Skjønner at poenget med en stillegående roman som dette er mer stemningen enn selve handlingen, og jeg trodde kanskje jeg likte bare det å lese et vakkert språk, men nei, dette var kjedelig. Minte meg om en annen kjedelig bok i samme gate, Ingrid Z. Aanestads Stormkyss, som jeg leste for circa ett års tid siden. Og den igjen får meg til å tenke på skriveskoleforfattere. IKKE et kompliment.
Nå måtte jeg seff søke på internett om Hanne Ørstavik faktisk har gått på en skriveskole.
(Leser.)
Ja, eureka, det har hun!
Hahahaha!
Viser 2 svar.
Har ikke lest denne, men to andre bøker av Hanne Ørstavik. Synes det blir bare form, og ikke noe innhold! Jeg må nok innrømme at jeg setter innholdet høyest...
Kan godt høre på en dårlig radio, bare sangen er fin. Mye heller det, enn å høre kjedelig musikk på beste lydanlegg... Ser heller en fin film på min gamle tjukk-tv enn en dårlig en på hjemmekinoanlegg med surroundlyd... Og leser faktisk heller en god historie i et alminnelig språk, enn en kjedelig ikke-historie i nyskapende flinkis-språk...
Men det er meg da :)
Jeg er enig med deg, delvis. Jeg setter pris på fint språk, men når det bare blir et tomt skall, sånn som i denne boka, da ser jeg ikke noen vits i det.
Sist sett
