Jeg liker måten Galbraith skriver på, og at bøkene blir bare bedre og bedre. Igjen har Galbraith levert en gjennomført og avbalansert krim. En bok som passer perfekt inn i sin sjanger. Du finner mange av sjangerens klisjeer her, og handlingen er kanskje ikke spesielt nytenkende, men den er spennende. Ondskapens kall har mer blod og gørr i seg enn de to tidligere bøkene om Cormoran Strike, allikevel fant jeg det ikke for grusomt. En krimbok som absolutt anbefales. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Ondskapens kall
Den siste vikingkongen er spennende. Kanskje ekstra spennende når man vet at mange av personene vi møter i boka er faktiske historiske personer. Det gir boka et eget liv, og drivet er utrolig bra fra første side. Det er spenningsmomenter spredd jevnt gjennom den hele. For lesere som liker historiske romaner, som ønsker å lære mer om Harald Hardråde og denne meget spennende tiden av vår historie, er dette en ok bok. For full anmeldelse, se edgeofaword: Den siste vikingkongen - Krigerens læregutt
Livet er mer eller mindre som en sang, gikk det opp for han. I begynnelsen er mysteriet, mot slutten kommer bekreftelsen, men det er i midten alle følelsene som gjør alt umaken verd, befinner seg.
Romantiske feelgood romaner blir fort så like: han møter henne, forelskelse, et eller annet problem, lykkelig slutt. Nicholas Sparks har det hele finpusset. Han kan sin sjanger, det er det ingen tvil om. Denne boken avviker litt fra standarden. I starten føltes det som nok en typisk romantisk historie, men boken svinger etter hvert av denne forutsigbare og kjedelige veien. Den tar noen overraskende vendinger, noe jeg likte svært godt, og endte opp med å bli så mye mer enn bare enda en romantisk feelgood roman. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Toner fra et piano/the Last Song
Den mannen som står alene, lever et fattig liv, om han er aldri så rik. En trell med venner er en sterkere mann enn en venneløs konge.
ingen natt er så lang eller så mørk at mennesket slutter å håpe. For mennesket slutter aldri å håpe, selv når døden står rett foran dem. Det ligger i menneskets hjerte å håpe. Håpet er et tegn på at mennesket lever, og i daggryet ligger det alltid håp.
Så bra Marit, da kommer den boka på "Skal lese lista". Morsomt å komme over nye forfattere, til og med en nobelprisvinner.
Her er min anmeldelse av "Rovdyret" (ekstern lenke)
Jeg lister meg inn med anbefaling av en murstein av ei bok på 921 s. Det er Rafik Schami's bok Kjærlighetens mørke side. En storslått slektskrønike fra Syria og Libanon. Hadde stor glede av mursteinen.
Som eneste krim-representant på denne lista, håper jeg at jeg klarer å representere sjangeren med stil :) Ha en fin lese-sommer! Hilsen Geir
Her er min anmeldelse av "Den usynlige mannen fra Salem" (ekstern lenke)
En interessant liten bok fra en nobelprisvinner fra Bosnia.
I et fengsel i Konstantinopel kalt "Den forbannede gården" sitter både skyldige og uskyldige mennesker av mange slags nasjonaliteter og religioner.
Det er den kristne munken Petar fra Bosnia som forteller om sitt opphold og sitt møte med noen av sine medfanger.
Ivo Andric er vel mest kjent for romanen "Broen over Drina" og Konsulene som snart er nestebok ut for meg, og den boka ser interessant ut.
Dette var en bok som tok meg på senga. Den overasket meg skikkelig. Ikke med innholdet, tittelen er en liten give away i forhold til hva den handler om, men det overrasket meg hvor mye jeg likte den. En sann fornøyelse å lese. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Fie Faller
En interessant liten bok fra en nobelprisvinner fra Bosnia.
I et fengsel i Konstantinopel kalt "Den forbannede gården" sitter både skyldige og uskyldige mennesker av mange slags nasjonaliteter og religioner.
Det er den kristne munken Petar fra Bosnia som forteller om sitt opphold og sitt møte med noen av sine medfanger.
Ivo Andric er vel mest kjent for romanen "Broen over Drina" og Konsulene som snart er nestebok ut.
De menneskene som tenker de samme tankene hver dag, tanker som for det første er negative, har fått dårlige mentale vaner. Heller enn å fokusere på alt det gode i sitt liv og tenke på måter å gjøre alt enda bedre på, er de fanger av sin fortid.
Etter en pangstart på sin forfatterkarriere kan det fort bli vanskelig å følge opp suksessen etter en debutroman som Blomstenes hemmelige språk. Diffenbaugh gjør et iherdig forsøk, for hun kan nemlig skrive. Dessverre manglet denne boken den samme dybden som hennes forrige bok. Selv om dybden mangler, er historien interessant og gripende. Jeg klarte ikke å legge fra meg boka og leste hele på relativt kort tid. For full anmeldelse, se edgeofaword: Vi ba aldri om vinger
Tusen takk! Du kan glede deg til den. Annerledes Beltø-roman, men en underfundig historie :)
Her er min anmeldelse i VG av Djevelmasken (ekstern link)
Markspist måne har et modig plott med en intens og original oppbygging. Beretningen inneholder scener av voldelig natur og enkelte skildringer er på grensen til groteske. Dette er ikke nødvendigvis noe negativt, selv i en ungdomsroman. Selv om intensiteten og kvaliteten var til stede i denne ungdomsromanen følte jeg at den manglet intimitet og mulighet for innlevelse eller deltakelse. Jeg klarte ikke helt å investere i hverken hovedpersonen eller handlingen, til tross for det alvorlige temaet og de grusomhetene vi ble vitne til. Likevel er dette en fantastisk bok. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Markspist måne