Den vanskeligste delen med å dele interesse for litteratur med andre, er å skrive om en bok man ikke liker. Det er noe jeg aldri blir vant til, uansett hvor mange ganger jeg gjør det.
Paradis er en krimdebut som ble utgitt i fjor, og ser den har fått mye skryt. Jeg ville lese den fordi jeg synes at det er interessant å bli kjent med nye forfatterskap og det var aspekter av boka som virket spennende. Men dessverre gikk jeg ikke helt overens med fortellerstemmen, og dermed ble det en noe tungtrødd leseopplevelse.
En heslig sak
Krimdebuten er om en noe spesiell sak. To eldre menn er funnet døde, og det ser ut som noen har stappet i dem hundeavføring. Førstebetjent Jonas Bø, vil ha med Petra Hassel i denne saken siden hun er psykolog og profilerer. Petra sliter en del privat. Hun og mannen prøver å finne tonen, men hun har fremdeles sine utroskapsmistenksomheter rettet mot ham. Samtidig som hun samarbeider med politiet, opplever hun en del creepy ting. Er det noen som holder øye med henne, og har det noe med saken hun jobber med å gjøre? Burde hun trekke seg fra jobben med politiet?
Denne boka er veldig mye om Petra. På en måte er det relevant, men likevel savnet jeg mer jobbprat og etterforskning, fordi det blir vel mye om Petra og hennes familie. Det blir for mye om familiedrama og følelser, i stedet for spenning. Syntes også at saken ble for lett å gjette seg frem til. Derfor ble boka noe tungtrødd i stedet for spennende og engasjerende. Hadde nok likt handlingen bedre hvis den var formulert annerledes.
Kanskje ikke en krim for alle
Med dette påstår jeg ikke at det er en dårlig bok. Jeg foretrekker mer hardbarket krim, så det var nok ikke min type krim dette. En noe kort anmeldelse denne gang, men har ikke mer å tilføye. Ikke annet enn at Paradis var litt for tam til å være krim.
Det siste jeg vil si er at forfatteren er rammet av ME, og at hun har klart å skrive en bok, er imponerende.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Liv Forlag, mot en ærlig anmeldelse)
Jannike var gift med Stefan, og de hadde to barn sammen. Hun jobbet som bibliotekar, og var gjennomsnittlig lykkelig. Sakte men sikkert, endret samfunnet seg. Innsynet fikk mer og mer innflytelse. Det skulle ikke finnes hemmeligheter; alt skulle være åpent og ærlig. Anonym hets ble forbudt, og staten fikk innsyn i alt. Jannike var positiv til dette, og fikk etterhvert jobb i Innsynet.
Så gikk det galt, og hun måtte flykte til Sverige. I de svenske skoger er det mange nordmenn i eksil, og de lever av bær og villsvinjakt. Hvordan kunne det gå så galt når alt man ville var å få fram sannheten?
Boka inngår i serien basert på De ti bud. Her tar forfatteren for seg det åttende: «Du skal ikke tale usant om din neste».
Lettlest, og aktuell, selv om det hele er satt på spissen. Hadde hele tiden boka til Orwell, «1984», i bakholdet.
Denne boka hadde alt jeg ønsket. Godt språk, en følsom handling og gode beskrivelser av stemninger og personer.
Søstrene Mickey og Kacey vokser opp hos mormoren etter morens død. Det er ingen enkel tilværelse, og Mickey må tidlig ta ansvar for lillesøsteren. Selv om de er fysisk like, er de to vidt forskjellige personligheter. Kacey havner alltid i trøbbel, mens Mickey er pliktoppfyllende og smart. Kacey starter sin kriminelle løpebane i tenårene, og ender opp som hardbarket narkoman. Mickey blir politi og alenemor til Thomas. Etterhvert brytes kontakten mellom søstrene, og Mickey frykter hver dag på jobben. Marerittet er å finne søsteren død, og nå har hun vært forsvunnet i godt over 1 måned.
Medrivende krim som veksler mellom fortid og nåtid.
Veldig usikker på hvem denne er beregnet på - temaet er alvorlig, men handlingen og språket veldig enkelt. Vet ikke om den passer for de svakere leserne på ungdomsskolen, hadde vært interessant å høre om noen har erfaring med serien. I mitt bibliotek er den flyttet fra U (mellomtrinnet) til Ung (ungdomsskolen og tildels vgs) pga tema.
Bare slapp av! Her må det foreligge en misforståelse. «Og bakom synger skogene» er første bind i en trilogi. De to følgende bindene heter «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Første bind som er på ca. 250 sider (Bokklubbutgaven fra 1973), er nok den som er foreslått her. Flere av de andre foreslåtte bøkene ( Johan Borgens «Lillelord» og Johan Falkbergets «An-Magritt») er også første bind av en serie.
Forfatter Hege Woxen har i denne boken gjendiktet 42 dikt av de over 400 diktene Sylvia Plath skrev i løpet av sitt korte liv. Diktene er hentet fra de ulike fasene av Plaths forfatterskap og viser oss bredden i poesien hennes. Sånn sett må denne boken være et helt ypperlig sted å begynne om man har ønske om å stifte bekjentskap med Plaths forfatterskap. Fødsel og død er aldri langt unna hverandre i disse diktene og selv de som handler om naturen skimtes hennes plagede sinn gjennom.
Les gjerne hele omtalen min her.
Samia bor med mamma og det har alltid vært bare de to, mamma dro nemlig til en fertilitetsklinikk i Danmark for 16 år siden og ble inseminert.
Mamma er avhengig av Samia og lever kun for henne, så mye at jeg kjente jeg ble dårlig av å lese om det. Samia får ikke ha nøkkel til leiligheten og mamma sender meldinger til henne når hun er på skolen og får sammenbrudd om Samia ikke svarer.
Samia begynner på videregående og vennen Kristoffer, som hun har kjent nesten hele sitt liv, begynner på en annen skole. Hun treffer Jenny og Maya og de og blir plutselig med i en jenteflokk. Hun som alltid var den usynlige på ungdomsskolen. Og hvorfor er Sindre, han som er minst like kjekk som Brooklyn Becham, interessert i henne!? Og hva er det med Kristoffer som egentlig er en nerd som bare tegner og ser på Game of Thrones iført kostyme?
Som sagt gjorde forholdet mellom Samia og mamma vondt å lese om, men ting utvikler seg i boken og jeg kan vel få røpe at det går bedre mot slutten. Handler også om å stå opp for seg selv og sette sine egne grenser. For ungdomsskolen.
Ofte leser jeg ungdomsbøker for å oppdatere meg hva som blir utgitt av bøker i forksjellige målgrupper. Har et noe anstrengt forhold til ungdomsbøker da de ofte har en tendens til å inneholde typiske romanseoppskrift. Det gjelder også denne, men heldigvis er det ikke en altfor stor dose av det.
Det er ikke det at jeg har noe i mot romanse i bøker, men synes ofte at den delen, blir gjentatt mange ganger, spesielt i ungdomsbøker. Det typiske er jo instalove. Når to mennesker så vidt har truffet hverandre, og det oppstår følelser med en gang. Den andre varianten er om man skal innrømme til personen det gjelder om man er forelsket eller ikke. Det er litt trøttende å lese om. Det er en liten dose instalove i Dødens spill, men heldigvis er det andre ting som tar mest plass i boka.
Dystert lesestoff
Dødens spill er alt annet enn oppmuntrende lesestoff. Den er noe dyster med tanke på målgruppa. Den er om død, sorg og hvordan leve videre med sorgen. Noe som kan være tungt, spesielt for en tenåring. Rebekka får en tung sommer. Hun er nettopp ferdig med ungdomsskolen, og sommeren er knapt i gang da faren hennes dør i en grusom ulykke. Etter den tid går det ikke bra med mor og datter forholdet, siden de takler sorg på hver sin måte. De vet heller ikke hva de skal gjøre med Låven. Et verksted for vanskeligstilte ungdommer som har falt utenfor skolesystemet. Faren hennes var en type som ville redde alle ved å gi dem en sjanse.
Inne på kontoret til faren finner Rebekka et Ouijabrett, også kalt åndebrett. Et brett folk bruker i håp om å få kontakt med de døde. Man skal aldri bruke det alene og man kan risikere å åpne dør til onde krefter. Hvorfor hadde faren hennes et slikt brett, og var farens død en ulykke i det hele tatt? Sammen med to andre prøver hun brettet, kanskje i håp om å få kontakt med faren sin, men burde de ha gjort det? For etter bruk av dette brettet, opplever Rebekka fullstendig kaos rundt seg hele tiden, og hun blir ikke fanget i bare et mysterie, men flere. Selv er hun besatt over å vite om farens død var en ulykke eller ikke. Vil hun komme til fornuft?
Dødens spill er første bok i en trilogi. Den siste boka Mørkets tjener ble utgitt tidligere i år. Jeg har ikke lest de to andre bøkene, men de skal jeg selvfølgelig få med meg, for dette falt i smak. Spesielt Elvedals fortellerstemme som er både tøff og komisk. Jeg liker at hun fletter inn litt komiske ting i alt det mørke som skjer. Kapitlene er korte og fengslende, og det er spennende å lese om Rebekkas forhold til moren sin og forholdet til søskenbarnet Iselin. De to sistnevnte er svært forskjellige og underholdende å lese om.
Det morsomme er at handlingen er lagt til i Hommelvik. Det er befriende å lese en ungdomsbok som ikke er lagt til i Oslo. For har ikke lest altfor mange bøker, hverken for ungdom eller voksne som foregår i Trøndelag. Hadde aldri forventet paranormal grøss på trøndersk jord, men bedre sent enn aldri. Det varmer mitt horror hjerte, hvis jeg har et hjerte, da. Vent litt, jeg må nesten sjekke ...
Forutsigbart, men underholdene også for oss voksne
Det meste av handlingen, både grøsserdelen og den romantiske delen blir noe forutsigbart for oss voksne, men denne gangen gjorde det ikke noe, da boka er full av sarkasme, og Rebekkas bortforklaringer når hun skal gjøre noe, er veldig gode. Synes at Elvedal beskriver ungdom veldig bra.
Personlig savnet jeg mer grøss, for det var ikke voldsomt mye av det, men de få grøsserscenene som dukket opp, var gode og bidro med sitt uten at det føltes malplassert, og det var lett å leve seg inn i handlingen.
En gøyal og morbid paranormal grøsser, med et modent språk og underholdende øyeblikk. Fin balanse av humor og mørkets krefter.Produksjonsselskapet Monster har kjøpt rettighetene til trilogien, og vedder hodet mitt på at Tv-serien blir spilt inn i Oslo, for det hadde jo vært typisk ...
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Likte deler av denne veldig godt, men samtidig ble det for gjennomskuelig hvem som ikke var morderen for å si det sånn. Likte nok hans første bok hakket bedre, selv om denne også var god på sin måte.
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Sist sett
