Bokelskere.no

Apropos julelesing, - jeg har akkurat funnet frem denne som jeg fikk for noen år siden. Det er en fin liten boks med fire små hefter i, og hver av dem inneholder en vakker julefortelling av Selma Lagerlöf. Nå har jeg lest én, "En julegjest", som brakte meg rett inn i de värmlandske skoger og Gösta Berlings verden, - en nydelig historie! Og nå har jeg tenkt å lese ett hefte hver søndag frem til jul, - anbefales!

Gaza trakk de også seg ut av. Hva ble resultatet?

Tror ikke palestinerne lar jødene leve som likeverdfige borgere. Det er bare å se på jødene som ble fordrevet fra arabiske land. De var flere enn Palestina-araberne som ble fordrevet. Israel har et land på mindre enn 0,2 av dem arabiske verden. Vil ikke kalle dette stjålet land. Det er også omstridt hvordan palestinerne ble fordrevet i 1947-1948.

Dette har jeg diskutert før her inne. Har du lest det? Det er ikke bare Miff og jeg som mener at Odd Karsten Tveit er pro palestinsk. Han formidler mange halv-sannheter for å demonisere jødene. Hvis man vil ha troverdig informasjon bør man lese bøkene til Benny Morris og Bernhard Lewis. Begge er historikere. Grunnen til at jeg ikke har lest bøkene til Odd Karsten Tveit er at jeg så mye annet å lese.

Israel er ikke imot å tilby palestinerne en stat hvis det hadde ført til fred. Det har de gjort fem ganger, men palestinerne har sagt nei hver gang. Mulig palestinerne ikke ble spurt i 1947. Grunnen til at de har sagt nei er at de ikke vil være nabo til en jødisk stat. Det er det som er kjernen i konflikten. Israel har også krav på Judea og Samaria etter folkeretten som ble vedtatt i San Remo i 1919 og stadfestet av Folkeforbundet i 1922 i paragrafene 5 og 11. Britene fikk denne ideen i Balfour-erklæringene i 1917. Araberne fikk like etterpå 77% av området som var tiltenkt jødene. Så palestinerne har allerede fått en stat. Det er også lovlig å okkupere i en forsvarskrig. Det var det som skjedde i 1967, men mange mener at jødene ikke okkuperer Judea og samaria. Dette området har de like mye krav på som Norge har over Svalbard da dette også ble vedtatt i San Remo. Kanskje mer. I Paris i 1919 ble områdene fordelt til jødene og palestinerne etter rettferdighetskriterier. Der fikk alle kom med sine ønsker.

Jeg har ikke noen mål om antall bøker for desember, men jeg har 2-3 bøker jeg må bli ferdig med for å komme i mål med leseutfordringen min for i år. Utfordringen min er The 52 Book Club Reading Challenge, som gir en fin mulighet til å få lest variert. En av bøkene (eller hefte) jeg skal lese nå i desember, handler om jul. Det er Herborg Kråkevik sin årlige utgivelse, Juleroser. Det gleder jeg meg alltid til :) Boka er fin å lese litt i nå og da gjennom desember. Sånn ellers så er jeg godt fornøyd med leseåret 2023, jeg har lest 54 bøker så langt. "Målet" er å ligge på et sted mellom 40 og 60. Jeg har i perioder følt at jeg har lest for lite, men når jeg nå ser summen av hva jeg har lest så er jeg veldig fornøyd! Ønsker alle en riktig fin første helg i advent :)

Nå har jeg lest omtalen din. Har du lest miff sin?

Jeg er uenig i en del som hevdes i boka.

Skråstilt tekst

Hei Ajiniakra. Det er ikke mulig å komme inn i hovedtråden for lesesirkelen.

Har ikke lest den, men jeg har den.

Er det den nyeste boka av Tveit du mener? En anmeldelse av boka finnes på miff.no. Bare søk på Odd Karsten Tveit. Har bare en iPad for tiden så får ikke til å linke til den.

1) Locked-room mystery
2) Bibliosmia: A smelly book
3) More than 40 chapters
4) Lowercase letters on the spine
5) Magical Realism
6) Women in STEM
7) At least four different POV
8) Features the ocean
9) A character-driven novel
10) Told in non-chronological order
11) Title starting with the letter “K”
12) Title starting with the letter “L”
13) An academic thriller
14) A grieving character
15) Part of a duology
16) An omniscient narrator
17) Nominated for The Booker Prize
18) An apostrophe in the title
19) A buddy read
20) A revenge story
21) Written by a ghostwriter
22) A plot similar to another book
23) The other book with the similar plot
24) A cover without people on it
25) An author “everyone” has read except you
26) Hybrid genre
27) By a neurodivergent author
28) A yellow spine
29) Published in a Year of the Dragon
30) Picked without reading the blurb
31) Includes a personal phobia
32) Timeframe spans a week or less
33) An abrupt ending
34) Set in a landlocked country
35) Title matches lyrics from a song
36) Has futuristic technology
37) Palindrome on the cover
38) Published by Hachette
39) Non-fiction recommended by a friend
40) Set during a holiday you don’t celebrate
41) A sticker on the cover
42) Author debut in second half of 2024
43) About finding identity
44) Includes a wedding
45) Chapter headings have dates
46) Featuring Indigenous culture
47) Self-insert by an author
48) The word “secret” in the title
49) Set in a city starting with the letter “M”
50) A musical instrument on the cover
51) Related to the word “Wild”
52) Published in 2024

Kate Morton er kanskje ikke en produktiv forfatter, men noen ganger er bøkene hennes verdt ventetiden.

Morton sine bøker inneholder ofte mysterier som varer over lengre tid, fortid som møter nåtid og har en del hemmeligheter på lur. Handlingene hennes kan virke noe gammeldagse, men det er det som er sjarmen. Bøkene hennes kan virke som kvinneromaner. På en måte er de det, men samtidig ikke.

En forferdelig familietragedie
I Hjemkomst blir man kjent med Jess Turner som i de siste tjue årene har bodd i London og jobber som journalist. En dag får hun en telefon om at bestemoren hennes Nora, er skadet og innlagt på sykehus. Selv om Nora er i Sydney, ser Jess på henne som en slags mor siden det er hun som har oppdratt henne, og tatt seg av henne mest i Darling House. Derfor reiser Jess hele veien til Sydney. Bestemoren hennes skal ha skadet seg mens hun var på vei til loftet, hvor hun aldri pleier å være. Og når Jess ankommer Darling House, finner hun en true crime bok bestemoren hennes nylig har lest i. True crime, altså krimhistorie fra virkeligheten, boka er om familien Turner som rystet et helt samfunn i 1959. Moren i boka og hennes tre barn ble funnet døde utendørs på julaften, og det fjerde barnet (et spedbarn) var forsvunnet. Hva har skjedd, og hvorfor leste bestemoren hennes om denne saken? Er det noe Nora ikke har fortalt Jesse?

Handlingen vandrer fra 1959 og 2018, og hopper mye i tid mellom disse årene da man blir kjent med Noras bakgrunn, Pollys bakgrunn, (som er moren til Jess), og Jess selv. Derfor er boka på godt over seks hundre sider. Morton tar seg tid til å bygge opp familiesagaen oppgjennom årene, slik at man blir godt kjent med både tiden som alltid er i bevegelse, karakterene og omgivelsene. Og ikke minst; relasjonenene og familiehistorien. På den måten skjønner jeg godt hvorfor denne boka ble noe i stor, for Morton ville nok gi det hele tid og godgjøre seg til man kanskje blir klokere på det hele. Selv om størrelsen på boka kan virke skremmende for noen, kan jeg forsikre om at Hjemkomst var veldig lettlest og fonten er noe stor.

Lang historie med mange detaljer
Selv om jeg foretrekker store bøker fremfor de smale, for synes det er lettere å komme inn i handlingen i de store bøkene, kunne denne godt ha vært forminsket uten at det ville gjøre noen forskjell. Både jeg og Morton har sansen for detaljer, men her kan man blant annet forvente seg fem-seks sider om en knust tekopp, så ikke rart at det fort blir mange sider, da. Det er også en del partier som egentlig ikke har like stor betydning, og da ble det noe seigt.

Synes heller ikke at slutten, var spesielt sjokkerende. Likevel likte jeg historien til tross for dysterheten, og setter pris på hva Morton forsøkte å gjøre med denne boka, for ofte glimtet Hjemkomst til uten å skinne helt. På coveret sier Publishers Weekly: "Mortons beste til nå.". Noe jeg er helt uenig i. En svunnen tid er fremdeles hennes beste, og Hjemkomst var et hederlig forsøk.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse