Bokelskere.no

Tusen takk, det samme til deg :) Lykke til med lesing etter alfabetet!

Denne helgen har jeg lest Gjestelisten, av Lucy Foley. Blir nok ferdig i kveld. Det er en bok jeg har hørt mye om, via grupper og leselister på Goodreads. Boken har et interessant utgangspunkt, med mange karakterer - et bra utgangspunkt for en thriller/krim. Språket er litt for lett, men en fin avveksling.

Som 'langlesing' har jeg Kaptein Corellis mandolin, av Louis De Bernières. Det er en veldig fornøyelig og interessant roman, og også en 1001-klassiker. Noen har muligens sett filmen? Boka handler om starten på den 2. verdenskrig/invasjon på øya Kefallinia.

Håper alle har hatt en fin lesehelg!

Har ofte sett at avslutningene blir helt annerledes enn det det var i bøkene. Det er sjeldent at tv-serier og filmer gjør det helt likt som boka.

I de siste årene har jeg likt Tove Braathens nøtkerne og rolige fortellerstemme i romanene sine. I fjor ga hun ut Marka, og kan ikke si at jeg er like begeistret.

Grunnen er at denne ble vel noe tørr sammlingenet med tidligere romaner jeg har lest av henne: Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Syntes ikke Marka hadde den samme gnisten og karakterene ble noe gjennomsiktige denne gang.

Menneskets forhold til naturen
Naturen er nok de fleste har et forhold til, enten positivt eller negativt. Noen synes at det er avslappende, og noen frykter det. Raymond er en mann som har bodd i skogen lenge og forlater den kun når han skal handle. Han bor for seg selv og sine egne tanker.

Leon er en ung gutt som bor sammen med en mor som forsømmer sine plikter på grunn av angst, og sikkert også andre ting som ikke ble nevnt. Det er han som handler mat, lager mat og prøver å holde ting i orden. Ofte får de besøk av de fra bydelen som de kaller det, som holder dem under oppsyn. På en skoletur i skogen, blir Leon oppmerksom på en gammel hytte som han blir fascinert av, og han får et slags dragsug som alltid fører ham tilbake dit. Han leker at det er hans skjulested, hans fristed.

Også har man Halldis som drar til hytta etter farens død. Hun tar med seg samboeren sin dit. Selv om de har vært sammen en stund, føles det ut som om hun er sammen med en fremmed. Oppveksten hennes har vært alt annet enn enkelt.

Vil disse tre menneskene krysse hverandres stier i skogen, og har de noe til felles i det hele tatt?

Lite troverdig denne gang
Som i de andre bøkene hennes, har også denne boka en slags driv, og jeg likte beskrivelsene hennes av naturen. Hun er også god på å beskrive vanskelige situasjoner. Men denne gang ble jeg ikke dessverre like bergtatt som de andre bøkene jeg har lest av henne. Det føltes som om noe manglet, men vet ikke hva, og enkelte partier, ble kanskje noe barnslig og ikke helt troverdig.

Selv om denne boka ikke traff meg helt, vil jeg lese mer av Braathen, for bøkene hennes bringer med seg en slags ro som jeg liker, og er spent på hva hun kommer til å skrive om neste gang.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Med undertittelen «En ny historie om vikingene. Fra Skandinavia til Silkeveien» og et utsøkt omslag, var dette en svært forlokkende bok. Forfatteren er bio-arkeolog, og i begynnelsen nærmer hun seg vikingtiden mer ut fra arkeologiske funn enn fra de skriftlige beretningene som finnes, og det opplevde jeg som nytt og veldig interessant. Hun starter i England hvor det er gjort mange nye og viktige funn, og hun tar i bruk resultatene av det de aller siste naturvitenskapelige teknikkene forteller oss om funnene. Dette gir nye opplysninger om både de gjenstander og de menneskelige levninger som er funnet der, - veldig spennende!

Disse opplysningene førte henne østover, og jeg ble med, men så må jeg bare innrømme at det etter hvert ikke ble like interessant for meg. Jeg må ta det på egen kappe at jeg ikke helt klarer å holde styr på alle de vanskelige navnene i øst, - både på steder og mennesker. Men en annen ting var at hun nå i stor grad forlot arkeologien og baserte seg på beretninger, og fordi jeg nettopp var så fascinert av den arkeologiske vinklingen, ergret dette meg litt. Språket var også litt tungt med lange setninger, og når innholdet da var litt komplisert og jeg ikke alltid fulgte henne helt i hva hun ville vise, ble det litt langdrygt for meg. Men interessant nok, jeg ser i en annen omtale her inne at det er en som mener det stikk motsatte, - at hun brukte for lang tid til å komme til poenget!

Og poenget tror jeg må være at vi ikke må se på vikingsamfunnet som et avsondret og lukket samfunn i Skandinavia og vestover, men at det var et samfunn sterkt preget av migrasjon, handel og kulturutveksling østover.

Da har jeg fått boken i hus :) Ser fram til å starte på den etterhvert.

Grunnen til at tidsperspektivet på 125 år er valgt her, er for å feire jubileet til The New York Times Book Rewiew. Den spalten ble opprettet for 125 år siden. Kanskje ikke noe som vi her må legge vekt på?

De siste nettene har jeg blitt underholdt av Jan Kjærstads nyeste bok, En tid for å leve. Det er ingen komedie, og ikke spesielt festlig, men underholdning kan være så mangt.

Handlingen foregår i 2019, akkurat ett år før nedstegningen. Den tiden man var mer vant til et normalt liv. Teaterstykket Hedda Gabler har premiere og man blir kjent med en del av folka som skal se det, og man kommer inn i hodet på noen av skuespillerne. Det er ikke helt sikkert, men av en eller annen grunn, føles det som om noe forferdelig skal skje, eller er det bare innbilning?

Mangfold i salen
Har sansen for mangfoldet i salen. Det er klasseforskjeller, aldersforskjeller og ikke alle har en like stor interesse for Henrik Ibsen. I teatersalen er det en lærer, en influenser, en datter som er bekymret for faren sin, en nyforelsket gutt som sitter med jenta han ønsker seg og mange flere. Likte best å lese om skuespilleren Hedda Christine Foss. Det er lett å tro at skuespillere er selvopptatt, og det var morsomt å lese fra et perspektiv av noen som synes selv de er pen og som er redd for å bli glemt. Syntes også at Kjærstad beskriver Stalker-Stine på en morsom måte. Influenseren som lager videoer og skriver om filmer. Synes at han beskriver influensere svært treffende.

Fine karakterbeskrivelser
Syntes de fleste var fengslende å lese om. Likte også måten Kjærstad delte opp perspektivene på uten å miste flyten i det hele. Jeg var hele tiden nysgjerrig på fortsettelsen, for mange av karakterene hadde sitt å stri med, samt hemmelige ønsker. Han beskriver det hverdagslige livet veldig godt. Man kjente at det bygges opp en slags intensitet

En tid for å leve er en leken roman som inneholder både alvor og humor. Karakterene var for meg svært levende og det føltes nesten som å sitte i salen sammen med dem. Denne boka var en av de jeg var mest nysgjerrig på da den kom ut i fjorhøst. Dessverre kom andre bøker i veien, men edre sent enn aldri. Det er også skremmende å anmelde en bok av noen som har utgitt bøker lenge før min tid. En som har vært i bransjen lenge.

Hadde forventet meg en tørr roman av en eller annen grunn, men denne var alt annet enn det.

Fra min blogg: I Bokhylla

Den siste boka om OXEN kan du lese/høre her, riktignok på svensk. Bookbeat kan du prøve 2 uker gratis.

Jeg vil foreslå (i tilfeldig rekkefølge) :

Americanah - Chimamanda Ngozi Adichie
1Q84 - Haruki Murakami
Sommerboken - Tove Jansson
Fluenes herre - William Golding
Anne fra Bjørkely - Lucy Maud Montgomery
Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug
Du er så lys - Tore Renberg
La meg synge deg stille sanger - Linda Olsson
Morgen i Jenin - Susan Abulhawa
Åndenes hus - Isabel Allende
Merkelig vær i Tokyo - Hiromi Kawakami
Vita brevis - Josten Gaarder
Animal farm - George Orwell
Den lille prinsen - Antoine de Saint-Exupéry
Pinnsvinets eleganse - Muriel Barberry

Ikke der heller. Tror jeg kjøper den som ebok. Er det ingen som vet hva det er? Har hørt det, men glemt det.

Ser ut som den kun er tilgjengelig som ebok. Hva er ebok? Vil gjerne ha den som en vanlig bok.

Noen som vet hvor man får kjøpt eller vil selge "Brevvekslingen mellom Abelard og Heloise" i Thorleif Dahls kulturbibliotek?

På forhånd takk!

I 2019 debuterte Espen Skjerven som krimforfatter med et brak. To år senere dukket oppfølgeren Blod er tykkere enn vann opp. Etter den tid har han også skiftet forlag, men var det med det samme braket?

Blod er tykkere enn vann er andre bok om Tom Grayston. Tør å påstå at bøkene kan fint kan leses frittstående. Forrige sak blir så vidt nevnt i oppfølgeren, men bare sånn i forbifarten. Man blir godt kjent med Tom Grayston og hans bakgrunn, så det er ikke noe problem. Denne gangen er det en ny sak som det ofte er i krimbøker.

Denne gang er det om norsk barnevern og som kjent er det en betent sak, for norsk barnevern har fått mye kritikk utenfor våre grenser. Noe Skjerven prøver å gjenskape i hans nyeste bok. Han er tingrettsdommer og har jobbet mye med barnevernsaker selv. Han er en mann som vet mye om det han skriver om.

En lite snakkesalig mistenkt
I den nyeste boka om Tom Grayston, får Tom ekstra mye å tenke på. Han har fått jobbtilbud hos Kripos, men er usikker på om han skal takke ja eller nei. Han ser ikke barna sine så ofte han ønsker fordi han er travel på jobb og de bor ikke sammen. Denne gang må han og hans gode makker Dagny Stokka bryne seg på et åsted, som blir en komplisert sak enn først antatt, da de ankommer en gård. På gården er det et eldre ktepar som er funnet døde i sitt eget soverom. Sammen har de sønnen Paul og de er fosterforeldre for Bashir og noen andre. Bashir er den eneste som ikke er på gården da etterforskerne ankommer stedet. Det gjør ham til en mistenkt, samt på grunn av andre ting. Problemet er bare at han vil ikke snakke.

Det gir Tom og Dagny ekstra mye arbeid, og gjennom visse undersøkelsler, finner de ut at åstedet er dypere enn ved første øyekast. Desto mer de graver etter ledetråder, finner de ut at gården som granskes, har båret på mange, mørke hemmeligheter. Er en gård bare en gård?

Det er stor forskjell på bøkene Slakt og Blod er tykkere enn vann. Slakt føltes mer amerikanisert på grunn av grusomheter og at den var svært dyster, og Blod er tykkere enn vann er mer realitetskrim som skjer utenfor typiske storbyer. Sånn sett virket det som to helt forskjellige bøker, noe som er meningen også. Skjønner jo at forfattere ikke vil gjenta seg selv ved å etterlige tidligere utgitte bøker.

En roligere, men dypere oppfølger
Innrømmer at Slakt hadde mer spenning og forventning underveis man leste. Blod er tykkere enn vann er noen hakk roligere. Den er mer karakterdrevet og tar for seg mange interessante temaer som dukker opp underveis i etterforskningen. Boka inneholder noe dyreplageri for å advare om det, for det er vanskelig å lese om for oss dyrevenner, men heldigvis er det ikke mye av det. Syntes også det var engasjerende å lese om kulturkræsj og tilpasning. Kunne ha tenkt meg å lese mer om Bashirs forhold til hans biologiske far, Jamal, men skjønner at alt ikke får like mye plass, da krimbøker ofte er begrenset.

Bortsett fra at avslutningen er noe lik hans forrige bok og en noe treg start, er det verdt leseprosessen. For Blod er tykker enn vann, er en stødig og mer enn god nok oppfølger. Er egentlig ikke så hard på skrivefeil, men det er noen delte avnsitt midt i noen setninger her og der som kunne ha vært rettet opp, men vet hvor lett det er med skriveleifer. Det kan skje alle og det ødela heller ikke flyten.

Det er også morsomt å følge forfatterskapet til noen helt fra begynnelsen av. Ja, uten å virke stalkeraktig, da ... For ofte leser man bøker av forfattere som har utgitt flere bøker uten å ha lest alle. Så det er interessant å følge diverse forfatterskap helt fra begynnelsen av til en forandring, og følge med på utviklingen. Er sikker på at Tom Grayston vender tilbake, og kommer nok ikke til å se på hundefor på samme måte igjen ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Du klikker på linken og kopierer hele https .

Her er linken i sin helhet. https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/search?q=is-slottet

Denne uka har jeg handlet pocketbøker på tilbud på nett, og fått en ny, herlig bunke med uleste bøker!l Akkurat nå leser jeg Torsdagsmordklubben, av Richard Osman. En fornøyelig, lettlest krim om en gruppe pensjonister som har som hobby å løse mord. Jeg har også såvidt begynt å lese Linn Skåber sin bok Til ungdommen.

Som tidligere år, så bruker jeg leseutfordring for å lese mer variert. I år følger jeg det som heter 'The 52s bookclub reading challenge: https://www.the52book.club/2022-reading-challenge/
Jeg er også med i Elidas 1001 lesesirkel, hvor vi leser 12 bøker i året, og leser jevnlig noen av bøkene i En slags bokklubb.

Spør du om hvordan man legger til et bilde?

Mitt folk er hva Cato Haugen kalte bilde.

Mente du Mitt folk. Jødenes liv og historie?