Bokelskere.no

Lest til og med kapitlet «Smalere ved fotenden»

Fortellerstemmen i Blikktrommen tilhører en gutt som er «voksen» allerede fra fødselen av, og som slutter å vokse i 3-årsalderen. Gutten skifter mellom jeg-formen og å omtale seg selv i tredje person, som Oskar Matzerath. Det er et smart fortellergrep å la oss se verden gjennom en dvergs øyne. En som lett blir oppfattet som et barn, undervurdert og ikke lagt merke til som den meget observante og intelligente personen han er. Jeg lar hans to spesielle egenskaper ligge i denne omgang; bruken av stemmen og trommen.

Grass skriver i en ordrik, original og nærmest eventyraktig stil. Hva vil han frem til? Han gir seg god tid. Hva er det han egentlig vil fortelle oss med denne surrealistiske historien? Det er neppe bare dvergens historie.

Boken rommer tolkningsmuligheter i rikt mon. Harald har allerede nevnt mengden av stedsnavn. Og hva med bestemor Anna Bronskis fire stakker som den kommende bestefaren gjemmer seg for gendarmene under. Bestefaren med de to personlighetene, brannstifter og brannkonstabel, opprører og en from, ukjent og ufarlig mann. Det døde hestehodet som brukes som agn i det motbydelige ålefisket. Moren som spiser seg i hjel på fisk. Hva er meningen med alle disse forunderlige og til dels bisarre hendelsene? Har de symbolske betydninger det er verdt i finne ut av?

Det er ikke meg imot om vi får lengre tid på å lese ferdig boka. Jeg er enig i at den slett ikke er tung, men den er omfangsrik, masse sider og svært liten skrift.

Starter med den i lyd nå jeg - har ikke lest han før, er på tide - ser det er et fremtidsperspektiv og det er jeg litt skeptisk til.

Jeg opplever «Blikktrommen» som en krevende bok, en bok det tar tid å lese og som reiser mange spørsmål. Nettopp «en bok det tar tid å komme inn i», og godt egent for lesesirkelen.

I første omgang lurer jeg på et par ting i forbindelse med selve opplegget.
- Hva legger du i setningen «Gi gjerne deltakerne tid til å komme inn i boka». Vi leser jo alle i forskjellig tempo, og begynner ikke heller til samme tid. Når tenker du/dere tiden er inne for innlegg? Kanskje vi kunne hjelpe hverandre med å komme inn i boken.
- Holder det med tre ukers lesetid? Etter at en tredjedel av tiden er gått, ser jeg at i hvert fall ikke jeg rekker denne fristen.

Jeg ønsker alle lykke til med lesingen og diskusjonene her etter hvert.

PS.: For øvrig synes jeg Rolf Ingemundsens omtale gir en god bakgrunn for å forstå boken, uten at han røper for mye av innholdet. Den var til god hjelp for meg.

Man kan spørre seg om hvilke intensjoner forfatteren kan ha hatt med denne boka. Er det for å synliggjøre hvor lite man egentlig vet om sine nærmeste? I hvert fall er konklusjonen på denne boka svært påfallende.

Hovedpersonen her dr psykoterapeuten Mariana Andros, egentlig gresk, nå bosatt i London. Hun er i 30-årene, enke og barnløs. Ett år tidligere druknet druknet mannen hennes, Sebastian, mens de var på ferie i Hellas. Marianna som var svært knyttet til mannen sin, har store vansker med å komme over dette. Niesen hennes, Zoe, mistet i ung alder begge foreldrene sine i en bilulykke og har gjennom oppveksten vært en slags erstatningsdatter for Mariana og Sebastian. Nå har Zoe flyttet til Cambridge for å gå på college.

Så en dag skjer det et drap på colleget. En venninne av Zoe er funnet knivstukket. Zoe er fortvilet, og Mariana reiser sporenstreks til Cambridge for å trøste henne. Her får hun høre om professor Edvard Fosca som er en svært populær foreleser i klassisk mytologi. Han har knyttet til seg en gruppe kvinnelige studenter, alle spesielt vatre og fra framstående familier. Disse jentene går under navnet «Jomfruene». Den døde jenta tilhørte denne gruppa. Mariana oppsøker professoren og får følelsen av at det er noe fordekt ved ham, at han ikke viser sitt sanne jeg.

I tiden som følger skjer det flere knivdrap, og hver gang er offeret en av jomfruene. Felles for drapene er at i nærheten av den drepte blir det funnet et postkort med motiv fra gresk mytologi og med en kort tekst skrevet på gammelgresk. Mariana blir mer og mer overbevist om at den skyldige må være professoren. Men hvordan klare å bevise det?

Handlingen i boka skrider ellers framover i langsomt tempo. Mye foregår under måltider med tilhørende prat, men med liten fortgang i selve kriminalsaken. Da slutten på boka endelig nærmer seg og morderen avsløres, blir dette noe helt annen enn det leserne og Mariana selv hadde forestilt seg. Det er greit med en overraskende slutt, men denne her overskrider enhver troverdighet.

Bokbua har et eksemplar til 150 kroner. Beskrives som "ulest".

Dette var traurige greier. Før dublettene møter hverandre, slik jeg forstår det skjer det i del tre, side 199, har jeg måttet tråkle meg gjennom et intetsigende persongalleri, med veldig lite interessant på hjertet. Detaljerte beskrivelser av mord-planlegging, kommunikasjon fly-bakkepersonell, forfatterskap og diplomati i Laos skal kanskje gjøre karakterene interessante for leseren, men det er ikke mye menneskelig som definerer dem utover hva de holder på med. Språket er kjapt og effektivt, saklig med noe som antagelig skal vise fransk humor. Det som tiltrakk meg, var forlagets baksidesetning "Hva gjør du når livet du lever ikke lenger er ditt eget?" Vel. Jeg er ennu ikke kommet til del tre, har derimot lest siste kapittel og konkluderer med at denne ikke etterlever hva forlaget hinter om og all nysgjerrighet jeg måtte ha for å finne svaret, er forlengst blåst bort.

Hvis du ser under «Om bokelskere.no» (tast først Diskusjoner, så Oversikt) vil du se at Einonie tok opp samme problem som deg for to måneder siden, om «rare profiler». Fulgt opp av Bjørg. Det er altså mange av oss som reagerer på dette.

Det stemmer også at Bokelskere.no har en avtale med Norli. Hvis du går inn i Norlis nettbutikk og for eksempel ser på «Reisen til Cadillac» av Andreas Viestad (som jeg har skrevet om), finner du terningkast gitt av oss og en lenke direkte til Bokelskere.no, i dette tilfellet, mitt innlegg. Jeg reagerer sterkt på at vi bokelskere brukes i kommersielt øyemed og har sagt fra om det. Men la nå det ligge i denne omgang. Denne avtalen med Norli innebærer imidlertid at de terningkastene og omtalene vi gir her, kan påvirke Norlis salg (det er vel hele hensikten med avtalen).

«Uærlige brukere» kan altså bidra til reklame for/mot en bok og trekke salget opp eller ned.

Hentet boka på biblioteket, men ser på den med beven…. Leste den for endel år siden, og husker for så vidt handlingen, men husker først og fremst all ondskapen i den. Håper en gjenlesing vil gi meg et annet syn på boka.

Et velkjent problem, dessverre. Du kan sende en epost til Andre Nesse som er ansvarlig for dette nettstedet: admin@bokelskere.no

Takk for at du tar dette opp.

Full av begeistring over «Ondskapens kall», løp jeg av gårde og kjøpte den neste boken om Cormoran Strike og Robin Ellacott! Men, det var kanskje ikke så lurt, den var på nesten 700 sider og det ble i meste laget for en gammel dame, - i hvert fall når det er et poeng at man skal følge med og merke seg alle små detaljer for kanskje å klare å skjønne hvem som har gjort hva og hvorfor. Jeg klarte ikke å holde ordentlig styr på personene og deres forhold, for meg ble det dessverre for rotete, - og det til tross for at en omtale påstår at dette er den beste av bøkene om disse to detektivene.

Men, når det er sagt, må jeg jo også si at jeg koste meg med skildringene fra London og av britisk «upper class», - jeg fikk litt Agatha Christie-fornemmelser innimellom. Dessuten har vi jo historien om hvordan forholdet mellom de to detektivene utvikler seg, og det er det jo morsomt å følge, -men altså, den ble for lang!

Erik Fosnes Hansen om Blikktrommen.

For all del, Hilda! Jeg har ikke monopol på dette uttrykket :-) Bare hyggelig at du har samme oppfatning.
Nå håper jeg inderlig ikke at det er en utgave med mikroskopisk skrift jeg har kjøpt. Det vil vise seg, var ikke oppmerksom på dette da jeg bestilte boken.

Ja, prøv å les den, og jeg ønsker lykke til - til oss alle!

Fra forlaget:
The internationally bestselling author of The Jane Austen Society returns with a compelling and heartwarming story of post-war London, a century-old bookstore, and three women determined to find their way in a fast-changing world.

Bloomsbury Books is an old-fashioned new and rare book store that has persisted and resisted change for a hundred years, run by men and guided by the general manager's unbreakable fifty-one rules. But in 1950, the world is changing, especially the world of books and publishing, and at Bloomsbury Books - the girls in the shop have plans.

Jeg vil gjerne få være med på denne felleslesingen. «Blikktrommen» er en bok jeg i alle år har tenkt å lese, den hører med til et slags litterært grunnfjell, om jeg kan si det litt høytidelig. Glad for nå å få dette sparket til endelig å komme i gang, og for anledningen til å diskutere den med flere.

Jeg var så sikker på at boken fantes her i huset, men den var ikke å oppdrive. Jeg har derfor bestilt et eksemplar hos antikvariat.net (de har flere).