Bokelskere.no

Jeg har tidligere lest Britt Karin Larsens mange bøker fra Finnskogen med stor glede, og da jeg nylig var deltaker på en tur dit, fant jeg ut at det var på tide å lese hennes forgjengers, Åsta Holths, verk fra samme område. Og jeg ble definitivt ikke skuffet!
Åsta Holths tre bøker følger en skogfinsk slekt fra siste halvdel av 1600-tallet, og det viser seg at det er hennes egen slekt hun skriver om. Hun har derfor hatt stor kunnskap om kulturen og levesettet blant skogfinnene, og hun formidler dette på en detaljert og interessant, men også poetisk, måte. Uten at det blir tørt, følger vi arbeid og arbeidsoppgaver på gården gjennom årstidene, samtidig som vi følger slekters gang gjennom de forskjellige personene og deres liv. For en gangs skyld stiller jeg ikke spørsmål ved hva som er diktning og hva som virkelig skjedde, - det er klart hun har måttet dikte disse personenes tanker, men de fremstår som hele og troverdige. I etterordet blir det påpekt at det er funnet opplysninger om det første slektsleddet som ikke stemmer med Holths historie, men det sjenerte ikke meg, - det er tross alt en roman-trilogi, ikke en slektshistorie.
Forholdet til «baggene», dvs. nordmennene, og kampen for en egen kirke er ellers et sentralt tema i bøkene, og det er for øvrig tydelig at hun har flettet inn historier hun har hørt fortalt i røykstua i mørke kvelder.

Åsta Holth testamenterte hjemmet sitt, Leiråker, til Norsk Skogfinsk Museum på Svullrya, og det er bevart slik det sto da hun døde i 1999. Det var veldig interessant å besøke det og vite at det var der hun satt og skrev disse bøkene som jeg da var langt inne i!

Tidligere har Rundberg imponert meg med trilogien Hekseknuten og nå er han ute med en ny trilogi for barn.

Dyktig barnebok forfatter
Det er ikke ofte jeg tar barnebok forfattere seriøst, noe jeg burde, men grunnen er at man ofte tenker at barnebøker er "lett" å skrive, men samtidig skjønner man at det er ikke det. Han er en av forfatterne som skriver for barn i moderne tid, jeg tar seriøst fordi han virker å vite hva barn vil lese om. Han skriver ikke bare for å "selge". Liker også at han tar barn seriøst ved å ikke bare skrive om lystbetonte ting, nesten som om han vet at barn tåler det.

Natteravnen er første bok i Stockholm trilogien, og det er historisk krim. Det er hard lesing siden det er om barnehjem. Den er om Mika som har vært der hele livet og gitt opp håpet om å få en ny familie. Hun skjønner at hun er alene i verden. En natt kommer ne vettskremt mann og leverer et spedbarn på døren. Hvorfor virket han så redd?

Det viser seg at innbyggere er skeptisk for tiden, fordi nye mord skjer selv om den kjente morderen forlengst er tatt og henrettet. Men det ser ut til at noen myrder igjen på samme måte som den forrige morderen. Er det en copycat, altså en hermegås, eller er det den "ordentlige" morderen som faket sin egen død?

Mika blir hentet av en politimann for å bli med ham på diverse oppdrag. Hun har rykte på seg for at hun har et godt øye til detaljer, noe han har bruk for. Klarer de å løse mysteriet sammen og gå overens?

Mørk krim for barn
Dette er en mørk og historisk krim for barn hvor handligen er lagt til i 1880, og Mika er vant til å passe på seg selv for å overleve. Hun er vant til å bli sett ned på og behandlet dårlig av andre når hun er utenfor barnehjemmet. Men hun lar seg ikke stoppe av den grunn. Hun vet at hun er en underdog, men likevel hjelper hun til med å ta seg av de minste på barnehjemmet. Hun er sterk fordi hun må, samme hvordan samfunnet betrakter henne.

En dyster og brutal krim for unge lesere, men ikke så voldsomt at de ikke tåler det. Jeg er spent på resten av trilogien, og skal sørge for å få med meg de to andre andre bøkene, også. Bare dumt at Rundberg ikke ga ut bøker da jeg var liten.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Jøss, så dødt det har blitt her etterhvert... lite aktivitet, det var jo mange her før, ofte! Jeg kom plutselig på å se etter tråder, om det er noen aktivitet her. Det har jeg visst ikke gjort på lenge.

Himmelgraven, den leste jeg for noen år siden, den var helt fantastisk! Hvor har jeg den? Fikk lyst til å lese den om igjen nå. Har den på engelsk, Sky Burial.

Jeg har for første gang siden 2017 kommet forbi bok 1 i en serie, jeg skal akkurat til å begynne på bok 9 bare jeg får familien vel bespist på taco, etter at jeg leste ut bok 8 før i dag.
Serien jeg har gått løs på er den legendariske fantasy-serien The Wheel of Time, ikke pga HBO-serien, som jeg vurderer som en haug med søppel, men etter inspirasjon fra ei privat fantasy-fan – gruppe på Discord. Det eneste jeg er skuffa over foreløpig er info om at forfatteren ser ut til å ha vært en skikkelig drittstøvel. Bra skrevet serie, finurlig verden og rike karakterer. Winter's Heart står for tur.

Odyssevs

Du er den du er, seier havet
Kven er eg?
Ein symjar på brådjupe vatn
ein siglar ovenom skyer
søkk eg i kvinnehender
flyt eg på eigne ord
stryrer eg skipet i blinde
høyrer eg døden rope
er eg ein taper
som ikkje har mot til å vinne
anna enn strid med menn
mens livet livet
det mjuke livet
glid over mi panne som søvn
du er den du vart, seier havet,
bli ny

Åse-Marie Nesse, Dikt i samling (Av hav er du komen), 1999 (1970)

Prøv å søke på Pusteboka hver gang du er på nettet. En dag vil du få napp :)

Har fått tilbakemelding at boken Cathinka Guldberg av Gry Espedal er sendt.

Åh, William! er tredje bok i Amgash trilogien. Vet ikke om det er planlagt trilogi eller om det kommer flere bøker i serien i skrivende stund, men foreløpig er det en trilogi, og bøkene kan fint leses frittstående.

Unikt vennskap
Lucy Barton er 63 år gammel, og hun har mistet sin andre ektemann, David. Han døde av sykdom og de hadde ikke barn sammen. Hun savner ham voldsomt, og prøver å holde sorgen på avstand. Heldigvis har hun fortsatt William, hennes første ektemann som hun har to døtre med. Selv om de har vært skilt i flere år, har de god kontakt og er gode venner.

I denne romanen får Lucy Barton et spørsmål fra William om hun vil være med på tur, fordi det er noen familighemmeligheter han har funnet ut av og som han vil undersøke videre, og ferden deres går til Maine.

Jeg fryktet at dette ville bli en noe damete roman, og det er ikke mye jeg frykter, men frykter dameromaner veldig mye. Jeg er ikke den som liker å lese om følelser og intimitet. Det interesserer meg ikke, men heldigvis var dette ikke en sånn bok. Dette er mer om tap, vennskap og stille opp for hverandre selv om man ikke lenger har et romantisk bånd til hverandre lenger. Liker at de kan erte hverandre uten at det ligger noe i det.

Lett og muntlig fortellerstemme
Litt uvant at boka er ikke delt opp i kapitler. Den er delt opp noe annerledes, men det fungerte helt fint. Det ga fortellerstemnen en muntlig tone. En fortellerstemme med mye flyt. Handlingen inneholder også mange pauser, som er satt opp på en annen måte fremfor å bruke kaptiler, men det opplevdes ikke som rart.

Følte ikke jeg ble godt kjent med Lucy Barton. Bare overflatisk og litt gjennom noen av tankene hun deler med leser, men det kan jo ha med at jeg ikke har lest de andre Lucy Barton bøkene. Man får nok et større inntrykk av henne da, når man leser de andre bøkene om henne, i stedet for kun denne ene boka. Men handlingsmessig følte jeg ikke at jeg måtte lese de andre bøkene om henne for det som eventuelt har hendt tidligere, blir nevnt i stikkordsform. Dermed er det ikke nødvendig å lese bøkene slavisk. Men, det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt og hva man foretrekker. Noen kan lese midt i en serie, og andre må begynne helt fra begynnelsen. Man er forskjellig.

En fin og lett roman om godt voksne mennesker som fremdeles lærer noe nytt om seg selv og hverandre, og som opplever gode og vonde ting i livet. Man er aldri for gammel til det.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Forlaget Press, mot en ærlig anmeldelse)

Hjertelig takk. Våren 2002 var jeg i Oslo som en del av en gruppe fra Høgskolen Stord/Haugesund. Diakonissehuset sykepleiemuseum var ikke på programmet. Tok en telefon og ble fortalt at jeg måtte bestille time, Diakonissen hørte hvor skuffet jeg ble og sa spontant at ok hun bare var ikledd i jeans og jeg bekreftet at det var jeg også. Deretter bekreftet at det kunne la seg gjøre.
Stor var gleden hos meg og jeg fikk omvisning helt alene. Det hun som gjorde meg oppmerksom på at Lærebok for sykepleiere av Rikke Nissen var i salg (hun hadde oversatt originalen fra gotisk skrift til bokmål). Sitter her og mimrer for hun utfylte Høgskolens sykepleiehistorie på et levende vis og som sitter den dag i dag. Mye av det hun fortalte stod ikke i sykepleie-historieboken.

Ja, tusen takk, - jeg så det😊

Jeg sendte deg en link

Da var du heldig, - jeg mener jeg søkte der med negativt resultat. Får prøve igjen! Nyt den!

Jeg fikk tak i Blomstergleder hos Antikvariat.net
https://www.antikvariat.net/nb/search/blomstergleder%2Bhos%2Bkristin?bookseller=all&letter=all&product_group=all&period=all&currency=NOK

Takk for pene ord, - og det var jo veldig hyggelig å høre at du likte boken og lot deg inspirere til mer Undset-lesing. Selv har jeg hatt lyst til å lese Olav Audunsson omigjen, men jeg vet ikke om jeg kommer i gang, jeg har så mange bøker på vent og leser så sakte. Jeg prøvde å få tak i "Blomstergleder", men den var dessverre ikke å oppdrive. Det hadde vært så fint å ha den her på hytta i en sidedal til Gudbrandsdalen😊

Lillivi, jeg kikket i dine sykepleiebøker.

Fra før hadde jeg Lærebok for sykepleiere (Rikke Nissen). Ikke bøkene om Rikke Nissen eller om Cathinka Guldberg av Gry Espedal.
Sistnevnte fikk jeg ikke tak i - men Cathinka Guldberg av Clara Thue Ebbell, fra 1940 fikk jeg tak i hos Stavanger Antikvariat.

Vel helgen er egentlig over, men i går hentet jeg i posten

"Cathinka Guldberg : banebryter : den norske diakonisses mor av Clara Thue Ebbell, 1940". Har planer om å lese den snart.
I tillegg fikk jeg også Pusteboka av Berit Østberg
Rikke Nissen : i kamp og kjærlighet : Norges første sykepleielærer av Kitt Austgard

Alle de tre bøkene kjøpte jeg på Bookis.

PS! Det var 2 bøker jeg fikk kjøpt på Bookis + Stavanger Antikvariat

Det var bra, - god sommer til deg også!

Jeg leser de samme bøkene som forrige helg; Det vokser et tre i Brooklyn, og Økonomi forklart for min datter. I løpet av uka har jeg lest en krim: Stormen, av Frode Granhus. Boka kom ut for flere år siden, og den har nok kommet opp som forslag ett eller annet sted. Terningkast 5. Denne helgen er jeg så heldig å få tilbringe et par dager med barnebarna, og det er herlig! Ønsker alle en fin sommerhelg!

Er det en bok jeg har hørt mye om både i fjor og videre i år, er det Midnattsbiblioteket.

Tematikk som forfatter bryr seg om
Matt Haig har selv slitt med med depresjon og har tidligere utgitt boka Reasons to Stay Alive. Grunnen til at jeg nevner det, er at Midnattsbiblioteket også handler om depresjon og mørke tanker. Å kalle denne boka for feelgood, som jeg har sett boka har blitt kalt av en del boklesere, er jeg ikke enig i. Har selv lest feelgood som er mørke, men synes ikke at denne boka passer inn i den sjangeren. For meg er det en roman. Men sjangre er ikke så lett for tiden, spesielt med tanke på at det er også mange undersjangere.

I Midnattsbiblioteket blir man kjent med Nora Seed som er alt annet enn fornøyd med seg selv og livet sitt. Hun sliter, og orker ikke mer. Hun velger å gjøre noe med det, men i stedet for å dø med en gang, havner hun i en slags mellomstasjon som heter Midnattsbiblioteket. Der møter hun en gammel kjenning, nemlig Mrs. Elm som var hennes skolebibilotekar. Gjennom bøkene Nora velger, får hun gjenoppleve valg hun angrer på, men hvis hun ikke føler seg tilpass med sine nye valg, ting hun vil gjøre om på, havner hun tilbake til Midnattsbiblioteket. Hun blir også testet om hun virkelig vil dø eller ikke.

Urealistiske valg og livsstil?
Dette høres kanskje dystert ut, og det er det også, men boka inneholder også snev av humor. Kanskje ikke vanlig humor, men mørk humor hvis man har sansen for det som meg. Jeg hadde sansen for tematikken og konseptet, men ikke karakterene eller sidehistoriene, altså de valgene Nora tar. Syntes de var noe urealistiske og virkelighetsfjernt. Den eneste delen jeg likte å lese om, bortsett fra når hun er i Midnattsbiblioteket, var den lille biten om Svalbard.

Møter man flere som Nora i boka, eller er det bare hun som sliter med mørke tanker, og som får prøve seg i forskjellige liv, nesten som en statist?

Haig beviser at han er en kreativ forfatter som kommer med artige påfunn, men med denne klarte han ikke å holde på oppmerksomheten lenge av gangen, dessverre. Det var ikke mye som fenget og jeg brydde meg ikke så mye om karakterene. Følte ikke jeg ble godt nok kjent med dem. Det er ingen dårlig bok, men den ble ikke så alvorlig eller realistisk som jeg kunne foretrekke at den var. Derfor ble denne noe seig for meg.

Interessant forsøk, men jeg liker Det ligger i blodet av samme forfatter, mye bedre. Husker den som en humoristisk og sær vampyrroman. Det føles ikke som om det er samme forfatter som har skrevet begge bøkene.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gursli Berg Forlag, mot en ærlig anmeldelse)