Jeg fikk tak i Blomstergleder hos Antikvariat.net
https://www.antikvariat.net/nb/search/blomstergleder%2Bhos%2Bkristin?bookseller=all&letter=all&product_group=all&period=all&currency=NOK

Takk for pene ord, - og det var jo veldig hyggelig å høre at du likte boken og lot deg inspirere til mer Undset-lesing. Selv har jeg hatt lyst til å lese Olav Audunsson omigjen, men jeg vet ikke om jeg kommer i gang, jeg har så mange bøker på vent og leser så sakte. Jeg prøvde å få tak i "Blomstergleder", men den var dessverre ikke å oppdrive. Det hadde vært så fint å ha den her på hytta i en sidedal til Gudbrandsdalen😊

Lillivi, jeg kikket i dine sykepleiebøker.

Fra før hadde jeg Lærebok for sykepleiere (Rikke Nissen). Ikke bøkene om Rikke Nissen eller om Cathinka Guldberg av Gry Espedal.
Sistnevnte fikk jeg ikke tak i - men Cathinka Guldberg av Clara Thue Ebbell, fra 1940 fikk jeg tak i hos Stavanger Antikvariat.

En sann fryd ja – og jeg er så enig i din gode og presise omtale, Ellen. Du har fanget essensen. Når man leser sitatene løsrevet, eller i en ny sammenheng som her, fremstår de annerledes enn i løpende tekst. Sterkere, på en måte. Sigrid Undseth har en fabelaktig observasjons- og formuleringsevne.

«De blanke ordene» inspirerte meg til å fortsette med Undseth. Underveis ble det Jenny og også en gjenlesing av Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter. To forskjellige og svært gode bøker, begge to. Nå står Elleve år for tur.

Vel helgen er egentlig over, men i går hentet jeg i posten

"Cathinka Guldberg : banebryter : den norske diakonisses mor av Clara Thue Ebbell, 1940". Har planer om å lese den snart.
I tillegg fikk jeg også Pusteboka av Berit Østberg
Rikke Nissen : i kamp og kjærlighet : Norges første sykepleielærer av Kitt Austgard

Alle de tre bøkene kjøpte jeg på Bookis.

PS! Det var 2 bøker jeg fikk kjøpt på Bookis + Stavanger Antikvariat

Det var bra, - god sommer til deg også!

Er det en bok jeg har hørt mye om både i fjor og videre i år, er det Midnattsbiblioteket.

Tematikk som forfatter bryr seg om
Matt Haig har selv slitt med med depresjon og har tidligere utgitt boka Reasons to Stay Alive. Grunnen til at jeg nevner det, er at Midnattsbiblioteket også handler om depresjon og mørke tanker. Å kalle denne boka for feelgood, som jeg har sett boka har blitt kalt av en del boklesere, er jeg ikke enig i. Har selv lest feelgood som er mørke, men synes ikke at denne boka passer inn i den sjangeren. For meg er det en roman. Men sjangre er ikke så lett for tiden, spesielt med tanke på at det er også mange undersjangere.

I Midnattsbiblioteket blir man kjent med Nora Seed som er alt annet enn fornøyd med seg selv og livet sitt. Hun sliter, og orker ikke mer. Hun velger å gjøre noe med det, men i stedet for å dø med en gang, havner hun i en slags mellomstasjon som heter Midnattsbiblioteket. Der møter hun en gammel kjenning, nemlig Mrs. Elm som var hennes skolebibilotekar. Gjennom bøkene Nora velger, får hun gjenoppleve valg hun angrer på, men hvis hun ikke føler seg tilpass med sine nye valg, ting hun vil gjøre om på, havner hun tilbake til Midnattsbiblioteket. Hun blir også testet om hun virkelig vil dø eller ikke.

Urealistiske valg og livsstil?
Dette høres kanskje dystert ut, og det er det også, men boka inneholder også snev av humor. Kanskje ikke vanlig humor, men mørk humor hvis man har sansen for det som meg. Jeg hadde sansen for tematikken og konseptet, men ikke karakterene eller sidehistoriene, altså de valgene Nora tar. Syntes de var noe urealistiske og virkelighetsfjernt. Den eneste delen jeg likte å lese om, bortsett fra når hun er i Midnattsbiblioteket, var den lille biten om Svalbard.

Møter man flere som Nora i boka, eller er det bare hun som sliter med mørke tanker, og som får prøve seg i forskjellige liv, nesten som en statist?

Haig beviser at han er en kreativ forfatter som kommer med artige påfunn, men med denne klarte han ikke å holde på oppmerksomheten lenge av gangen, dessverre. Det var ikke mye som fenget og jeg brydde meg ikke så mye om karakterene. Følte ikke jeg ble godt nok kjent med dem. Det er ingen dårlig bok, men den ble ikke så alvorlig eller realistisk som jeg kunne foretrekke at den var. Derfor ble denne noe seig for meg.

Interessant forsøk, men jeg liker Det ligger i blodet av samme forfatter, mye bedre. Husker den som en humoristisk og sær vampyrroman. Det føles ikke som om det er samme forfatter som har skrevet begge bøkene.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gursli Berg Forlag, mot en ærlig anmeldelse)

Ofte kjøper jeg bøker i matbutikker og noen ganger har de en plukk og mix kampanje der man kan kjøpe to bøker for 149. Man kan ikke bare gå forbi, da. Noen ganger vil man ha lett underholding, og noen ganger blir man overrasket over slike bøker, og andre ganger skuffet. Denne gangen ble jeg skuffet.

Kan leses som frittstående
Fiona Barton er ikke et ukjent navn. Jeg har bare ikke lest noe av henne før og dette er andre bok om journalist Kate Waters. Denne kan fint leses som frittstående, for boka dreier seg veldig lite om familielivet hennes, og mest om saken. Det eneste man får vite om familien hennes er at hennes mann Steve er irritert, sønnen hennes vil avbryte studiene og heller reise, mens Kate selv er nesten aldri hjemme. Det er alltid noen hun må intervjue eller undersøke et eller annet.

Saken hun er interessert i er om et spedbarn som er blitt funnet på en byggeplass, og det skal ha vært begravet der i flere tiår. Hvem er barnet og hvordan havnet det der? I tillegg må hun samarbeide med Joe, noe hun ikke er begeistret for siden han er under opplæring. Vil de gå overens?

Falske intervjuobjekter?
I handlingen blir man kjent med karakterer som har en slags forbindelse til dette mystiske barnet, men hvor mye av det er troverdig? Kate som er journalist er vant til å sortere mennesker om de er oppriktig ærlige, elle om de gjør alt de kan for å bli synlig i media.

Kapitlene er svært korte, hopper litt i nåtid og fortid, men handlingen foregår i det meste fra 2012 til 2013. Det skiftes ofte perspektiv, noe jeg har sansen for da det gjør en handling mer realistisk. Man blir godt kjent med karakterene på godt og vondt, men ikke alle var like spennende å bli kjent med. Det som ødela for meg, er at det var noe damete krim. Det er både kvinner og menn med i boka, selvfølgelig, men det blir for mye om følelser. Noe som er forståelig med tanke på saken, men selv foretrekker jeg mer hardbarket krim. Synes også at slutten og prosessen ble alt for forutsigbart og da blir det noe kjedelig, spesielt når boka er på over fire hundre sider.

Interessante perspektiv underveis og tidssprang, men bortsett fra det var det for monotont for min del. Hadde heller ikke spesielt sansen for Kate Waters som fremsto som kald. Skjønner at hun er journalist, men likevel ... Så hiver meg ikke over andre bøker om Kate Waters med det første.

Fra min blogg: I Bokhylla

Diktet

Diktet
lever
sitt korte liv
lyser
vonar
går under
står opp frå dei døde
(kanskje)
ved tredje blikk
sit i ei open hand
og kjem alltid att
til dei levande

Åse-Marie Nesse, Til ord skal du bli / Dikt i samling, 1973 / 1999

Hurra! Jeg mottok Dikt i samling på fredag av Åse-Marie Nesse. Diktsamlingen inneholder:

Av hav er du komen 1970
Til ord skal du bli 1973
Solstein 1976
Nomadesongar 1978
Vinterhuset 1981/1991
Eg tenner eit fyrlys 1984
Lysår 1985
Men du synger, Irina 1986
Levande tid 1989
Vandrestjerner 1992
For bare livet 1997

Poem og dikt,
vers,
versemål,
lyrikk,
verselinjer,
ordlek,
ordgleder,

Forfatter R.R. Kile.

Det spesielle for meg var at jeg faktisk kjente meg igjen i en god del av familiebeskrivelsen, enda jeg er vokst opp i en relativt fredelig og lite utagerende familie. Men de felles minnene, alle "standard-replikkene", alle minneverdige utsagn fra nære og fjerne familiemedlemmer og husvenner, der var jeg på hjemmebane! Den dag i dag skal det bare et lite felles stikkord til under et møte med en eller annen slektning, så dukker de opp, onkler og tanter, sitater fra bøker o.l.

Italias historie fra mellomkrigstida og framover kjente jeg vel til i grove trekk, men her fikk vi også et innblikk i hvordan både fascismen og krigen påvirket hverdagslivet i ulike lag av befolkningen. Tankevekkende og interessant. Jeg endte på en femmer.

Men i likhet med deg falt jeg litt av lasset mot slutten, da persongalleriet ble for omfangsrikt.

Falskt vitne er min sjette bok av Karin Slaughter, og det er definitivt ikke min siste.
Bøker med trøkk i

I 2017 begynte jeg å utforske hennes forfatterskap etter å ha vært nysgjerrig på hennes navn en stund, og den første boka jeg leste av henne var Pretty Girls. Det ga mersmak. Det er ikke alle som liker å lese om vold i bøker og traumatiske ting, men jeg synes at det på en måte hører med i thrillere. Det er en del vold i Falskt vitne også, men ikke så mye som i de andre bøkene jeg har lest av henne. Som i mange andre bøker, skriver hun om hjembyen Atlanta og liker at fortellerstemmen hennes føles ekte.

I Falskt vitne møter man søstre med et helt spesielt bånd. De stiller alltid opp for hverandre og rydder opp i hverandres rot. Det er vel heller Leigh som rydder opp etter Callies rot. De er også veldig forskjellige. Leigh, som egentlig heter Harleigh, er sterk, snartenkt og har livet på stell, bortsett fra at hun er midt i en skilsmisseprosess. Hun er også forsvarsdadvokat. Callie lider av kroppslige smerter og har vært narkoman i mange år. Det kan gå år før de kommer i kontakt med hverandre igjen.

Leigh føler livet er over da hun møter sin nye klient. Noe skjedde da Callie var barnevakt og Leigh kom til unnsetning for mer enn tjue år siden, og de har holdt tett om det siden. Men det virker som den nye klienten hennes vet nøyaktig hva som skjedde, og han leker med henne ved å sette henne på prøve. Hvor lenge kan hun og søsteren Callie holde hemmeligheten skjult og får de vite hvordan han vet om hendelsen?

Sterk persongalleri
I forhold til de andre bøkene jeg har lest av Slaughter, har Falskt vitne kanskje mindre tempo, og er heller en karakdrevet thriller fremfor en thriller med mye action. Det gjorde ikke noe da karakterene i seg selv hadde mye personlighet og som var veldig interessante å bli kjent med, også de man ikke likte så godt. Grunnen til mindre tempo i denne boka, tror jeg er av at Slaughter blir litt for opphengt i pandemien. Skjønner at hun vil skrive realistisk, men når hun skriver hvem som har på seg munnbind og ikke, om den er helt på eller henger på det ene øret, og bruk av antibac på nesten hver tredje eller fjerde side, faller man da litt ut av konseptet. Blir ikke stresset av å lese om covid-19, men det ble noe drepende og masete. Heldigvis ble det mindre om det i de siste sidene og det ble bedre flyt i handlingen. Man skjønner at handlingen er midt i en pandemi, men det hadde holdt med at hun nevnte det i begynnelsen.

Men hun skal ha pluss for at hun skriver like realistisk som hun alltid har gjort, og det er lett å leve seg inn i handlingen. De første seksit sidene er noe seige å komme seg gjennom, men etter det går lesingen lett som en lek. Er nysgjerrig på hva hun finner på i neste bok!

Slaughter skriver både frittstende thriller og serier. Falskt vitne er en av hennes frittstående thrillere.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra HarperCollins, mot en ærlig anmeldelse)

Kan du legge ut noen her?

Ja, det har du sannelig rett i!
Nå har jeg samlet på løse dikt fra jeg var ungpike (klippet ut og skrevet av), så dette diktet (Ingen kan tenke på døden hele tiden osv.), kommer nok fra denne "samlingen". Jeg har ingen bøker av henne.

Mange fine dikt i tråden du viser til!

Gratulerer

To må man være om
livet skal lykkes,
to når vårt kjærlighets
tempel skal bygges.
To når det stormer
og to i det stille,
to for å kunne
og to for å ville.

To må man være for
livet å fatte,
to for dets lys og
dets gleder å skatte,
to for å nyte
og to for å gavne,
to for å elske
og to for å favne.

To må man være
når verden vil true,
to for i stillhet,
mot himlen å skue,
to for å leve i
ungdom og sommer
to for å dø når
dødstimen kommer.

Ukjent (et meget gammelt dikt)