Bokelskere.no

Eg las ho på engelsk, og synest mykje av humoren låg i det småironiske språket og dei spissa skildringane av hendingar og personar. Men eg har høyrd fleire seie at dei har lese ho på norsk, utan same lesaropplevinga, så eg lurer på om det kan vere noko der.

Gleder meg til å lese den nye oversettelsen av denne klassikeren!

Ja, det er sant! Man mister dem om folk sletter kontoen sin. (Hm, kanskje man burde fått beholde dem.)

Vel, det er faktisk fort gjort å trykke på feil knapp likevel, selv om det nå er vanskeligere enn før.

Nå får man opp en dialogboks som sier blablabla - velg ok eller avbryt. Det er lett å klikke ok i farten.

Når en stjerne er bort er den forøvrig borte, jeg vet ikke hvor de ble av.

Jeg har gitt spørsmålet ditt en trøstestjerne i ren sympati.

Det er riktig at navnet dukker opp.

Det dukker forsåvidt også opp på diskusjonssider, ved eventuelle sitater og på oversikten over bokelskere.

De av oss som har behov for anonymitet bør ikke røpe navnet sitt.

Det er valgfritt å legge inn navnet sitt under registrering, men man kan altså om man vil.

Hvis man har oppgitt det før, men angrer seg etterpå, kan man fjerne det fra http://bokelskere.no/bruker/innstillinger/.

Hvis man har valgt et brukernavn som røper navn eller identitet, kan man skifte brukernavnet sitt også på http://bokelskere.no/bruker/innstillinger/.

Hvis vi skulle anonymisert oss alle måtte vi lukket de fleste av sidene våre, og da hadde ingen funnet nettstedet via søkemotorer lenger.

Dette høyrest svært spennande ut! Sekundærlitteraturlista har eg stor tru på - Dingstad er dyktig! Eg har ikkje lese Hamsun på ei stund, så det kan hende eg let meg inspirere her.

Pan er best!

For meg har det meir å seie om det er ferietid eller arbeidstid, enn om det er sommar eller vinter. Eg går ofte laus på større verk som krever at eg les i lengre strekk i feriane, medan i arbeidstida av året les eg bøker det er greit å legge bort etter ein halvtime. Men dette heng jo saman med kor lange strekk med lesetid eg har til ulike tider. Det er liksom dumt å gå laus på eit verk kor eg gløymer persongalleriet sine relasjonar til kvarandre, når eg bare les på bussen og før eg sovnar.

Eg gjorde det same, av same grunn.

Et godt poeng hvilke forandringer vi har gjennomgått bare siden våre oldeforeldre. Underholdningsverdien i bestialiteten kom godt frem i denne boken og jeg kjenner meg godt igjen i Jens Bjørnebo sin "Bestialitetens historie". Skal vi tør og si at vi er blitt litt mer siviliserte, eller er det å snu ryggen til dagens bestialiteter ...kanskje på en noe mer moderne/teknologisk utførelse? Jeg bare tenker...

Eg har visst gått glipp av mykje, som ikkje har vore innom her i dag, men Strindin har sagt mykje av det eg tenkte, på ein langt betre og ryddigare måte enn eg sjølv kunne gjort.

Det er veldig kjekt å sjå at denne diskusjonen har spora tilbake til sak! Det liker eg.

Vi er jo alle prega av vår bakgrunn og det vi gjer til dagleg. Sjølv underviser eg i religion og etikk, eit fag der eg stadig møter elever som trur alle muslimske menn er som han fyren i Tusen strålende soler og at alle katolikkar er som i DaVinci-koden og Engler og demoner. Dette er også bakgrunnen for at eg trur at bøker som presenterer ein stereotyp av ei gruppe mennesker, kan vere med på å stadfeste fordommar. Det er ikkje noko problem om folk les ein roman som gir eit unyansert bilete av muslimske menn og deira haldningar, viss det fører til at dei går djupare til verks og forsøker å finne ut meir om kven dei muslimske mennene verkeleg er, slik du Rose-Marie beskriver. Men eg meiner at det grensar til å kunne kallast eit problem, når svært mange ikkje gjer det, men heller konkluderer tvert med at "alle muslimske menn er slik" og "alle katolske menn er slik". Og som Strindin så fint forklarar, er tradisjonelle framstillingar av arabiske menn svært stereotype.

Dette svaret verkar eigentleg litt overflødig, tatt i betrakning at dei andre svara er så gode. Men eg tenkte bare å seie litt om korfor eg meiner at dette er noko som er verdt å diskutere.

Ja, her: http://bokelskere.no/bok/for-saa-hoegt-har-eg-elska/10348/favoritt/

Mulig jeg tar feil, men ord som kommersiell, lett, unyansert og drevet av handling er litt negativt ladde og er gjengangere.

Kommersiell kan vere eit negativt lada ord. Dette er ord ein gjerne bruker for å kritsere noko. Men at handlingsdriv og lett skal vere negativt, får eg meg ikkje til å skjønne.

Det som forundrar meg litt i denne diskusjonen, er jo at sjølve utgangspunktet er at trådstartar ber om ei forklaring på at folk kan komme med ei utsegn om at ei bok er for kommersiell. Også blir det svært høg temperatur, når nokon svarar at ja, det kunne eg også sagt og begrunnar dette.

Siden jeg har lest mye av det som rakkes ned på, uten at jeg nødvendigvis er ukritisk til disse, hiver jeg meg på mest fordi jeg blir provosert over at mange ikke tenker på det finnes en del bokelskerer som liker disse bøkene og sikkert tar det personlig at deres litteratursmak stadig blir stemplet som lett og unyansert.

Også tilbake til ordet unyansert, som du gjentek. Dersom vi ikkje skal diskutere kva vi liker eller ikkje liker, forsvinn vel fort litt av poenget med å henge på eit forum kor vi snakkar om bøker. Eg synest det er meir interessant å lese at nokon liker eller ikkje liker ei bok, med god begrunnelse (sjølv om eg kanskje ikkje er einig i verken smaken eller begrunnelsen), enn å lese at nokon synest denne boka var "heilt fantastisk" eller "veldig dårleg" utan at det er vidare begrunna. Men det er fordi eg tenker at noko av poenget med å snakke om bøker, er å dele meiningar om bøker.

Men det blir jo vanskeleg å ha slike diskusjonar, dersom ein ikkje klarer å skilje mellom sak og person. Eg har sagt at eg synest Drageløperen formidler eit unyansert bilete av ein vanskeleg og langt meir kompleks situasjon, og at det finnest mange bøker som problematiserer det same på ein meir nyansert måte. For meg er dette ei uttaling som er knytta til ein sak (kva eg synest om Drageløperen) i forlenginga av trådstartar si uttaling. Det har ikkje vore min intensjon å la "deres litteratursmak stadig bli stemplet som lett og unyansert". Eg håper du ser forskjellen på "eg liker ikkje boka, fordi ho formidlar eit unyansert bilete av noko som bør nyanserast" og "du din dust, du har unyansert litteratursmak, fordi du liker denne boka". Det siste har det aldri vore min intensjon å uttrykke.

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.

Leste boka på ny nå. Dette må være en av Solstads aller beste bøker. I alle fall om det å bli berørt, rysta, få vondt inni seg er et kjennetegn på hva som skjer med deg når du leser gode bøker. Singer er nesten som meg, som mange jeg kjenner, han har en sterk skamfølelse, han lider under det å se seg selv utenfra, og ikke leve opp til sin egen forventning. Men så tar Solstad det bare litt lenger enn det vi andre opplever det som, og vi får en mann som målbevist skaper sin egen ensomhet, som ikke evner å være den han vil være, og dermed velger å ville være ingen, og til slutt klarer det. Han er i slekt med alle Solstads nittitallskarakterer, ELias Rukla, Bjørn Hansen, professor Andersen. Kanskje aller mest med Bjørn Hansen. I nabobyene Notodenne og Kongsberg bor det to menn som har det til felles at de ikke evner å snakke, ikke å kommunisere med sin omverden. Den ene er skuffet, eller oppgitt over verden, den andre over seg selv. Men sette ord på det, kommunisere det med andre kan de ikke. Istedet lar de seg lure av sin indre dialog til et punkt hvor de tror at verden ser dem slik de ser seg sjøl.

Singer opplever til slutt glede over at han kan bli sukka over av sin stedatter, gjennom å være årsak til dette sukket hun gjør framfor sine jevnaldrende venninere føler han at han har en funksjon for henne, og det gir ham et øyeblikks glede. Tristere blir det ikke, men heller ikke mye bedre.

Før du kjøper ordliste, bør du gå inn på udir.no og sjekke om ho er godkjent for eksamensbruk, slik at du ikkje gjer eit bomkjøp.

Eg blei også ille berørt.

Tusen takk! Jeg har også gjort ganske mye research, og som deg synes jeg skjermen, minnet og formatene ser veldig bra ut i artikler og reklamemagasiner. Men så tenkte jeg at det skader jo ikke å spørre hvordan den faktisk er i bruk.

Jeg tror jeg overlever med litt uoversiktelig arkiv, om jeg bare kan sortere etter forfatter. Nå er jo utfordringa å i det hele tatt få tak i denne etterspurte duppedingsen.