Så ålreit! Jeg har nettopp vært og hørt på et foredrag hvor forfatteren presenterte boka, og endte selvsagt opp med et signert eksemplar! Gleder meg til å lese den!

Jeg har forresten skrevet om arrangementet på min blogg.

Er det ikke rart, noen bøker faller en pladask på og denne falt jeg for. Det er så herlig og finne slike bøker, skjønner godt han fikk pris for boka :)

Sitat: http://instagram.com/p/OpO_Vbt-Rb/

Tenkte jeg skulle prøve meg på Gillian Flynn "Gone girl", om biblioteket har den inne.

"Stalingrad"har jeg nylig lest, og den gjorde inntrykk. Du trenger ikke en annen fiction-krimbok når du har denne fra virkeligheten. Skrekk og gru for noen tilstander det var under slaget.

Synd at denne ikke falt i smak hos deg. Jeg likte den veldig godt, men det er fint at vi kan se de samme bøkene på forskjellig.

Litt enig. Dette var hesblesende fra start til slutt, men innimellom morsomt. En fin parodi på en krimhistorie, og endel morsomme innspill på endel av kultureliten.

Alt i alt er denne, etter min mening svakere enn den foregående triologien.

Jeg-stemmen i boka er "Momo" en ung arabisk gutt som bor sammen med Madame Rosa i Paris. Mot betaling lever hun av å ta seg av barn av prostituerte. Livet sammen med denne tilårskomne jødedamen og andre barn er historien Momo forteller om her i boka
En utrolig god bok som jeg falt for.
I etterordet skriver Haagen Ringnes bl.a. at Ajar fikk den ettertraktede Concorde-prisen i 1975 for boka, og det skjønner jeg godt han fikk.

Jeg nøyer meg med å legge igjen en link til min omtale av boka på bloggen min, fordi jeg har med noen bilder i omtalen min.

Om soning og forsoning med fedrenes synder

Den algeriske forfatteren Boualem Sansal (f. 1949) begynte i følge Wikipedia å skrive romaner i en alder av 50 år. Tidligere arbeidet han som ingeniør og han har også en doktorgrad innenfor økonomi. Handlingen i bøkene hans er i hovedsak lagt til hans hjemland Algerie, og fordi de blir oppfattet som kritikk av regimet i landet, er bøkene hans forbudt der. I årenes løp har han utgitt seks romaner og like mange novellesamlinger, samt et par essays. Et kjapt google-søk viser at det kun er "Min fars hemmelighet" som er oversatt til norsk. Den er til gjengjeld oversatt til femten språk. Foreløpig ...

Sansal har for øvrig beskrevet sitt land som "en bastion for islamsk ekstremisme", og han skal ha sagt at "landet er i ferd med å miste sitt intellektuelle og moralske fundament". Sansal har valgt å fortsette å bo i Algerie sammen med sin familie, til tross for at hans tilværelse kan betegnes som et internt eksil. Dette forhindrer åpenbart ikke at bøkene hans utgis andre steder i verden, og etter den arabiske våren har de fått enda mer aktualitet enn tidligere.

For mitt vedkommende ble interessen for denne boka, som er skrevet av en forfatter jeg frem til nå ikke har kjent til, vekket av tematikken i boka. For den handler om fedrenes synder - ikke noen hvilken som helst synder, men mer eksplisitt om hva det vil si å oppdage at ens far er en forhenværende nazi-krigsforbryter. Boka har sånn sett et stykke på vei noen paralleller til norske bokutgivelser i den senere tid, og som har fått barn av norske landssvikere til å stå frem og uttale at man bør si unnskyld for sine foreldres synder, for å slippe å leve i skyggen av disse resten av livet. Jeg har tidligere skrevet om Bjørn Westlies "Min fars krig" og Morten Borgersens "Jeg har arvet en mørk skog". Men bare for å ha sagt det med en gang: Boualem Sansal drar det hele så mye, mye lenger.

Rachel og Malrich er sønner av en algerisk mor og en tysk far. Da Rachel var syv år gammel, ble han sendt til onkelen og tanten i Frankrike, og senere ble også Malrich sendt dit. Faren deres, Hans Schiller, mente at det var viktig å sikre sønnene en skikkelig utdannelse, og den ville de ikke få dersom de fortsatte å bo i den lille landsbyen Ain Deb. Kanskje hadde han også en forutanelse om at fortiden til sist skulle komme til å innhente ham?

Innledningsvis i boka møter vi jeg-personen Malrich som forteller om at broren Rachel er død et halvt år tidligere. Rachel har tatt sitt eget liv og etterlater seg en dagbok til broren. I den finner Malrich forklaringen på alt som gikk galt i den egentlig meget vellykkede brorens liv de siste to årene før hans død. På hvorfor ekteskapet raknet, på hvorfor hans jobbkarriere strandet - ja, hvorfor alt bare ble kaos ...

Det er en gruoppvekkende historie som etter hvert rulles opp. Historien veksler mellom Rachels dagboknotater og Malrichs fortelling. Sjokket Malrich i første omgang opplever da han får vite at både moren, faren og flere i landsbyen Ain Deb ble massakrert i april 1994, drukner etter hvert i neste sjokk, dvs. da han oppdager hvilken forferdelig fortid faren har skjult for dem. Faren har nemlig vært krigsforbryter i Hitlers tredje rike, og det er mye som tyder på at han også har hatt en posisjon i forhold til holocaust og jødeutryddelsen. Vi får høre hvordan Rachel følger i farens fotspor gjennom hans tjenestebok - en reise som fører ham gjennom Europa - mens det gradvis går opp for ham at faren ikke kan ha angret noe som helst. Dette blir til slutt for tungt å bære, og fører altså til at han tar sitt eget liv. Han tar bokstavelig talt på seg farens synder og soner for disse med sitt eget liv, som om han vil kompensere for sin fars manglende anger. Og han skåner sin bror Malrich så lenge han kan - inntil han testamenterer dagboka til broren ... Livet blir heller ikke det samme for Malrich etter den rystende lesningen. Og som broren føler han at han må reise "hjem", må oppsøke foreldrenes grav, må se sin barndoms landsby igjen. I mellomtiden fremtrer det åpenbare - at myndighetene vet hva som har skjedd, men velger å se en annen vei.

"Jo mer folk er fattige, rasistiske og fulle av harme, jo lettere er de å lede. Rachel skrev: "Det er ikke med et opplyst folk man begår massakrer, det trengs hat, forblindelse og grobunn for demagogi. Stater som fødes, bygges opp med galninger og drapsmenn. De dreper de gode, jager vekk heltene, stenger folk inne i fengsel og utroper seg til befriere."" (side 182)

Parallellene mellom nazismen og den gryende islamske ekstremismen (for ikke å glemme høyreekstremismen) kunne knapt vært tydeligere. Og antakelig er det dette som er forfatterens prosjekt gjennom å skrive en bok som denne. Dette er en bok som har gjort et dypt og sterkt inntrykk på meg, ikke bare gjennom selve historien, men også gjennom fortellergrepene som er gjort. Hva er det som får et helt vanlig menneske til å begå uhyrlige handlinger, handlinger man ikke forbinder med det å være menneske? Boka gir i grunnen ingen forklaringer på dette, annet enn å konstatere at ondskapen under gitte omstendigheter bor i oss alle - med mindre vi aktivt kjemper i mot og ikke dekker oss bak "plikten", slik faren til Rachel og Malrich gjorde. Forfatteren levner ingen tvil om at man på individnivå uansett har et ansvar for sine egne handlinger. Det er dessuten spesielt at jødeforfølgelsen som tema flettes inn i en bok som omhandler muslimer.

Og som det er sitert fra Les Inrockuptibles, Frankrike, på bokas smussomslag:

"I de muslimske landene blir holocaust ofte tonet ned, sett bort fra, eller ganske enkelt fortiet. Boualem Sansal ønsker å formidle hvordan denne skjellsettende hendelsen i den jødiske historien også er et metafysisk spørsmål som angår oss alle. Min fars hemmelighet bør bedømmes både for sin virtuose oppbygning, sitt universelle anliggende og politiske mot."

Boka er besnærende godt skrevet, den har et tema som er universelt og den handler også om å kjempe mot historieforfalskning - her båret frem av to brødre som ikke lar farens hemmeligheter forbi nettopp dette, men som bringer dem frem fra glemselen og synliggjør den for all verden. Og som alltid når jeg leser bøker av forfattere som ofrer sin egen sikkerhet for et høyere mål, blir jeg slått i bakken av motet som ligger bak. Her blir det terningkast fem - et sterkt sådan!

(Jeg har fått mitt eksemplar av boka fra forlaget.)

Da skal jeg prøve å lese en av hans bøker på dansk. Takk for tipset, Grete. Da tror jeg "kvinnen i buret" blir neste bok

Jeg har mange "skal lese" og "ønskebøker" her inne, men enda flere uleste i mine fysiske bokhyller. Har blitt, og blir så inspirert av all bokpraten her inne, samtidig har jeg blitt mye mer kritisk på hvilke bøker jeg velger og ønsker å lese.
Av og til ombestemmer jeg meg ang. å lese ei bok fra bokhylla og da kan de ende som salgsbok eller blir levert videre. Grunnen kan være et øyeblikks begeistring at den havnet i "skal lese hylla" som dabbet av av ulike grunner, men det kommer alltid det nye bøker til. ja, så mange at det begynner å bli vel trangt i hyllene :)
Som dere skjønner er ganske utro og vinglete ang å velge meg skal lese bøker. Det er i allefall veldig godt å ha mange bøker å velge blandt når jeg trenger ei ny bok.

Jeg forbereder meg til å begynne på et nytt og kjært gjensyn med "Idioten", første bind ligger klar og smiler til meg.
Fortsetter samtidig lesningen av Dickens "Vår felles venn", leser også eventyrene i Oscar Wildes bok "Granateplehuset".

Og så begynte vi å snuble rundt i leiligheten mens vi fremdeles satt sammen. Hun stekte egg og pølser med meg inni seg, bak ryggen på henne. Hun knyttet et forkle rundt sin mage og min rygg. "Gutten i graven ved siden av" av Katarina Mazetti

Se opp for meg! En forgremmet, enslig kvinne med åpenbart avvikende følelsesliv. Hvem vet hva jeg kan finne på ved neste fullmåne? Dere har vel lest Stephen King? Jeg sitter på en malingslitt mørkegrønn benk ved min manns grav og irriterer meg over gravsteinen hans.

"Gutten i graven ved siden av" av Katarina Mazetti

Parallelt med "Maos rike" som er rystende lesning skal jeg kose meg med "Gutten i graven ved siden av" av Katarina Mazetti. God lesehelg til alle bokvenner her inne

Nå er den nr.1 på listen

"Døden ga meg livet" Er det den du mener? Veldig rart at den er på listen over "populære bøker akkurat nå". Men jeg må jo si at jeg faktisk ble nysgjerrig på den. Anbefaler du den? Men nå er jeg,som deg, blitt enda mer nysgjerrig på rangeringen av denne listen. Nå er den nr.1 på listen. Virkelig underlig dette.