Bokelskere.no

Jeg synes heller Deichman bør være på Vestbanen ved siden av Aker brygge.

Har Aftenposten lagt ut artikkelen på nettavisen?

Er det flere enn meg her inne som har fått med seg at hovedfilialen til Deichman skal flytte til Bjørvika i 2019 og artikkelen om flyttingen av bøkene i Aftenposten i dag?

På forhånd takk!

Hva heter boka til fosli?

Nå da?

Noen ganger sitter man skuffet tilbake etter å ha pløyd gjennom en bok på over 600 sider. Andre ganger fyker sidene forbi og før du vet ordet av det, har det blitt kveld, de andre i huset har forlatt hjemmets trygge hule i andre gjøremål, og alt du vet er at du egentlig ikke husker hvor de befinner seg, eller om du i det hele tatt sa noe da de dro. Sistnevnte rammet meg da "Alt lyset vi ikke ser" skulle oppleves og fortæres. Etter noen siders treig start før jul, lå boka der og forlangte fortsatt lesing.
Tilsynelatende er dette en veldig lang historie om den blinde, franske jenta Marie-Laure og foreldreløse, tyske Werner som på hver sitt hold blir spunnet inn i, og en del av andre verdenskrig. Werner har eksepsjonelle talenter når det gjelder å få skikk på ødelagte radioer, - han kan fikse det meste. Dette gjør at han til slutt blir tatt opp på en skole for Hitler-jugend. For en foreldreløs kullgraversønn blir dette veien videre ut av den farlige gruvedriften, med håp om å kunne starte et nytt og bedre liv.
Marie-Laure på sin side, har en klok far som bygger små modeller av omgivelsene der de bor, slik at hun kan trene på å orientere seg og oppleve mestring og frihet, til tross for sin blindhet. I flukten fra byen de bor, og via sin jobb på et museum, får faren ansvaret for å bringe i sikkerhet en verdifull og sagnomsust edelsten.
Historien veksler mellom Marie-Laure og Werner, og fra en langsom men vakker skildring av hvordan de to opplever og overlever sin nye hverdag, blir slutten spennende og forrykende, med edelsteinen som en stadig viktigere hovedperson.
Språket i boka er vakkert, likeså beskrivelsen av detaljer og følelser, uten at det føles anmassende eller for mye av det gode. Spesielt slutten er veldig bra, og det er her man skjønner hvorfor boka har fått så gode kritikker.
Anthony Doerr, dette er nok ikke den siste boka du har skrevet, og for meg gav du meg en glitrende leseopplevelse som vil sitte lenge i meg og hjelpe meg til å se stadig mer av det lyset vi vanligvis ikke ser. På en hutrende kald januardag triller sekseren soleklart fram, og jeg håper du er godt i gang med neste bok.

Godt nyttår

Jeg kom litt seint med i lesesirkelen i for og fikk bare lest de to siste bøkene. I motsetning til mange andre her inne så er jeg ikke så flink til å kommentere trådene med bevingede ord og innsiktsfulle og spennende kommentarer. Likevel har jeg stor glede av å delta i fellelesningen og lese andres kommentarer.

Gleder meg til fortsettelsen.

Hei

Rakk aldri å få hentet denne. Håper jeg husker det kommende jul :)

Nå er julen over og takket være gode tips fra bokelskere har julen vært full av gode leseopplevelser. Jeg fikk lyst til å gi deg en tilbakemelding om Glasrommet. Jeg elsket denne boken! Tusen takk for anbefalingen!

Terry Hayes er et ubeskrevet blad i romanverdenen, selv om han har hatt opptil flere fingre med i utarbeidelser av diverse filmmanus, deriblant Mad Max.
Siden det har gått gjetord om denne mursteinen av ei bok, og min datter elskelig nok forærte meg den i julegave, var det bare å rigge seg til i sofakroken.
Starten av boka var litt type bråkjekk og intetsigende, og jeg var ganske skeptisk der jeg prøvde å taket på "jeg-personen" i en tretti- førti sider eller så. Så er det imidlertid som om forfatteren lar forhenget gli til sidene og tar leseren med på et finurlig, intelligent og verdensomspennende plott. Pilgrims oppvekst og tilblivelse som agent og etterforsker males utover sidene, side om side med en annen ensom ulv, - som søker hevn over sin døde far. Episoder som tilsynelatende ikke hører sammen i det hele tatt blir flettet sammen og oppklart med spenning og finesse.
Det er en fryd å lese om de ulike stedene i verden historien utfolder seg, - forfatteren beskriver dette mesterlig, - det er som om man er tilstede bak hjørnet, i passasjersetet eller lettere henslengt ved bordet på en fortauskafe, eller ridende på hesten i ørkenen; - alle sanser trigges og gjør leseropplevelsen nydelig.
Midten av boka er etter min mening aller best.
Det er ei lang bok, og den oppmerksomme leser har tidligere sett at dette er noe som i min bokverden kan bidra til at terningen ikke får så mange prikker. Ei bok skal være svimlende god,- et mesterverk om den skal rettferdiggjøre de nesten 800 sidene forfatteren har boltret seg på her.
Terry Hayes, din romandebut er svært god, men oss i mellom: du er litt for pratsom. I etterordet ditt er du klar over dette, og unnskylder det langt på vei. Velger å tilgi deg, siden historien er intelligent, fengende og tidvis briljant. Litt mer struktur og stramhet, så leser jeg gjerne enda ei bok fra din hånd, for å skrive, - det kan du så absolutt!
Terningkast fire blir det i dag, men det er en god firer som med litt mer velvilje fra min side godt kunne vippet over til femmeren.

Så flott at vi har likt syn her. Jeg prøver også å skape blest om denne boka, og skal anbefale den både til elever i videregående skole og høyskolestudenter som skal arbeide med mennesker. Noen ganger er de viktigste bøkene dem man ikke hører så mye om... Ha en strålende kveld videre :-)