Hehe, da har jeg gjort en god gjerning idag. Hvis jeg måtte rangere mine favorittfilmer ville Jules et Jim ha kommet rett inn bak Shichinin no samurai som nummer to. Jeg vet ikke om boka er like god som litteratur som filmen er god som film (hvis du forstår hva jeg mener), men jeg satte ihvertfall stor pris på å lese den. Den har samme tone som filmen, like lett og like ladet, den samme schwungen og endog samme vidunderlige åpninglinje! Truffaut gjorde en flott jobb. Det er igrunn rart at romanen ikke er mer kjent. Roche gir inntrykk av å være en slags sangvinsk Hemingway, hvis nå det er mulig (det høres forøvrig ut som en guddommelig kombinasjon, gjør det ikke?).
Jeg mener ikke å overvelde deg med for mange anbefalinger, men åh, det er jo så mye å nevne! Eksamen har hengt over meg tritt og ofte også, og jeg med mitt trassige behov etter å lese noe annet enn pensum, har selv plukket opp en del korte romaner. Tilgi meg derfor for å skrive langt, du trenger jo ikke å lese alt dette. Jeg vil gjerne nevne Breakfast at Tiffany's, Tonio Kröger, Malte Laurids Brigges opptegnelser, A Sentimental Journey through France and Italy, The Sun Also Rises og ikke minst Werther. Balzac har forøvrig flere rivende gode småromaner, skjønt ikke mange av dem er kommet ut på norsk. Gobseck, Far Goriot (men den er kanskje mer lang enn kort), Colonel Chabert og Eugenié Grandet falt alle så mye i smak at det egentlig bare er mangel på tid som foreløpig hindrer meg fra å gå igang med hans større romanverker. Ellers har Coetzee en del korte romaner, hvis du er på leting etter noe ferskt; jeg skrev hjemmeeksamen om romanen hans Summertime som er en slags selvbiografi (skjønt "slags" er en underdrivelse). Han er ikke akkurat like saftig som Balzac, men jeg fikk mye ut av å analysere ham, han er en gløgg og belest fyr (jeg snakker som om jeg kjenner ham, det gjør jeg altså ikke). En annen roman jeg har lyst til å nevne er den nesten helt ukjente - i det minste hvis det ikke hadde vært for filmatiseringen - Jules et Jim av Roche; den er glimrende, en mild og vemodig liten fortelling om tre mennesker, deres liv og dagdrivertilværelse, deres utflukter rundt omkring i Europa og ikke minst om kjærlighet, skrevet i et underlig konsist og yndig språk som gjør meg rent misunnelig på forfatterens penn! Den er ganske fortryllende, og jeg venter bare på sommeren med å lese den på nytt, ikke fordi jeg har andre prioriteringer nå, men fordi det er om sommeren man er i den rette stemningen for en slik bok. Virkelig flott. Du kan jo eventuelt se filmen først. Men nok fra meg nå.
Et fritt land er det når styresmaktene ikke gjør borgerne fortred, men tvertimot sørger for sikkerhet og fred. Men det er fremdeles langt igjen til lykken, mennesket må sørge for den selv, for det ville vært en temmelig enkel sjel som forble fullkomment lykkelig bare fordi den kunne nyte sikkerhet og fred. I Europa blander vi disse tingene sammen; vant som vi er til myndigheter som plager oss, forestiller vi oss at hvis vi ble befridd fra dem, ville vi nå den høyeste lykke.
Jeg vil ikke si et ord om den gyselige skotske søndagen, som får London til å fremstå som en evig fest. Dagen som er avsett til å ære himmelen, er det beste bilde på helvete jeg noensinne har sett på jord.
Den leses ferdig på en flytur og glemmes før man er kommet gjennom taxfree-en
Kathleen Rani Hagen siterer Burning in Water Drowning in Flame av Charles Bukowski
21:23, 1. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
the motion of the human heart;
strangled over Missouri;
sheathed in hot wax in Boston;
burned like a potato in Norfolk;
lost in the Allegheny Mountains;
found again in a 4-poster mahogany bed
in New Orleans;
drowned and stirred with pinto beans
in El Paso;
hung on a cross like a drunken dog
in Denver;
cut in half and toasted in
Kalamazoo;
found cancerous on a fishing boat
off the coast of Mexico;
tricked and caged at Daytona Beach;
kicked by a nursery maid
in a green and white ghingham dress,
waiting table at a North Carolina
bus stop;
rubbed in olive oil and goat
piss
by a chess-playing hooker in the East Village;
painted red, white, and blue
by an act of Congress;
torpedoed by a dyed blonde
with the biggest ass in Kansas;
gutted and gored by a woman
with the soul of a bull
in East Lansing;
petrified by a girl with tiny fingers,
she had one tooth missing,
upper front, and pumped gas
in Mesa;
the motion of the human heart goes on
and on
and on and on
for a while.
Kathleen Rani Hagen siterer Burning in Water Drowning in Flame av Charles Bukowski
21:23, 1. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
when God created love He didn't hepl most
when God created dogs He didn't help dogs
when God created plants that was average
when God created hate we had a standard utility
when God created me He created me
when God created the monkey He was asleep
when God created the giraffe He was drunk
when God created narcotics He was high
and when He created suicide He was low
when He created you lying in bed
He knew He was doing
He was drunk and He was high
and He created the mountains and the sea and fire
at the same time
He made some mistakes
but when He created you lying in bed
He came all over His Blessed Universe.
Kathleen Rani Hagen siterer Burning in Water Drowning in Flame av Charles Bukowski
21:22, 1. mars 2012 Ingen har det som favoritt.
the boy walks with his muddy feet across my soul talking about recitals, virtuosi, conductors, the lesser known novels of Dostojevsky; talking about how he corrected a waitress, a hasher who didn't know that French dressing was composed of so and so; he gabbles about the Arts until I hate the Arts, and there is nothing cleaner than getting back to a bar or back to the track and watching them run, watching things go without this clamor and chatter, talk, talk, talk, the small mouth going, the eyes blinking, a boyt, a child, sick with the Arts, grabbing at it like the skirt of a mother, and I wonder how many tens of thousands there are like him across the land on rainy nights on sunny mornings on evenings meant for peace in concert halls in cafes at poetry recitals talking, soiling, arguing.
it's like a pig going to bed with a good woman and you don't want the woman any more.
Helt fra han var barn hadde Jurij Andrejevitsj vært glad i å se skog som gjennomskinnes av den nedgående sol. I slike øyeblikk var det likesom han selv også slapp gjennom seg disse søyler av lys. Det var likesom den levende ånds gave strømmet inn i hans bryst, gjennomtrengte hele hans vesen og kom ut som to vinger under skulderbladene. Den grunnleggende karaktertype, som utformes hos hver enkelt i hans barndom og ungdom, og stort sett hele livet igjennom fortsetter å være hans indre ansikt, hans personlighet, våknet i ham i hele sin opprinnelige styrke og tvang naturen, skogen, aftenrøden og alt annet som var synlig, til å forvandle seg til et like opprinnelig og like altomfattende bilde av en pike. – Lara! – halvt hvisket, halvt tenkte han, mens han med lukkede øyne henvendte seg til hele sitt liv, til hele Guds jord, til hele den solbeskinte flaten som lå utbredt foran ham.
Eirik Røkkum siterer Dr. Zhivago av Boris Pasternak
16:22, 29. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Hva er det som hindrer meg i å gjøre en innsats som lege eller forfatter? Jeg tror at det ikke skyldes så meget våre materielle savn og våre vandringer hit og dit, det urolige og ustadige i livet vi fører, det skyldes mere den ting at i våre dager har den hule frase, det retoriske ordgyteri fått overtaket og har bredt seg foruroligende, – alt dette med «fremtidens morgengry», «vi bygger den nye verden», «menneskehetens fakler» og lignende. De første gangene en hører det, tenker en: «For en fantasi, for en rikdom!» Men i virkeligheten er det så høyttravende og bombastisk nettopp på grunn av manglende begavelse, manglende fantasi.
Charlotte Riise siterer Århundradets kärlekssaga av Märta Tikkanen
16:00, 29. februar 2012* 2 har det som favoritt.
Min ångest
under långa nätter
sover du dej lugnt genom
Du som älskar
kan du inte nångång
forsöka tala om vad det är du menar
när du säjer
att du älskar mej?
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 4/4 (forts. USA)
av Eirik Røkkum . 24 bøker. Kommentarer: 0
Siste del av "The Democratic Age" (år 1832-1900). Stephen Crane, Henry James og Mark Twain er store navn. Om "The Democratic Age" skriver Bloom:
- I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
- I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 3/4 (Tyskland, Russland og USA)
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 0
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Eirik Røkkum som svar til Kirsten Lund :
14:28, 28. februar 2012 Diskusjon: Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 2/4 (forts. Storbritannia)
Mange takk! Men det er jo ikke stort jeg gjør; vel, det tar tid og tålmodighet, men noen egen bedrift er det altså ikke; helt bak i Blooms Vestens litterære kanon har han listet opp bøkene han mener utgjør vår kanon, så det jeg har gjort er å finne disse bøkene her på Bokelskere.no og setter dem sammen digitalt og oversiktlig (og med fristende omslag naturligvis, intet mindre), slik at den (ved Zevs!) kan være "til oppbygning og inspirasjon" for de leseglade, nysgjerrige og kanskje endog litt gammelmodige blant oss. Denne her er én av fem lister som jeg foreløpig har laget av Blooms kanon, og det er flere som gjenstår før jeg kan si meg ferdig. Og det må jeg jo nesten prøve å få til. Stjerner og ros er fin oppmuntring!
Dette har jeg igrunn lurt på ganske lenge, men har ikke fått meg til å spørre, fordi det kanskje ikke er noe å bry seg så innmari om, men uansett: Når man kommenterer på en liste, hvorfor dukker ikke det man har sagt opp i "Sist sagt"? Jeg tror man tidligere ikke engang kom opp som aktiv, men det er iallefall blitt endret.
Eirik Røkkum som svar til Marit Håverstad :
10:33, 28. februar 2012 Diskusjon: Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 2/4 (forts. Storbritannia)
Ja, utvilsomt mektig, og mange bortgjemte/-glemte skatter. Det er ikke annet enn overveldende hvor mange bøker jeg har fått lyst til å lese etter at jeg slengte opp disse listene til Harold Bloom. Hundrevis av navn jeg burde ha kjent til.
Kathleen Rani Hagen som svar til MiaMaria :
23:55, 26. februar 2012 Diskusjon: Kathleen Rani Hagen om 48 rue Defacqz roman av Hanne Ørstavik av Hanne Ørstavik
Jeg er enig med deg, delvis. Jeg setter pris på fint språk, men når det bare blir et tomt skall, sånn som i denne boka, da ser jeg ikke noen vits i det.
Skjønner at poenget med en stillegående roman som dette er mer stemningen enn selve handlingen, og jeg trodde kanskje jeg likte bare det å lese et vakkert språk, men nei, dette var kjedelig. Minte meg om en annen kjedelig bok i samme gate, Ingrid Z. Aanestads Stormkyss, som jeg leste for circa ett års tid siden. Og den igjen får meg til å tenke på skriveskoleforfattere. IKKE et kompliment.
Nå måtte jeg seff søke på internett om Hanne Ørstavik faktisk har gått på en skriveskole.
(Leser.)
Ja, eureka, det har hun!
Hahahaha!
Er dette en roman? Er dette en novellesamling? Olav Løkken Reisop vet det ikke en gang selv (i følge twitterkontoen hans). Noen bokbutikker mener det ene, noen bokbutikker mener det andre. Det slår meg med en gang jeg begynner på kapittel to, at dette er en novellesamling. Så tenker jeg at alle kapitlene har noe med hverandre, men gjør det Pastisj til en roman? Nei, for alle novellesamlinger er jo sånn, man ser noe av det samme i alle sammen? Well, I dunno. Det jeg vet er at jeg virkelig ser for meg Dag Solstad i Kaufhaus og at jeg ler av både Lars von Trier og Woody Allen i deres fiktive samtale i Holliwood (begge to er forresten noen duster i dette dramastykket). To noveller/kapitler til jeg vil dra fram er Konkurs* (vet da faen hva den stjerna skal bety) og Et sant produkt. Skuespill i to akter.
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 2/4 (forts. Storbritannia)
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 6
Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Sist sett
