Bokelskere.no

Det skjønner jeg at du vil. Har sendt melding til André for en kort stund siden men har ikke fått noe svar enda.
Kanskje flere bør sende han en personlig melding hvis det er noe de lurer på teknisk, for det ser ikke ut som Forslagskassa hans under Om bokelskere er oppe å går.

Jeg har lest Tistlene brenner og jeg las den med glede, så du bør absolutt se litt nærmere på den. Har også lest "Legenden om de tusen okser".
Jeg har enda flere uleste bøker av han i bokhylla. Så med tiden blir det nok mere av Yasar Kemal.

Flott omtale som vanlig fra deg:-) tror jeg må skaffe meg denne. Jeg elsker murstein-bøker og særlig hvis de er skikkelig bra, som f.eks sannheten om Harry Qbertsaken av Joel Dickert som jeg synes var helt fantastisk:-)Å klare å holde på leserne i 600-800 sider krever sin mann eller kvinne!

Takk for flott innspill! Jeg skal starte på nummer to i morgen og gleder meg som en liten unge. Er så glad for å ha oppdaget denne forfatteren og disse bøkene.

John Fante må du lese, da tenker jeg spesielt på Vent til våren Bandini og Spør støvet. To meget gode bøker, som jeg kan sterkt anbefale deg og andre.
Jeg sitter å leser Alter og disk av Agnar Mykle og her nevner han en spennende fransk forfatter, Jean Genet. Jeg har tidligere lest den spesielle halvdokumentariske boka Tyvens dagbok og ble igjen minnet på denne forfatteren som ikke levde noe A4 liv, tvert i mot.

Og der har jeg fått en ny favorittforfatter!
Jon Kalmar Stefansson, hvor tar du det i fra?
Dette er sjelden vare. Har aldri noengang lest ei bok som har et slikt underfundig, vakkert språk, samtidig som historien om slitet blant menneskene i fiskeværet fremstår som så rå at ordene kan risse i stein.
Og disse tankene om livet, døden og kjærligheten, - så kloke, ettertenksomme og helt ulikt noe annet, det er som eksklusiv årgangsvin. Stefansson kan på en måte sammenlignes litt med Khaled Hosseini, - det samme vakre språket og tankespillet, selv om historien som utfolder seg er trist og ettertenksom.
Boka var overraskende kort, - 200 sider. Starten var litt treg, men det løsner etterhvert, - gi det litt tid. Og på slutten lurer du på hvordan det nå går med gutten, som skulle levere tilbake boka som så paradoksalt nok var med på å besegle hans venns endelikt på sjøen, på jakt etter den dyrebare torsken.
Sidene må nytes, - akkurat som god vin eller eksklusiv sjokolade. Dette er ingen pageturner man raser gjennom, - hvert ord, hver setning er så vakker. Denne luksusen unner jeg alle på de høstmørke kveldene som snart ligger foran oss.
En sekser på terningen, intet mindre!

Neida, du trenger ikke det, - etter min mening kan det til og med være en fordel at du ikke har gjort det. (se min tidligere omtale ;-))

"Har du ikke lest boka??!"
Sjelden har jeg vel følt meg så lite oppdatert litterært som etter slike sjokkerte utgytelser fra den nærmeste krets. Nei, jeg har lest mye av Christensen, - mange knallbra bøker, som "Halvbroren" og "Maskeblomstfamilien", men altså ikke "Beatles".
Så, før "alle" har sett filmen som snart kommer til en kino nær meg, måtte jeg jo få med meg boka.
En tung murstein av ei bok, der hovedpersonen Kim Karlsen identifiserer seg med Paul McCartney, og resten av guttegjengen bekler gruppas andre medlemmer. Å følge albumene til Beatles er en liten genistrek, og noe som trekker opp og gir historien en god struktur.
Plottet er bra, og oppveksten til disse guttenen beskrives på en spennende og gjenkjennelig måte når det gjelder ungdomslivets utfordringer.
Tidvis er det morsomt å lese, men historien har likevel den litt mørke undertonen som er så gjenkjennelig fra Christensens andre bøker.
Mulig det er tidskoloritten som er ukjent, eller at boka er i lengste laget, - jeg blir liksom ikke helt revet med. Historien om Kim og vennene hans griper meg ikke nok, selv om den er godt skrevet. Beklager Lars Saabye Christensen, av meg lander terningen på en solid firer denne gangen.

Etter å ha lest denne fortsettelsen er jeg fremdeles like begeistret over katten Bobs magiske påvirkning på mennesket James. Slik som James og Bob trenger hverandre, så drister jeg meg til å påstå at verden også trenger dem og deres historie.
Den minner oss om at livene til hver og en av oss er så forskjellige, og at alle har vi noe å lære av andres opplevelser, både for å utvikle respekt og empati.
På et lett forståelig og usminket språk får vi et innblikk i både gleder og utfordringer dette nye livet innebærer for James og hans firbente livredder.
Leseren får innblikk i James og hans indre og ytre bestrebelser for å klare hverdagen, og hvordan Bob er delaktig i denne prosessen, som motivator og omsorgskrever.
En hjertevarmer av en bok som anbefales som koselig høstlesning, mens mørket banker lett på ruta utenfor og sofakroken roper etter selskap.
Terningkast 5, ikke for språklige, sjeldne fioler, men for undringen, ettertanken og det gripende i det faktum at kjærligheten er størst av alt.

Veldig bra Kjell K at du har tatt deg tid til å hente fram noen av felleslesingene,
Skulle ønske at adm kunne (plassere/ lage et nytt band) av alle sammen under overskriften Bokelskere.no slik at flere kan få glede å lese hva som ble diskutert osv.

Jeg har flere bøker av den franske novellkunstner Guy de Maupassant, tok med meg ei bunke fra et antikvariat for et par - tre år siden. Har lest flere av de, så har du ikke lest noe av ham så kan du glede deg.
Ser jeg har noen få uleste igjen, det er alltid hyggelig å lese hans noveller.

Maurtuemordene av Hans Olav Lahlum har kommet ut. Gleder meg til nok et møte med K2 og Patricia, så derfor blir det bytur og bokhandlerbesøk på mandag.

Ble ferdig med Donau av Magris for noen dager siden, og måtte bare ha en liten pause etter denne slitsomme boka. Har kommet et stykke i Fortryllelsens by av Han Suyin, ei lettlest og til nå sånn middels bok.
Neste bok ut blir Alter og disk av Agnar Mykle før jeg kanskje drar i gang med Stille flyter Don, jeg får se når jeg synes jeg vil starte på første bind, kanskje jeg må vente enda litt til.

Er allerede i gang med "Verden av i går" av Stefan Zweig og gleder meg stort til fortsettelsen....viser til Rose-Maries omtale av boken. Den er en av verdenslitteraturens "store" romaner. Likeledes ligger "Trolldomsfjellet" av Thomas Mann og venter...men jeg får neppe begynt på den før helgen er over, eller litt ut i neste uke. Mye å glede seg over med andre ord....God helg til alle bokelskere her på siden, og ikke minst GOD LESNING

Kanskje du skal prøve deg på hans debutroman "Ute av verden". Rose-Marie har en fin anmeldelse av boken.

Nei, jeg har ikke sett serien og jeg må si det er ikke fristende pr. d.d. siden boka ikke falt i smak for å si det mildt. Betryggende å høre at du ga opp serien når jeg tenker på hva jeg skrev om boka :) Men jeg leser da at noen trykker boka til sitt bryst, slik er de nå en gang, alle slags bøker kan ikke fenge og falle i smak hos alle.

Her er min anmeldelse av Bunnfall (ekstern lenke)

Hva skal en si om en slikt bok, vel, jeg har noen kommentarer og innvendinger av det jeg har lest.
I det store og det hele er jeg nok skuffet, og skal prøve å begrunne min skuffelse.
Min bok er på 511 sider, og jeg tar ikke for hardt i når jeg sier det er minst 2 nye navn på hver side. Ja, da kan dere bare tenke dere selv. Her ble jeg presentert for både kjente og ukjente navn fra historien, kunne nok ha kuttet ned på halvparten og enda hadde jeg synes det vrimlet av folk i mindre betydelige posisjoner, og de fleste hadde ikke noe med elven å gjøre engang.
Her vrimler det også av navn på folkegrupper opp gjennom århundrene, og han tok seg kortere og lengre avstikkere fra elva, sågar langt innover i landet uten at jeg klarte å finne ut hvor jeg var. Det er det mest underlige at det ikke ble presisert bedre hvor en var langs elva, en stor svakhet etter min smak. Det hadde gjort seg med et kart i boka, prøvde meg med atlasen min men det gikk ikke.
Her var det en del tilfeller av hans synsing og påstander som jeg ikke helt er enig i. Mange avsporinger som i grunnen ikke hadde noe med boka å gjøre. Det ble for mye utenomhistorier til å være en bok om Donau – En reise fra Schwarzwald og Svartehavet - som er tittelen på boka.
Etter hvert følte jeg en viss motstand og skepsis underveis i lesingen, og det fulgte meg helt til slutt.
Han navngir for meg mange både kjente og ukjente forfattere og deres verker, og fletter det inn både her og der, med anekdoter, historie og kulturbegivenheter. Interressat, for her fikk jeg bøker/forfattere som jeg vil sette på ønskelista mi.
De siste kapittlene av boka er faktisk de beste, her kom det fram noen fine naturskildringer av Donau som jeg savnet tidligere, for her han tok seg tid til å sitere og navngi andre forfatteres observasjoner og beskrivelser.
Ingen kildehenvisninger eller litteraturliste var det å se i min utgave, (Storpocket 2009)det mener jeg er den største svakheten med boka, merkelig at en slik faktabok slipper unna med det.
Hva mener dere andre om det?
Jeg har ikke gitt boka terningkast, for pr i dag er den så lav at det er flaut. Boka skal få lov å synke litt inn og jeg må la ergelsene sive ut av hodet før jeg triller terningen.

Jeg har sittet på sidelinjen og lest med stor interesse og glede diskusjonen du og Rolf har hatt om boka "Stille flyter Don". Har også sett hva Marit mener.
Jeg har ikke lest de, men nå har de rykket langt fram i køen for nå ble jeg så utrolig nysgjerrig på de at jeg tror sannelig jeg snart vil begynne :)
Men jeg må bli ferdig med en annen elv først, og elva heter "Donau" og er skrevet av Magris. Den har jeg hatt lyst til å hive "vegg i mellom", men det skal jeg si noe om senere.
Takk til dere for en inspirerende tråd.