ritaoline siterer Frostnetter av Anne-Lise Boge (side 164)
17:22, 30. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Vi må bry oss om kvarander, mor. Ikkje tåle at andre vert tråkka ned og fratatt alt menneskeverd, sjølv om det ikkje gjeld oss sjølv.
ritaoline siterer Frostnetter av Anne-Lise Boge (side 160)
17:14, 30. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Nei, Hitler skal vi sjå opp for, gjentok han. Trur du han tenkjer på å få meir makt? spurte Håvard. Ja, e trur den mannen har onde plana, mente Sivert. Han er typen som kan få med seg folket, og det gjer han ved å føre dem bak lyset uten at dem forstår det. Når folk slutter å tenkje sjølv, men berre følger etter ein som Hitler som en saueflokk, er det livsfarleg.
ritaoline siterer Frostnetter av Anne-Lise Boge (side 34)
17:08, 30. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
All skapninga som vert fødd er guds born.
Etter å ha nærmest "slukt" "Den glemte hagen", var det med mildt sagt store forventninger jeg gav meg i kast med den monstrøse "En svunnen tid".
Ettersom lesingen skred fram, ble boka mer og mer en tyngende murstein, - på mange måter. For all del, - plottet er flott, strukturen i boka er flott...... MEN: Hvorfor må den være så laaaaaaaang??! Et fint virkemiddel er nettopp å dvele i tanker, stemninger og det som ellers foregår i karakterenes hode, men dette er å trekke det for langt, min kjære Kate. Du trenger ikke utdype absolutt ALT.......Kanskje er det meg som er en utålmodig sjel, men jeg synes dette ble uttværing av poenger og stemninger. Beklager altså, men jeg forventet mer "driv".
Sukk... mener ikke å være slem, men dette ble paradoksalt nok for "tynt" for meg.....
Det var med en viss forundring jeg registrerte at nettopp denne boka lå i øverste skikt på boktoppen over lang tid. Går det an å skrive fengende og underholdende om ved, liksom? Vegret meg for å følge "strømmen" i lang tid. (jeg gjør gjerne det....) men ble tilslutt så nysgjerrig at jeg gav meg "vedhuggingen i vold", i allefall på papiret...... Boka er snedig oppbygd, med fakta, historikk og små stemingsrapporter innimellom. Må motstrebende innrømme at jeg likte det. En smart struktur på et tema som i utgangspunktet er dørgende kjedelig. Anbefaler boka på det varmeste, nettopp fordi den gir varme, omsorg og stolthet omkring noe ekte og håndfast vi mennesker har vært, og til dels er så avhengige av.
Det er nesten så du kan lukte ved og kjenne suset fra storskogen når du leser denne boka. Ja, og så fikk jeg sånn sansen for den gamle mannen i forordet....
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 168)
07:33, 22. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Men det skjer noe med med meg i nærkontakt med døden. Jeg blir enda mer glad i livet!. Å stå ved en gravkant er en stadig påminnelse om at livet er slett ikke noen selvfølge. Det er skjørt og sårbart, tar slutt en dag. Jeg fylles med takknemlighet for det livet som ligger bak. Og jeg utfordres til å ta vare på hver ny dag som blir gitt meg.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 153)
07:24, 22. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Livet er som en skoledag
hvor Sorg og glede er hovedfag
I gledens time trives vi best,
Men i sorgens time lærer vi mest.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 153)
07:22, 22. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Vi har alltid mer å lære. Og det er i livets skole at vi tilegner oss den aller viktigste lærdommen.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 145)
00:33, 22. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg tror alle mennesker opplever slike gylne øyeblikk - øyeblikk da tida står stille, og vi opplever å være i intens berøring med selve livet. Hvis vi bare evne til å se dem.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 117)
00:29, 22. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Men kanskje må vi reise ut og vekk for å finne ut hvor godt vi egentlig har det heime. Vi trenger å få litt avstand til det vi tråkker i til daglig for å se verdien av det.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 113)
00:16, 22. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
De 2 viktigste rommene i huset mitt er gledens rom og sorgens rom. Jeg trenger dem begge, og går inn og ut av disse rommene hver eneste dag. Hvis jeg bare oppholder meg i gledens rom , mister jeg dybdenog kontrastene i livet. Men hvis jeg er for lenge i sorgens rom, blir jeg bare tung og trist.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 97)
00:13, 22. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg er opptatt av at vi ikke må glemme historien. Vi må ikke glemme å takke. Våre forfedre.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 97)
00:11, 22. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Hvis vi gjør dagens levestandard til det normale, så legger vi lista for høyt, tenker jeg. Da blir vi stadig skuffet. Men hvis vi tenker at vår velstand er ei bonusreise som er betalt av generasjonene før oss - og at den reisa plutselig kan ta slutt, så får vi et annet perspektiv på livet. Da blir velstanden en gave og ingen selvfølge, og hverdagen spennende.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 97)
18:58, 21. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Det virker som vi mennesker må miste noe før vi virkelig forstår verdien av det. <<Det var først da jeg ble rammet av kreft jeg forstod at livet er ingen selvfølge!>> eller <<da jeg mistet mannenmin, først da forstod jeg hvor avhengig jeg var av ham!>> eller << det var først da jeg snakket med en flyktning fra Irak at jeg forstod hvor heldige vi er som bor i et demokratisk og fritt land!>>. Hvorfor skal det være sånn - at vi må miste noe før vi verdsetter det?!
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 99)
17:35, 21. mars 2013 2 har det som favoritt.
Gråten og latteren er tvillinger på jorda. Gråten hjelper meg til å godta det vonde som har skjedd, mens latteren bringer meg videre framover og gir meg energi til å gå videre.
Ann Helen E som svar til Grethet87 :
11:25, 19. mars 2013 Diskusjon: Om å ha så mange bøker på "skal/ vil lese"-listen så det og lese også føles som stress
Jeg ble så glad når jeg leste innlegget ditt. For sånn har jeg det også til tider. Jeg har ikke så mange bokelskere blant mine nærmeste venner og har tenkt at det er litt sært å ha det sånn, og da er det godt å vite at man ikke er alene.
Men mange kloke ord fra flere av innleggene her har fått meg til å se på denne ettehvert lange listen som en ressurs/idebank og det har hjulpet på stress-/pliktfølelsen min. Vi er jo tross alt bokelskere og man skal jo kose seg med bøkene, glemme tid og sted og tas med inn i forfatterens univers.
Takk for at du tok opp temaet og takk for kloke svar fra andre bokelskere.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 58)
21:58, 18. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg har erfart at humoren er en livskraftig energikilde som ikke går tom. Vi trenger humorens veldige kraft hvis vi vil leve et normalt liv igjen etter å ha blitt slått til jorda. Humoren er som en spirekraftig plante som ikke lar seg knekke.
ritaoline siterer Den doble gleden av Odd J. Eidner (side 57)
21:51, 18. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
For god humor har alltid en brodd av alvor i seg. Og ingen ting er så alvorlig at det går an å flire av det.
Den var utsolgt:(. Ble skikkelig skuffa...
Jeg har vært så travelt opptatt med andre ting denne helga at jeg knapt har åpnet ei boka. No gleder jeg meg til å legge meg ned og slappe av med ei god bok <3. Det skal bli deilig...
Sist sett
