Is Ahab, Ahab?
Close! stand close to me, Starbuck; let me look into a human eye; it is better than to gaze into sea or sky; better than to gaze upon God.
Wilhelm, hva er verden for vårt hjerte uten kjærlighet? Hva er en laterna magica uten lys?
Jeg visste ikke længer av mig selv, jeg sa noget nonsens som hun lo av, hvisket kjælenavne mot hendes mund, klappet hende på kindet, kysset hende mange ganger. Jeg åpnet en knap eller to i hendes liv og jeg skimtet hendes bryster indenfor, hvite, runde bryster som tittet frem som to søte vidundere bak linnedet.
Hvad kom luften mine lunger ved? Jeg var stærk som en rise og kunde stanse en vogn med min aksel. En fin, sælsom stemning, følelsen av den lyse likegladhet, hadde bemægtiget sig mig. Jeg gav mig til å iagtta de mennesker jeg møtte og gik forbi, læste plakaterne på væggene, mottok indtryk fra et blik slængt til mig fra en forbifarende sporvogn, lot hver bagatel trænge ind på mig, alle små tilfældigheter som krysset min vei og forsvandt.
Moby Dick er den nest mest tankefremmende boken jeg har lagt øynene mine på, og kanskje den som har gitt meg klareste bilder for ettertiden. Det billedtunge språket i boka er da uvurderlig! Hvordan kan du gi den terningkast én – fortjener den ikke mer? Åh, bare scenen hvor Akab smir harpunen er jo nok til å heve den, og samtalen mellom ham og Starbuck mot slutten av boken er så rørende som dialoger kan bli.
Romeo:
Lady, by yonder blessèd moon i vow,
That tips with silver all these fruit tree tops –
Juliet:
O swear not by the moon, th'inconstant moon
That monthly changes in her circle orb,
Lest that thy love prove likewise variable.
Akt II, scene ii, 107-111
Eg har ikkje denne vanen no, men for to år sidan så berre måtte eg lese ut bøker i ein park. Eg kunne ikkje lese dei siste sidene eller siste kapitlet heime, eg måtte sitje i ein park. Eg veit ikkje heilt kvifor.
Jeg undres hva som er verst, enten å bli voldtatt hundre ganger av negerpirater, få den ene ballen skåret av, løpe spissrot mellom bulgarer, bli pisket og hengt på autodafé, bli levende dissekert, slite på galeiene - kort sagt bli utsatt for alle de ulykker vi til sammen har gjennomgått - eller sitte her med hendene i fanget?
Kvifor ser du så sur ut? Det er ein mann som spør, han går nedover gata og Maria går oppover, Maria ser vekk, ho lèt som om ho ikkje høyrer. Det er ikkje sikkert at spørsmålet er til henne. Men mannen stirer på henne og spør igjen: Er det fordi du ikkje er vakker?
Eg óg.
Fleire fine, samanvove historier som byd på overraskingar. Det er ikkje alle bøker som fær meg til å byrje gråta på ei side, og le høgt på ei anna. Godt skrive!
Takk, Knirk! Igjen!
To the last, I grapple with thee; from hell's heart I stab at thee; for hate's sake I spit my last breath at thee.
I et forsøk på å være morsom får jeg nevne Robinsoe Crusoe. Den ville vel passet på en øde øy ... ;-)
Å, da misforstod jeg det du skrev! Beklager. :-)
Ja sannelig, kampen mellom motsetninger avler god litteratur, mer rik, tredimensjonal og dyptgående litteratur. Det er ofte en kvalitet jeg ser etter når jeg leser en bok, men har ikke tenkt i slike baner rundt Mesteren og Margarita ennå; et interessant poeng som jeg bør titte på.
Om du tar en titt på min øvrige smak i bøker, vil du legge merke til at det ikke er en mangel på mørke som gjorde at jeg fant boken monoton.
Der gis mennesker her i verden som dukker til bunns bare de får et par hagl i kroppen, og så kommer de aldri opp igjen mer.
Grosserer Werle
Jeg forstår ikke tankegangen din her. Det du sier er at Hamsun (hvis vi nå skal tillate oss å anta at romanens hovedperson og forfatteren er den samme, noe vi ikke bør) nødig ville ha "jaktet på kvinner" hvis han pga. sult var havnet i en nær psykotisk tilstand. Men det synes meg mer rimelig at en kar svirrer rundt og kurtiserer fremmede hvis hans dømmekraft er svekket, noe den antakelig er som følge av hans sult, psykose eller den kjente "kjærlighet gjør blind". Ja, for kan ikke sulten også være en sult etter kjærlighet, etter oppmerksomhet, etter å bli elsket - og selvsagt også: å selv elske? Det virker ikke som jeg-et får mer av andres hjertevarme enn han får av mat, og de sjeldne anledninger han blir tilbudt noe ømhet er ikke stort bedre for hans sjel enn beinrestene i søppelkassa er for magen.
Et spørsmål som reises er hvorvidt Bokelskere ønsker å bevare sin uavhengighet og hva slags nettsted dette er ment å være. Et annet spørsmål er om det er ressurser til å motvirke uønsket oppførsel o.l. på forumet hvis antall brukere plutselig øker med 200-og-noe-prosent.