Hva handler boken om? Helen har alltid vært klar over at hun er annerledes, hun har brukt de første 16 årene av sitt liv på å forsøke å holde det skjult. Det er ikke så lett når man lever på en liten øy som Nantucket. Uten noen tilsynelatende grunn begynner Helen å ha grusomme mareritt. Hun befinner seg i ødemarken, hun tørster og er sulten, da hun våkner opp i sin egen seng er det jord på lakenet og føttene hennes er blodige. Ikke i sin villeste fantasi kunne Helen ha forestilt seg faktisk hvor annerledes hun faktisk er.
På skolen en dag ser Helen tre furier; de gråter blod og skriker etter hevn. Omtrent samtidig som disse furiene dukker opp ser Helen Lucas Delos. Helen føler at hatet veller opp i henne, et uforklarlig hat mot denne gutten, en gutt hun føler hun må bli kvitt. Livet er forandret for alltid og Helen lærer at noen myter faktisk er sanne. Skjebnen venter på Helen og Lucas.
Mine tanker om boken? Starcrossed er en av de bøkene jeg virkelig ønsket å lese i år. Det er en god stund siden jeg leste den siste siden i boken men jeg trengte litt tid til å sortere tankene mine. Hva syntes jeg egentlig om boken? Jeg har kommet frem til at jeg elsket mytologien, bruken av den virket på meg original og det var spennende.
Jeg likte persongalleriet Josephine Angelini har laget, spesielt da Helens bestevenn, Clare. Hun var slik en god venn skal være. I familen Delos var det også personer jeg falt for men totalt sett ble det litt vel mye likt persongalleriet i Stephenie Meyers Cullen familie(Twilight for de som ikke har lest disse bøkene).
Jeg var hektet fra bokens første side men et eller annet sted på veien mistet jeg interessen og slet litt med å fullføre. For meg var det nok selve kjærlighetshistorien som skurret noe, den var liksom ikke interessant nok. Jeg følte heller ingen kjemi mellom Helen og Lucas. Jeg tror forresten jeg er litt lei av formularet "girl meets boy, boy and girl has to break up even though they are madly in love each other"...
Omslaget: Så pent at det nesten tar pusten fra en.
Fredrik Stabels bøker !
Hva med Bill Bryson ? Har du lest hans 'En kort historie om nesten alt' ?
Den boka som jeg har hatt mest glede av i 2011, heter 'Døde hvite menn'; en essaysamling av den anglofile, svenske spaltisten Johan Hakelius. Meget velskrevet og underholdende, og ikke så rent lite sladrete, om britiske eksentrikere.
Hva er det beste DU har lest i år ?
Disse var ukjente for meg også, men der ga du meg jammen en liten dytt til å bli flinkere til å lese på engelsk. Jeg har lest mest barnebøker og krim i sommer. Har lest Sinnets gitter i flere uker uten å komme meg gjennom den...
Anbefales på det varmeste! Morsom, fascinerende og stappfull av unyttig viten om eksentriske briter.
Kirkegårsboken av Neil Gaiman, Berts dagbok, Ingeborg Dybvigs bøker, Triks av Bjørn Sortland.
"Grenouilles mor, som var ung ennå, omkring 25 år, og som tok seg ganske godt ut, som hadde nesten alle tennene i behold og dessuten ennå en del hår på hodet, som ikke hadde noen alvorlig sykdom utenom gikt og syfilis og en lettere tuberkulose; som ennå håpet å få leve lenge, kanskje i fem, ti år, og kanskje til og med gifte seg en gang og få virkelige barn som hustru til en håndverker eller noe slikt... Grenouilles mor ønsket bare at det hele var overstått."
Jeg har slettet Sandra Doo's konto. Bra du sa fra om dette!
Dette er ikke mulig i øyeblikket.
Ja, jeg syntes det er plagsomt. Kjenner jeg får lyst til å gi opp hele serien av den enkle grunnen, men jeg klarer dessverre ikke(ikke enda ihvertfall.
I dag tror jeg det har blitt deltakerrekord og kvelden er enda ikke over :)
Det er bare å hive seg med i dag, linkefunksjonen er oppe til neste lørdag så hvis man kan forresten legge ut en smakebit til uken også.
Hun har også skrevet Vaffelhjarte, om to gode venner i den knøttlille bygda Knert-Mathilde. God bok!
Maria Parrs bøker er flotte å lese høyt. Minst av Arne Berggren er morsom for store og små, og Lars Mæhles serie om Knoterud Fk er fine lese. Runde Rolf røver er en søt og morsom høytlesningsbok.
Dikt er fint å lese sammen, passe kort og ikke så heseblesende. Pling i bollen av Ingvild H. Rishøi er helt topp!
Denne boka er ikke lenger å få tak i, men er proppfull av fascinerende, overnaturlige mysterier. Fengende!
Tiltredes! Noen av oppslagene er så vakre at jeg får fryseprikker. :-)
En bok full av flotte, sterke monologer, en positiv leseopplevelse og en bok som bør brukes.
Stor humor! Stilkarakterer: 19, 19 og 19 1/2. 'Flaneristisk' i komposisjonen. I sin tid en stor publikumsfavoritt. Bør hentes frem igjen av en ny generasjon!
For en underlig, fin og rar bok!