med sol i blikket, han mørk og tung som et lavtrykk.
Sterk og til tider medrivende roman om homofil kjærlighet i et kosovo som er i ferd med å gå til krig. Hovedpersonen er albaner, gift og venter barn mens mannen han møter er serber.
Godt språk som til tider er meget vakkert, noe som passer fint til det mye vonde som skjer her.
Romanen er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i år og anbefales sterkt av meg.
Les gjerne hele omtalen her.
Sist sett
