Skulle du ønske at strikket ditt var bedre og at du hadde en ekspertstrikker ved siden av deg til å hjelpe deg når det går galt? Kanskje ikke for deg som "kan alt" - slik jeg trodde for flere år tilbake. Du allverden hva jeg har lært av teknikker innen strikking.
Det handler om å strikke smart, mao en mental verktøykasse. Patty Lyons har vært den som jeg fulgt / oppsøkt når jeg har hatt strikkeproblemer. Jeg har flere av hennes videoer, men nå heldigvis de viktigste rådene å finne i bokform som jeg kan slå opp i uten å måtte lete/tråle igjennom en video eller flere.
Patty Lyons er en ekspert på alt som har med strikking å gjøre - hun vil hjelpe deg med å finne ut av tykkelsen, plukke opp problemer som vridd masker og generelt piffe opp strikkekunnskapen din i denne oppslagsboken i lommestørrelse full av visdom. Patty er en kjent strikke-tante, og hun vil holde deg i hånden når du takler problemene som ofte plager strikkere og kommer i veien for vakre ferdige prosjekter.
Denne hendige guiden vil alltid være ved din side for å hjelpe deg med å løse opp garnproblemene dine og få deg tilbake på sporet. Fullpakket med praktiske råd for strikkere samt trinnvise instruksjoner for en hel rekke strikkesaker, dette er den ultimate guiden for alle som noen gang har plukket opp garn og et sett med pinner.
Dette er ikke som andre bøker om hvordan man strikker med grunnleggende informasjon om opplegging og hvordan man danner masker (selv om det er en praktisk referansedel bak for når du trenger en oppfriskning), dette er en bok om 'hvorfor' av strikking. Ikke om hvorfor vi strikker, men om hvorfor vi strikker slik vi gjør. Ved å grave dypere inn i hvorfor' Patty løser ikke bare strikkeproblemene dine, hun hjelper deg til å virkelig forstå hvorfor garnet/maskene/nålene/spenningen virker på en bestemt måte og hvordan du kan fikse eventuelle problemer.
Hun starter med å se på det grunnleggende og utforsker anatomien til en maske, undersøker hvordan dette påvirker utseendet, følelsen og formen til de ferdige strikkede stoffene og hvordan ulike strikketeknikker påvirker det ferdige resultatet. Patty undersøker problemene forårsaket av vanlige feil som mange strikkere gjør uten å legge merke til det før de dykker inn i mer komplekse strikkeproblemer og hvordan de kan feilsøke dem. Alle Pattys teknikker og tips er illustrert med detaljerte steg-for-steg kunstverk for absolutt klarhet.
Og, som du kan forvente av en Patty Lyons-bok, er det en sunn spredning av humor og respektløshet hele veien; du kan ta strikking seriøst, men du trenger ikke være seriøs mens du strikker.
Om forfatteren
Patty Lyons er strikkedesigner og lærer. Hun har laget videoer og design for alle de viktigste strikkemerkene, inkludert Craftsy, Interweave og Vogue Knitting.
Jeg vet ikke om du mener fiksjon eller biografi.
Hva med å lese om våre norske kvinnelige foregangskvinner som stod på for at vi kvinner i dag kan være selvstendige, ha stemmerett mm ? Her er nok av sprengstoff.
Magnhild Folkvord (forfatter)
Gina Krog feminist og tindeklivar
Fredrikke Marie Qvam : rabaldermenneske og strateg
Betzy Kjelsberg : feminist og brubyggjar
Der livet brenn : ein biografi om Magnhild Haalke
Mari Jonassen (forfatter)
Livet er et pust : Ragna Nielsen
Kristin Ørjasæter (forfatter)
Camilla Collett - Norges første feminist
Aud Valborg Tønnessen (forfatter)
Ingrid Bjerkås : motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest
Boken gir en fargeprøve av hver av fargene beskrevet (noen av dem er vanskelig å skille og det er sikkert hundrevis flere), vi blir kjent med pigmentenes historie, hvordan de ble oppdaget og oppnådd, hvordan de reagerte med andre pigmenter , som var i favør på hvilket tidspunkt og av hvem, hva var deres symbolikk, hvilken effekt de hadde på mennesker og massevis av morsomme, forbløffende eller triste anekdoter.
De fleste av oss bruker ikke mye mental energi på å tenke på stoff, utover det å sette pris på den kjølige berøringen av myk bomull når hodene våre berører puten om natten, eller å bekymre oss om posen vår med donerte klær er bestemt til en søppelfylling. Men ved å lese journalisten Kassia St. Clairs «The Golden Thread: How Fabric Changed History», er det sannsynlig at du aldri vil se på tøy på samme måte igjen. "Den gyldne tråd" gir et eklektisk syn på hvordan mennesker har utviklet stoff, fra de første kjente linfibrene funnet i en hule i Georgia, spunnet fra innsiden av planter og datert for rundt 32 000 år siden, til romdraktene laget av syntetiske materialer opprettet de siste 100 årene.
"Klær," bemerker St. Clair, "ville ha vært en av en rekke ferdigheter - inkludert evnen til å lage ly og ild - som mennesker ville ha trengt for å trives i forskjellige regioner." Men fordi stoff er vanskeligere å bevare, har arkeologer viet mindre oppmerksomhet til dens betydning i gamle kulturer enn til andre, mindre forgjengelige gjenstander som bronse eller jern. Oppdagelsesreisende som studerte egyptiske mumier, for eksempel, skar raskt vekk de ytre innpakningene for å komme til likene og skattene inni. "Dette er uheldig," skriver St. Clair, fordi for de gamle egypterne, "var lin gjennomsyret av kraftig, til og med magisk, betydning: lin var det som gjorde mumier hellige."
Gjennom historien har oppgaven med tøyproduksjon ofte falt til kvinner, som supplerte husholdningsinntektene eller betalte skatt gjennom arbeidskraften sin. Kvinner brydde seg om silkeormer i Kina, skapte sannsynligvis Bayeux-teppet i England på 1000-tallet og sliter i dag med millioner i klesfabrikkene i Bangladesh. St. Clair antyder at fordi det er kvinners arbeid, har skapelsen av tekstiler blitt devaluert, selv om tøy er avgjørende for menneskelig overlevelse og fremgang. Seil, for eksempel, hvis tidlige utvikling har blitt sporet til steder i Saudi-Arabia, Bahrain og Qatar i det sjette årtusen f.Kr., tillot vikingene å reise lange avstander. «Selv om det har blitt anslått at det ville ta to dyktige skipsbyggere i fjorten dager for å lage en langbåt,» skriver St. Clair, «å lage et seil vil ta to like dyktige kvinner et helt år eller mer, avhengig av størrelsen som kreves.»
Det tunge veggtømmeret, det lave taket med de svære bærebjelkene, som var vridd med dype revner innover peisen, som om de hadde stridd alltid for å fri seg fra den byrden mennesker hadde lagt på dem for århundre siden.
Jeg vil foreslå en v fjorårets viktige bøker, nemlig "Zulejkha åpner øyne" av Guzel Jakhina. Dette er en bok som (tror jeg)kan åpne for interessante diskusjoner. Nå da oppmerksomheten i verden i stor grad er rettet mot Russland, kan det være på sin plass å bli minnet om dette landets vanskelige og skremmende historie.
Leste en trivelig bok i høst av japanske Hiromi Kawakami og kan tenke meg å prøve en til; Merkelig vær i Tokyo.
Jeg er en sakte-leser og har nå tilgang på omtrent alle de bøkene jeg tror jeg rekker å lese det første halvåret av 2023! I desember begynte jeg på første bind av "Olav Audunssøn" av Sigrid Undset, og nå er jeg i gang med bind to, - men enda er det to til, så det vil ta sin tid før jeg er klar for noe annet! Til jul fikk jeg så fire gode bøker som foreløpig må stå på vent: «Stjernenes knitring» av Jón Kalman Stefánsson, «La meg få vandre i min sannhet» av Levi Henriksen, «Historien» av Elsa Morante og «Om utregning av romfang 1» av Solvej Balle, - så jeg har mye å glede meg til!
Bestilte 2 bøker i går som jeg ser fram til å få i posten snart:
Der livet brenn av Magnhild Folkvord
Du må ikke sove; Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge av Håvard Friis Nilsen
Oda Krohg og hennes kollega, Reidar Simonsen får en uvanlig klient. En sørgende mor som er den eneste som tror at sønnen hennes Birk er i live.
Falske forhåpninger?
Moren er ikke bare sørgende, men også alvorlig syk. Politiet har gitt opp saken for lenge siden, også hennes nærmeste. Birk skal ha druknet for fem år siden, men kroppen ble aldri funnet. Hun har en følelse av at han fremdeles er live siden hun har blitt tilsendt forskjellig skjell. Krimgåter er ikke akkurat Odas spesialfelt da hun er dødsboadvokat. Men hun synes synd på denne kvinnen og har ikke hjerte til å si nei. Da hun begynner å grave i denne saken om Birk, opplever hun stadig trusler og får vite at noen holder øye med henne, men hvorfor? Kommer hun til å avslutte saken med tanke på at hun ikke jobber for politiet, eller vil hun hjelpe denne stakkars kvinnen til tross for truslene Oda får?
Oda og Reidar er kanskje et spesielt radarpar, men de har en del til felles. De er begge ensomme, og passer på hverandre. Aldersforskjellen deres er stor, og selv om det ikke er kjærlighet i bilde, tar de vare på hverandre på sin måte, og har hver deres sorg å bære på. De utfyller hverandre på en god måte. Saken om Birk fører dem til arbeidsplassen hans som viser seg å ha mange hemmeligheter. Spørsmålet er om Birk gjemmer seg på grunn av at han er redd for noe, eller om det bare er et desperat håp fra morens side.
Godt med en krimbok uten politi som hovedkarakter
Interessant å lese om krim/mysterie om folk som egentlig ikke jobber for politiet, men som tar på seg en slik sak likevel. Ikke at det er realistisk, men noen ganger er det godt å lese krim som det er. Berglund skriver med innlevelse, gode karakterbeskrivelser og miljøskildringer. Den svarte svanen har også et godt driv, så det er ikke mange dødpunkter i denne. Likte også at pandemien var litt i bakgrunnen i stedet for at antibac og maskebruk ble nevnt i hjel, men i stedet fikk man informasjon om verdenstilstanden i begynnelsen av hvert kapittel, slik at det ikke opplevdes som masete, eller at det kvalte plottet.
Det eneste som trekker litt ned er slutten som er noe overdrevent og amerikansk. Med amerikansk mener jeg overdrivelse og en god del action. Det skjer også en vending mellom to karakterer som kom litt ut av det blå, og som ikke var spesielt troverdig, men ikke slik at at det irriterer så mye at det ødelegger resten av boka. En god og lettlest krim med en spesiell sak.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse)
Dette er første bok i en serie og er usikker på hvor mange bøker det blir. Uansett er det en fin tegneserie for både barn og ungdom, om vennskap, familie og det overnaturlige.
En ny start
Magnus har det kjipt. Han er med moren på flyttelasset og skal bli kjent med nytt hus, en ny by som heter Vandredal, og ny skole. Faren hans er ikke med dem, og hver gang han prøver å møte Magnus, er det noe som skjer. Samtidig er Magnus i sorg for det er ikke lenge siden katten Blåveis døde. Det tar tid å finne nye venner og de to han blir kjent med på den nye skolen, er kanskje ikke mors beste barn, og Magnus havner derfor ofte i knipe.
Da moren hans kjøper en kattefigur til ham som gave på grunn av at den ligner på Blåveis, får han seg litt av en overraskelse. Med den figuren, er det et spøkelse og hun heter Saga. Går hun og Magnus overens? Og vil Magnus hjelpe Saga henne med noe fra fortiden?
Det første møtet er en kort bok på 101 sider med mange illlustrasjoner og lite tekst. En bok som er lett å komme seg gjennom, men som også byr på en god historie. Den er godt mulig noe typisk for oss voksne, men på en måte gjør det ikke noe da det er en koselig bok. Fargebruken minner meg litt om Nordlys serien av Malin Falch, noe som er positivt ment.
Ekte vennskap?
Likte vennskapet mellom menneske og spøkelse, temaet om hva som er rett og galt, og at også Magnus og Saga har sine oppturer og nedturer i vennskapsforholdet deres. De forsvarer hverandre så godt de kan, og når de er sure på hverandre, viser de det tydelig. Det er litt morsomt.
Søt bok om turbulent familieliv, uvanlig vennskap og det å passe inn på et nytt sted. Boka inneholder fargerike og nydelige illustrasjoner. Den eneste nedturen er som nevnt at det ble litt åpenbart, men var spent og interessert i å lese bok nummer to som heter Poltergeist.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Det er noen mandager helt i slutten av november eller i begynnelsen av desember da man, særlig når man er singel, har følelsen av å befinne seg i dødens forgård.
Tilintetgjøre av Michel Houellebecq
Takk skal du ha, - så gøy! - Og ellers vil jeg virkelig anbefale Jerusalem, - en veldig god bok, glimrende filmatisert av August Bille. Jeg så filmen første gang mens jeg leste boken, - og alt stemte! Og filmen har jeg siden sett maaange ganger, så det er ikke så imponerende å huske de hendelsene 😉
Morsomt – og godt gjort å huske dette!
Jeg har ikke lest "Jerusalem" (det bør jeg vel gjøre), bare "Olav Audunssøn". Men nokså sikker på at Undset leste Lagerlöf, ble jeg sittende og bla litt i Tordis Ørjasæters Sigrid Undset biografi. Og der var det, i et kapittel som nettopp omhandler årene 1899–1903: «Hvis bare Dea var her – da kunne de snakke sammen om bøker, om Selma Lagerlöf og Amalie Skram som skrev om livet slik det var.» (side 64).
Har Sigrid Undset lånt litt fra Selma Lagerlöf? Det er litt interessant å oppdage skjulte forbindelser i litteraturen. Ved gjenlesing av første bind av «Olav Audunssøn», oppdaget jeg plutselig at der var det jo to hendelser jeg hadde lest før, - men i en helt annen bok!
Den første hendelsen var da den uforklarlig lamme Ingunn klarte å reise seg for å redde et lite barn som var kommet for nær ilden, - da gikk det opp for meg at dette hadde jeg jo lest før, - og faktisk sett på film! Det var nemlig akkurat det samme som skjedde den uforklarlig lamme Karin i Lagerlöfs «Jerusalem»!
Senere nekter Ingunn som nybakt mor å se barnet sitt og legge det til brystet, men hun blir lurt av stellekonen som bare «må» legge fra seg barnet på sengen hennes et øyeblikk, - og da klarte hun ikke å avvise barnet lenger. Og det var akkurat det samme som skjedde i «Jerusalem», da Ingmar Ingmarssons hustru nektet å se sitt lille barn, - en svært rørende scene i filmen, med Lena Endre som moren.
Selma Lagerlöf skrev «Jerusalem» i 1901-02, og den var med på å bidra til at hun fikk Nobelprisen. Det er ingen grunn til å tro at den da 20 år gamle Sigrid Undset ikke leste det store romanverket, - hun var antageligvis veldig begeistret. Da hun drøye tyve år senere skrev sitt store middelalderverk om Olav Audunssøn, har hun så brukt noen hendelser fra den boken, - men om det var bevisst eller ubevisst, vet ikke jeg! Men det var artig å oppdage!
Samlerens lykke, den ensliges lykke: en tête-á-tête med ting. Er da ikke dette lykken som strømmer gjennom våre minner – at vi i dem er alene med bestemte gjenstander som befinner seg rundt oss i sin taushet, og at selv menneskene som hjemsøker våre tanker, tar del i denne tingenes faste, medsammensvorne taushet. Samleren «stilner» sin skjebne. Og det betyr at han forsvinner inn i erindringenes verden …
skriver Walter Benjamin.
Du venter i årevis. «Kanskje», skriver Walter Benjamin,
kan samlerens skjulte og dypeste motiv beskrives på følgende måte: Han tar opp kampen mot dispersjon (spredning, fordeling). Samlerens utgangspunkt er en reaksjon på tilstanden av forvirring som verdens ting befinner seg i, på det som er spredt og delt.
Det er så mange forskjellige leseutfordringer på nettet at du må nesten vite hvem du er på jakt etter. Hvis du skriver reading+challenge+2023 i søkefeltet får du opp link til de mest populære.
Begynner på denne nå mens jeg har den i BookBites. (Ferdig med Ragde i dag, hun skriver lett og morsomt og veldig biografisk)
Ikke mange damer er privatdetektiv.
Et lite snev av Mikke Mus
Men det er Oilvia Henriksen og samboeren hennes Torstein er politi. De jobber dog jobbe ikke sammen, da Olivia ofte får beskjed om å holde seg unna drapssaker. Det er bare det at Olivia har sin egen måte å jobbe på, og hun har for vane å være der det skjer, litt som Mikke Mus.
Noen beinrester blir funnet i hagen til en venninne av Olivia, og en ring med navnet Gro på. Hvem er denne Gro og er hun fra nærområdet? Da Olivia går i nabolaget for å spørre folk om noen kjenner noen som heter Gro, kommer Olivia over et mulig åsted. Inne i et av husene, finner hun noen livløs på gulvet og det er den berømte forfatteren Fie Frantzen. Er det virkelig et åsted eller var det bare en ulykke? Forfatteren var kjent for å sine venner og fiender. Olivia blir invitert til skrivekurs, og det gir henne en ypperlig mulighet til å snoke litt i miljøet, finne ut mer om den døde og den mulig skyldige.
Dette er bok nummer åtte i Olivia Henriksen og det er feelgood/kosekrim. Det er ikke en sjanger jeg leser mest av, så er ingen "ekspert" på det området. Olivia er noe for seg selv. Hun, som nevnt tidligere, har sin egen måte å jobbe på, og det er ikke bestandig hun klarer å gjøre som førstebetjent Evert Karlsen sier, om å holde seg unna alvorlige drapssaker. Hun liker også å spille litt skuespill på politistasjonen og ellers for å å få viljen sin og når hun fisker etter spor.
Skrivekurset er mer spennende å lese om enn samboerskapet
Syntes skrivekurset var det mest interessante med boka selv om det var fiksjon, for det var interessant å lese om forfattermiljøet. Mange forskjellige personligheter samlet på et sted. Så likte å være en del av det, og man bare forventer det verste. Olivia Henriksen er ikke spesielt troverdig som privatdetektiv, men hun har personlighet og vet hva hun står for. Men brydde meg ikke mye om samboerskapet hennes med Torstein som er noe trøblete, som det kan være i fleste forhold. Likte bedre å lese om jobben hennes og båndet til Evert fremfor privatlivet.
Lauritsen Kjølner skriver med god humor, glimt i øyet og Olivia Henriksen er noe for seg selv. Selv om dette ikke er troverdig krim, var det underholdende og det er en feelgood krim med sjarm.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse)