Bokelskere.no

Jeg liker det du sier! vi trenger flere som er litt nagelsk anlagt (av flere grunner enn at de kan skrives god litteratur om). Men jeg tror ikke poenget med Mysterier på noe vis er å vise at menn 'før i tiden' rant over av skjønne ord når de nærmet seg kvinner, (nei, kjærlighet som jordsmonn for forhold er vel mer utbredt nå enn det var i tidligere tider?) men viktigere, romanen sett isolert: Nagel er alene om å være slik. Han er en raring . . . men en fin raring. Og kanskje Nagel er nøkkelen til Mysterier, det vil si, kanskje får man mest ut av romanen hvis man ikke leser den som 'historien om noe' men som 'historien om Nagel', mannen med de gule knebuksene (eller var det Werther?). Hm . . .

Hamsun er vel snarere en viderefører enn en 'wannabe'? Og han gjør det med stor stil. På bakgrunn av det lille jeg har lest av Dostojevskij (ja jeg innrømmer allerede det er lite) er jeg av den oppfatning at Hamsun er mer vellykket i å realisere det som folk peker på er Dostojevskij sitt prosjekt. Heh, en av mine synder mot litteraturen må være at jeg ifjor avbrøt lesningen av Forbrytelse og Straff halvveis inne i romanen. Jeg fikk inntrykk av den som en pratsom og smått melodramatisk utgave av Sult, altså som mindre moden, dårligere skrevet, om enn med et interessant etisk innslag. Jeg må selvsagt gi den en ny sjanse og bedømme den ut ifra dens helhet, og hva mer, lese den utenfor eksamenstiden(!). Men du bør nok gi den unge Hamsun mer velvilje også. Umoden er han ikke, vil jeg si, men deilig frisk.

bøkene jeg leser for å skrive.

Mange veganere gir veganerdyrefôr til dyrene sine. De argumenterer med at forskning sier at katten er det eneste dyret som MÅ ha kjøtt. Hunder kan godt klare seg uten. Leste jeg i 'Vegan freak' av Bob og Jenna Torres: http://bokelskere.no/Ponni/boksamling/877235/

Går det ann å se hvem som har en bok som favoritt?

Hehe, ja, det synes å ha blitt mitt kjennemerke eller signatur her på forumet å slukke ild med røyk. Noen må forsvare populærlitteraturen, du har helt rett, og jeg bukker for deg og din standhaftighet. (jeg mener ikke dette ironisk, det er bare min måte å uttrykke meg på, jeg er besudlet av gammel litteratur, eller om man vil, *beriket inntil det upraktiske). Jeg er likedan, det er vel derfor vi så ofte havner i disse feidene. Ærbødigste fiende! Hvis noen har skrevet noe om Hamsun som jeg er uenig i, vil jeg - hvis jeg da legger merke til det - ta til motmæle og forsvare ham, ikke fordi han så og si er 'min smak', men fordi han står mitt hjerte nær. Vi elsker det vi elsker, og vi forsvarer dem gjerne. Det er i vår natur og jeg er glad det er slik.

Uansett, jeg tror ikke vi er uenige. Ingen av oss er imot populær litteratur. Det jeg viser ryggen er kommersielle bøker, og jeg følger her ordboksdefinisjonen ("som er styrt av forretningsmessige interesser"), og - hvis vi kan tillate oss litt polemikk - vil denne definisjonen si at å være stolt av å lese kommersielle bøker (ikke populære, ikke de som selger, men de kommersielle ...) blir det samme som å være stolt av å bli lurt. Ringenes herre er et eksempel på et verk som er så ubegripelig lite kommersielt, så uendelig langtekkelig og omstendelig, så deilig lite proft, men som likevel er en av verdens aller mest solgte og folkekjære bøker; dette er i motsetning til alle de utallige som har prøvd å etterape Tolkien og som bare melker alt de kan ut av alv-dverg-orke-kua, f.eks. Eragon som i mine øyne bare er en stuing av stereotyper, tilberedt etter 'Den rutete kokebok'. Ringenes herre har integritet - den utstråler ren skaperglede. Jeg elsker den for det. Det samme kan jeg dog ikke si om det jeg kaller kommersielt.

Bare som en kommentar til tråden, og unnskyld på forhånd! men det synes meg mer bakvendt - enn å skygge unna en kommersiell bok - å gjøre seg selv til martyr, når man leser populære bøker, av den grunn at "det ikke er inn". Dette er jo en selvmotsigelse. Man kan omformulere utsagnet: "Det er ikke populært å lese det populære." Javel, hva betyr dét? Men så handler jo forøvrig ikke dette om hva som er populært eller hva som selger (som jeg skrev tidligere,og som andre har skrevet), men hva som åpenbart (man kan gå over romanen med en sjekkliste) er forfattet i den hensikt å bli populær og tjene penger, hvor blikket på bøker så og si har forretningsbriller.

Ja, du fanget poenget mitt. Takk! Og takk også for at du behandlet overdrivelsen min med velvillighet.

JA!

Nicole Krauss' 'History of love', 'Little Girl Blue' (biografi om Karen Carpenter) og 'Pomegranate Soup'.

Det handler ikke om profitt og popularitet, slik jeg ser det. I mine underlige tankebaner er det kommersielle ensbetydende med å være bevisst tilpasset sitt publikum, sin målgruppe. Teksten skal vel tilpasse sin leser også, hvorfor ellers leser man? eller istedet for å bruke ordet 'tilpasse', la meg si 'utfordre'. Jeg mener man kan styre unna kommersielle bøker hvis man ikke får noe ut av dem. Og jeg har vondt for å kjøpe utgivelser av en kar som har megavilla på Palm Beach skjønt han ikke kan å skrive gode bøker (mine fordommer mot James Patterson).