Bokelskere.no

Jeg har anmeldt denne boka på Bokmerker.org

Relativt deprimerende lesing om en selvdestruktiv kvinne i et tomt samfunn. Veldig fine skildringer av kjøring langs motorvei og ørken.

Etter en liten stunds kjedsomhet gransket jeg gamle innlegg her på forumet og snublet over denne, og jeg humret såpass godt av den uhøytidelige stilen at jeg nå har valgt å gi den et lite byks tilbake ut av arkivenes mudder. Kanskje vil tråden utarte seg til å bli en ny debatt? Kanskje vil den sette hele landet i brann? Hm, nei kanskje ikke dét - men hvis ikke raseriet lever, la latteren gjøre det.

Jeg leser mest norsk, rett og slett fordi jeg faktisk leser en god del norsk litteratur. Også leser jeg engelsk, svensk og dansk. Nylig har jeg også begynt å lese litt på fransk og tysk, men jeg må innrømme at det går litt trått. Målet er jo at det også skal flyte som de andre språkene, og det oppnår jeg vel hvis jeg bare leser språket lenge nok!

Informasjon om listen:
http://www.modernlibrary.com/top-100/100-best-novels/
http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Library_100_Best_Novels

Er utvalget upåklagelig, og er rekkefølgen det?

Jeg syns dette er en av de svakeste Solstad-bøkene jeg har lest. Enkeltpartier er fine, når de sier noe om mellommenneskelige relasjoner, men den virkelighetsfjerne handlingen reduserer romanens slagferdighet betraktelig. Hva slags menneske insisterer på å ha omsorg for et barn, for ingen annen grunn enn at det passer seg slik, og lar det barnet vokse opp i et hjem som virker så kontaktløst? Selv i romanens virkelighet, med denne veldig spesielle hovedpersonen virker det ikke plausibelt.

Ja, man var nok mer sikker på kvaliteten i den lykkelige tid (nei kanskje ikke så lykkelig) da munker satt og skrev bøker for hånd på kalveskinn. En annen side ved dette er at disse munkene ikke gjorde det for å selge (for hvordan kunne de tjene på det?), men for å bevare. Idag kan derimot alt publiseres, i det minste digitalt. Det fører til at folk og flere folk leser mer, altså det har en demokratisk side ved seg. Men det er selvsagt en dobbelthet her, da man ikke nødvendigvis leser det man . . . kan jeg si bør?

Som du er jeg av den oppfatning at det kunne være godt hvis alle prøver seg på å skrive en bok. Jeg blir dog ofte trist når jeg ser hvor løst tittelen forfatter er blitt. Enhver som har gitt ut en bok, om så bare én, kan omtale seg selv som forfatter.

Ja, jeg skriver! Jeg skal jo bli forfatter!

Ja, skulle gjerne sett den andre Lisa, men skjønner de droppa det for det hadde kanskje tatt for mye plass i en film hvor det allerede skjer ganske mye, og det hadde kanskje blitt altfor mye/intenst. Må forresten innrømme at jeg likte bedre å ikke vite noe om hva som skjedde med de andre i ettertid, enn å få vite at gale Lisa ender opp med jobb og barn. Men igjen: det er bare småpirk.

Jeg har sett filmen flere ganger enn jeg kan huske, det er et tosifret antall ganger i hvertfall. Jeg elsker den. Så jeg har vært spent på boka. Hele tiden da jeg leste den så jeg for meg menneskene slik de er i filmen. Stemningen i filmen ble overført til boka for min del, jeg følte de var veldig like og at boka egentlig ikke gav meg særlig mye som jeg ikke allerede har fått i filmen (det som ikke var med i filmen føler jeg bare var "bagateller").