Dette må jeg bruke tid på, litt forvirret med det samme. Men endringen har redusert min stjernestatus på mer enn 60 stjerner. Hva er grunnen til det?

Er ditt problem løst nå da, eller?

Dette ser veldig bra ut!

Jeg får imidlertid ikke søkt opp nye bøker. Det skjer absolutt ingenting når jeg prøver å søke opp nye bøker - verken på tittel eller forfatter ....

Hos meg går det greit. Når du klikker på boka, og helt til høyre står det lesedato med blå skrift, klikk der.

Hvem er denne mannen som sulter så fælt, og hva har han drevet med før det begynte å gå nedover med han. På side 103 står det:
Jeg kjente stedet, jeg hadde været der ofte, kjøpt litt noter i gamle dager. Han har tydelig også vært glad i og eid bøker, men de er solgt til "onkel" og auksjonert bort.
På den tiden var det vel ikke så uvanlig at det kunne være dårlig stilt med øknomien til en del mennesker og at mange sultet.
Siden boka er skrevet i jeg-form har kanskje Hamsun selv følt på kroppen sult og fattigdom, og derfor brukt sine og andres erfaringer når han skrev boka.

Jeg-personen vil ikke røpe sitt egenlige navn til noen, til nå har han brukt navnene Vedel-Jarlsberg, Anders Tangen, von Tangen og statsråd Tangen.
Er det fordi han er skamfull over sin situasjon at han bløffer, det kan nok kanskje tyde på det.

To meget gode noveller som jeg er så glad for at jeg har fått lest.
Her er ingen overflødige ord/setninger, men presise skildringer av mennesker i spesielle livssituasjoner.
Dette er ei bok for ekte bokelskere, nyt den.

Her kan du lese hva jeg har skrevet om den. Nok en god boka fra Scott, og det er flere, ja mange flere som er meget gode.

Markus har mange gode kvaliteter, der har Gabriel Scott udødeliggjort er en flott figur.
Men han er ikke den eneste blandt de mange figurene Scott har diktet, der er flere å bli glad i.

Gi det noen uker til, så har du så mye på "Skal lese"-lista di at du ikke vil klare å komme deg gjennom den. Selv må jeg nesten kutte ned på besøkene her inne, for det er demotiverende å se en stadig voksende liste over bøker jeg vil lese (150+ nå), men som jeg ikke har tid til å lese igjennom.

Takk for listen. Ganske morsom lesning. Jeg har ikke lest en eneste bok av John Grisham og jeg er usikker på om det er noe kvalitetsstempel å havne på denne lista. Blir det fifty shades for 2012?

Er sååå enig med deg, ble helt fengslet av denne boka. Fantastisk skrevet av Ullmann. Jeg klarte ikke legge fra meg denne og likte boka fra start til slutt. Dette er en sekser, ingen tvil:-) Den anbefales selvfølgelig.

Det er sjelden jeg lar meg sjokkere, men deler av denne boka var på grensen. Derimot så synes jeg språket fungerte veldig bra. Selv om jeg har mine røtter østfra så synes jeg det er morro med Tiller og Leikvoll som skriver så godt og lettspiselig på nynorsk. Jeg er usikker på om boka hadde vert fordøyelig i det hele tatt på bokmål.

Det er en biografi, og jeg var nok aldri så lite bevisstløs i gjerningsøyeblikket da jeg sorterte boka i utgangspunktet. ;-)

Din omtale får meg til å glede meg veldig! ;-)

Austers memoarer

Som ihuga Paul Auster-fan gjennom nesten tyve år, er det helt klart at enhver Paul Auster-utgivelse - ENHVER! - havner i min boksamling, for så å bli konsumert umiddelbart! Så også med denne boka, som er temmelig annerledes enn de øvrige bøkene Auster har skrevet. Annerledes fordi den denne gangen handler om ham selv, fordi fortellergrepet er så totalt forskjellige fra noe annet han tidligere har utgitt ... Endelig gir han fansen anledning til å komme litt under huden på seg, der han åpent og ærlig byr på seg selv - på godt og vondt. Og dette får han til uten å utlevere slekt, venner, eksdamer eller lignende ... hvis man da ser bort fra en anonym niese han har ligget i verbal krig med siden moren og faren hans gikk fra hverandre i hin hårde dager, og moren ble lagt for hat av hele farsslekten pga. sin angivelige lettsindighet.

"Åtteogtredve år etter at moren din forlot faren din har familien systematisert sin litani av klager mot henne, det er oldtidshistorie nå, gammel sladder støpt om til massive kjennsgjerninger, og hvorfor ikke gå igjennom listen over ugjerningene hennes én gang til - for å gi henne noen passende ord med på ferden til stedet hvor hun fortjener å havne? Aldri tilfreds, sier kusinen din, alltid på utkikk etter noe bedre, altfor flørtete, en kvinne som levde og åndet for å tiltrekke seg menns oppmerksomhet, spilte kynisk på sex, oppførte seg som et ludder, en som gikk til sengs med hvem som helst, en utro hustru - det er for ille at en person med så mange andre gode egenskaper skulle vise seg å bli en sånn fiasko. Du har alltid mistenkt din mors tidligere svigerfamilie for å ha snakket om henne på denne måten, men inntil denne morgenen har du aldri hørt det med dine egne ører. Du mumler noe i telefonen og legger på og sverger at du aldri skal snakke med kusinen din igjen, aldri si et eneste ord til henne så lenge du lever." (side 124)

Om sin mors og fars ekteskap skriver han følgende:

"Et forhastet, uoverveid ekteskap mellom to uforenelige sjeler, et ubesindig ekteskap som luften gikk ut av allerede før hvetebrødsdagene var over. En enogtyve år gammel jente fra New York (født og oppvokst i Brooklyn, flyttet til Manhattan som sekstenåring) og en fireogtredve år gammel ungkar fra Newark, som hadde begynt livet i Wisconsin, en stat han hadde forlatt som foreldreløs syvåring etter at farmoren din hadde drept farfaren din på kjøkkenet i huset ... " (side 129)

Paul Austers beretning om sitt eget liv gir langt på vei svar på hvor han har hentet inspirasjon til alle bøkene han har gitt ut helt fra den spede debuten på begynnelsen av 1970-årene, til han slo gjennom med "New York-triologien" på midten av 1980-tallet og frem til i dag da forfatteren har begynt å bevege seg mot de 70. I tillegg til en rekke essays, filmmanus, dikt og annet har det blitt 16 bøker (17 om man tar med denne siste memoarboka). Fellesnevneren for Austers bøker er blant annet at hovedpersonen er en mann på jakt etter meningen med tilværelsen, ensomhet er et sentralt tema, far-sønn-forhold (fortrinnsvis med en fjern farsfigur) er et gjennomgangstema, bøker og forfatterskap går igjen, tidvis også gamle svart-hvitt-filmer, og sist men ikke minst handler det om baseball, Austers genuine lidenskap. Det er helt klare paralleller mellom Austers bøker og hans eget levde liv. Som sønn av to jødiske foreldre som valgte å skille lag mens han fremdeles bodde hjemme, opplevde Auster en rotløshet som kom til å prege ham til han var langt oppe i 30-årene. Det eneste han faktisk var sikker på var at det var forfatter han ville bli, skjønt livet etter hans første ekteskap fikk ham til å tvile på om han i det hele tatt var i stand til det. Som kunstnere flest opplevde han i perioder ren nød pga. manglende inntekter, uten at dette fikk ham til å velge en annen retning i livet sitt.

I denne boka, som er kjemisk fri for kapittelinndeling, tar Auster oss med på en reise gjennom alle de noen og tyve leilighetene han har bebodd i løpet av sitt liv. Dette er samtidig en reise gjennom et forfatterskap som går opp og ned, og som faktisk først må ha løsnet etter at han traff kvinnen i sitt liv - Siri Hustvedt - som han på utgivelsestidspunktet for "Winter Journal" hadde levd sammen med i over tredve år. En kvinne som i likhet med ham selv har endt opp med å livnære seg som forfatter, og som også lever godt på dette fordi hun i likhet med sin mann er meget anerkjent.

Det er ikke så ofte jeg i min alder opplever å dyrke en forfatter, skuespiller eller lignende, men akkurat når det gjelder Auster har jeg gjort et hederlig unntak. Kanskje skyldes dette at jeg som leser føler at jeg kommer så tett på forfatteren fordi bøkene hans er så eksistensielle? Eller at han skriver om temaer som er viktige for meg? Auster er nærmest et ikon for mange, og likevel har han valgt å fremstille seg som det han tross alt er: et menneske på godt og vondt, verken mer eller mindre. Han legger ikke skjul på sine angster, sine svakheter, sine nederlag i livet.

"Hvor mange skritt har du tatt? Hvor mange timer har du sittet med en penn i hånden? Hvor mange kyss har du gitt og tatt i mot?

Holde ditt lille barn i armene.

Holde din kone i armene.

De bare føttene på det kalde gulvet da du står opp av sengen og går bort til vinduet. Du er fireogseksti år gammel. Utenfor er luften grå, nesten hvit, uten synlig solskinn. Du spør deg selv: Hvor mange morgener er det igjen?

En dør er lukket. En annen dør er åpnet.

Du har gått inn i ditt livs vinter." (side 221)

Sjelden har jeg lest en så spesiell selvbiografi! I tillegg til å åpne opp porten inn i en stor forfatters liv, er "Vinteropptegnelser" også en bok om hva det vil si å bli eldre, og på en måte gjøre opp status for hva man har fått til å løpet av livet. Jeg koste meg med Austers refleksjoner over sitt eget levde liv, som er så godt skrevet, tidvis full av humor og vidd, og hvordan han ved bruk av et fortellergrep hvor han selv omtales som "du" får frem noe helt særegent i teksten. Det er som om vi kommer ham nærmere enn om han hadde brukt den mer tradisjonelle jeg-formen. Min begeistring holdt seg konstant gjennom hele boka, som jeg allerede nå vet at jeg kommer til å lese igjen. Her blir det uten tvil terningkast seks! Helt avslutningsvis vil jeg legge til at man bør ha lest noen av Austers romaner for å få fullt utbytte av denne memoarboka.

Denne likte jeg veldig godt, den beste av Steinbeck jeg har lest til nå, ble helt oppslukt. Må få tak i øst for eden også kjenner jeg...:-)

Paul Austers nyeste bok "Vinteropptegnelser" (Winter Journal) kom på fredag i forrige uke. Jeg kjøpte den sporenstreks, og er i gang med å lese nå. Løp og kjøp! ;-)

For min del høres det bra ut.

Jeg har også startet lesingen, og det ser ut til at hovedpersonen er både sulten og svimmel fra første side.
Jeg synest det var artig å lese at rommet hans var tapetsert med gamle aviser og at han læser avertissementene nede ved døren.
Siden det er gamle aviser er det vel ikke så stort håp han har til finne en stilling han så sårt trenger.