Bokelskere.no

Dette var langtekkelige greier! Les evt mer om mine synspunkter her...

Den kjøper jeg glatt! :-)

Er det nøvendig med nyoversettelser av disse? Jeg tillater meg å tvile. Men gleder meg stort til teaterversjonen av førstnevnte! :-)

Jeg lo masse av Erlend Loes Kurtby. Særlig da jeg hørte den på lydbok! Egner seg ikke på bussen om du er redd for å bli innlagt... ;-)

Jeg kan fortsatt ikke lese delen om veverens datter i Mio, min Mio av Astrid Lindgren høyt. Da hulker jeg til det uforståelige!

Og På vegne av venner av Kristopher Schau var en typisk ettertanke-bok. Flott på alle sett og vis.

Se bloggposten. Og ja, jeg sier min oppriktige mening. Her fant jeg for det første historien veldig lite troverdig, men det verste er oversettelsen, den holder rett og slett ikke mål. Dessuten er det såpass mange trykkfeil at det ikke er mulig å overse.

Nei, la nå unga slippe dette. Kjedelig, ja? Grusomt langtekkelig var det.

I like!

Mer her.

Morsom parodi på en selvhjelpsbok. Anbefales!

Visst er den god! Men det er mange personer. Og mye spionasje og økonomi og ting... Tror boka fortjener bedre enn en firer, den møtte meg bare på feil tidspunkt...

Jeg gjør visst egentlig begge deler. Jeg kritiserer og begrunner hvorfor jeg synes og mener at Berlinerpoplene er dårlig litteratur både som "høylitteratur" og "lavlitteratur" (selv om denne romanen tilhører kiosklitteraturen).

Da jeg skrev min vurdering av romanen, var det i utgangspunktet bare for å si hva jeg synes om den som alle de andre som har ment noe om denne romanen eller andre romaner i bokelskere.no. Jeg har ikke lest noe annet av Ragde og vil ikke med det første lese henne igjen pr dags dato. Kanskje jeg kommer til å lese Lille Petter Edderkopp og hennes biografi om Undset for å se hvordan hun er som krimforfatter og biografiforfatter.

Det var ikke egentlig ikke meningen fra min side at det skulle bli noe mer enn det. Dette er dessverre ikke et forum for å skrive for langt og velbegrunnet som mange andre steder. Informasjonssidene om bøkene er slik jeg ser det mer beregnet å si sin mening om boken enn å diskutere og velbegrunne sin vurdering.

Men det har det blitt nå etter hvert som diskusjonen utviklet seg ettersom Audhild ble provosert av det jeg skrev og jeg ble provosert av hennes svar igjen. Egentlig er det blitt en interessant diskusjon ut av dette, der mange ulike synspunkter har kommet frem. Og også avsporinger, siden man også kan finne den klassiske konflikten mellom anmeldere (som ofte har lest og studert mye tekst, men ikke alltid) og teksten/forfatterskapet/den litteraturtypens mer eller mindre ivrige tilhengere (som ofte leser ikke noe annet, men ikke alltid).

Det er lov å bli provosert, og jeg en forståelse for det. Men jeg forstår ikke at noe skal nekte noen for å gå dypere inn i tingene og si sin mening så lenge det man sier er saklig begrunnet fordi det setter i gang f.eks. et vanskelig dilemma for tilhengere som likte en bok ved å rocke ved deres egen oppfattelses av helligdommen. I en sånn situasjon, når man ikke kan finne på noe saklig å si som motsvar (hva man synes er bra og hva som fungerte etc.), er det lett å komme med usaklig angrep på vedkommende fordi man brenner inne for å si noe.

Jeg oppfattet ikke Audhild drev med en direkte personangrep rette mot meg. Men heller en frustrasjon over at det er så mange som slakter en bok hun likte. Men det var også mange som overhyllet henne og provoserte mange andre som f.eks. meg. Hvis det er in å kritisere den fra de som har studert og lest mye litteratur eller ikke er tilhenger, så er det like mye in fra tilhengerne sin side å kritisere de som våger å kritisere f.eks. den boken de er glad i. For dem er alt uansett usaklig uansett hvor saklig man argumenterer. Det var liksom det poenget jeg prøvde å få frem.

For å vurdere en bok, så er det bra at man leser på tilhengerne og kritikernes meninger for å vurdere om man har lyst å lese den. Det blir uansett feil at bare den ene siden får si sitt eller mest, uavhengig om man er en fan eller en misliker. Begge siders synspunkter har rett og urett. Det er opptil den som har tenkt å lese den å bedømme og vei hvilke argumenter vedkommende vil følge i sin valg om man skal lese boken eller la være.

Hva er det som er en "ujevn" kamp her? Alle kan jo forsvare seg og utdype seg. Det ligger jo i en diskusjons og en debatts natur. Alt ligger jo på hvilke posisjon man velger å gå på. Dette er lettere å forsvare seg hvis man går saklig inn for det. Eksempler og forklaringer man bruker trenger ikke å være kjent av den andre hvis man skal argumentere (så lenge den illustrer ditt poeng), selv om det kanskje er lettere å bruke Ibsen eller Shakespeare fremfor "mindre" kjent tekster. Du har rett i at når man argumenterer med hverandre, så bør man snakke samme språk. Men man skal ikke være dømmende over at noe vet mer om innholdet i en bok enn andre. I noen situasjoner så kan det være du selv som kan mer om en bok enn den andre og da burde man møte hverandre med respekt i den situasjonen og lytte på den andre.

Jeg har mine svakheter jeg også, både i faglig og personlig plan. Jeg har f.eks. dysfasi (en form for dysleksi) som hemmer meg litt.

Nå begynner noe å bli litt fordømmende her, synes jeg. Og det er ganske vanlig hos personer som deltar i en diskusjon eller en debatt der man ikke helt klart klarer å komme med saklige motargumentere mot sine motdebatanter og går derfor heller på en fordømmende og nedvurderende angrepposisjon. Det ser man ofte i politiske debatter på TV.

Så langt har jeg ikke gått den veien og holdt meg til saklig poenger om det man diskuterer om. Det skal jeg fortsette med. Men jeg råder de som er usaklige til å bli mer saklig. Det vil si slutte å angripe og heller begynne å snakke om det man diskuterer om ut i fra sitt ståsted. Altså hva man har lest og lært av både bøker og livserfaringer. Man trenger ikke å være super flink i litteratur, selv om det er en fordel, til å si noe om litteratur. Det å si sin mening om hvorfor man synes dette er bra og hva som fungerer er minst like god argumentasjon. Dette er ikke en krig om hvem som kan mest, dvs. den vanlig person vs. den lærde akademiske Goliat. Her alle på likefot og ingen meninger er direkte feil så lenge man ikke angriper hverandre.

Her i bokelskere.no finner man både litteraturvitere, bibliotekarer og litteraturfan med andre yrkes og litteraturbakgrunn hvor mange av dem kan ha lest Døden i Venedig. Så det er ikke direkte feil å antyde at noen kjenner til romanen og forstår hans poeng ut i fra det. Kjenner man ikke til det eller at man ikke forstår poenget, så er det fine med litteratur at man kan lese seg til det.

En ting jeg egentlig lure veldig på er hvorfor de som reagerer så negativt er så sinte på noen som driver med et håndverk som det å studere litteratur er et eksempel på. For å forstå noe, så må man gå dypere i materien.

Hvis det er en "overtramp" å skrive om noe man kan svært godt, fordi det er noe du har studert, har jobbet med i mange år og som skal bli det man jobber med i mange år fremover, så er det ikke mitt problem. Janteloven skal ikke få lov å regjere. Noen ganger må riktig fakta frem, selv om kanskje noen av de poengene kan såre i studier av f.eks. hvem som leser hva i samfunnet og lesernes bakgrunn så lenge man gjør det saklig og ikke dømmende.

I mine innlegg har jeg ikke fordømt eller sagt noe stygt om hverken personer som liker kiosklitteratur eller kiosklitteratur generelt. Jeg har sagt at kiosklitteratur har noen positive sider på tross av sine svakheter, som f.eks. at denne typen av litteratur er god avslapping siden teksten ikke krever for mye av leseren. En annen positiv side er at språket er lett og enkelt, slik alle kan finne noe de kan lese. Også de som er svakere i lesning. Det er en god leseopptrening før man går over til litt mer avansert litteratur.

Men skal dette bety at jeg fordømmer lesere av denne typen litteratur? Nei.

Det eneste jeg har sagt og har forklart saklig er at Ragdes Berlinerpoplene (resten av hennes forfatterskap er ikke vurdert!) er noe av det dårligste som er skrevet innenfor norsk og internasjonalt litteratur, og at den tilhører noen av de dårligste tekstene innefor kiosklitteraturen. Dette er ikke en fordømmelse av leserne av denne romanen eller andre romaner av Ragde eller andre kiosklitteraturforfattere.

Hvis jeg var fordømmende over f.eks. denne gruppen som leser kioskelitteratur, så ville forklaringer gå mer på dem og ikke på teksten. F.eks. at de er så dumme at de ikke kan se at de leser noe så dårlig, eller at det er bare kvinner uten utdannelse og som ikke har et liv ellers som leser dette fordi de ikke kan skille mellom virklighet og naivt fantasi etc. (Det siste avsnittet her er noe jeg ikke mener, men bare eksempler på hvordan man kan være overkjørende, usaklig og fordømmende).

Hvis du leser nøyere innleggende mine, så ser du at jeg ikke overkjører noen. Jeg respekterer både din og Audhilds meninger som strider med mine meninger i denne diskusjon.

Det at du mener jeg nedlatende og usaklig er helt feil. Jeg forsvarer og mener at lavlitteratur er like viktig som høylitteratur, selv om den ikke er av samme kvalitet som det man regner som høy og god litteratur. Lavlitteratur har andre kvaliteter enn den andre gruppen. F.eks. at de gir avslappende lesning når man vil ha noe som ikke krever for mye av deg mellom de stor og seriøse lesningen og hverdagen.

Så langt har jeg ikke sett noe saklig motargumenter av de (du og Audhild) som hittil har kommentert negativt på det jeg har sagt. Derimot har jeg lagt merke til usaklige argumenter som om at dette er litteratursnobberi og at det er in å kritisere dem (selv om det er mer in å kritisere en seriøs vurdering) osv. bare fordi noen mener noe stygt om bøker dere selv likte og ikke vil finne dere i at man er kritiske mot de bøkene.

Jeg kan ikke for at Berlinerpopler-triolgien til Ragde er et god eksempel på det man mener er veldig dårlig litteratur etter det de som studerer og forvalter litteraturkulturen mener. Og at Ragde selv ønsker at de som er jobber med det (litteraturviter, bibliotekarer etc.) skal vurdere henne seriøs. Hvis man vil bli tatt seriøst, så må man tåle å bli analysert, kritisert og forklart hvorfor dette er dårlig uten å bli sur. Det er bra at noen vurderer dem seriøst. Og de som kan det best er de som jobber med dem til daglig og har studert dem nøye. Det er nettopp de som lærer hvordan man skal kjennetegner hva som er bra og dårlig litteratur, og det er viktig at litteraturen blir tatt vare på for etterkommerne. Noe vil alltid gå tapt med tiden, så da er viktig at det beste av det beste i hvert fall overlever videre (pga plassmangel, varighet på matriale etc.). Det beste fra f.eks. antikken har vi mest sannsynlig klart å bevare helt til i dag.

Du er ikke redd for å kritisere en såkalt "lærd". Jeg vet ikke helt om jeg skal ta det spydig eller som en kompliment fra din side. Men du har nok rett i at det er skremmende å delta i en diskusjon mot noen som vet noe mer om deg på et område. Jeg har vært der flere ganger, og jeg vet at det kreves at må kunne noe for å forstå eller forklare den andre. Det kan man alltids lære å bli bedre på så lenge man lever. Man er aldri for gammel til å lære. Istedenfor for å gå i en usaklig "angrep" i mangelen av saklig motangrep, så er en god motsvar (og enda bedre tilsvar) å fortelle hvorfor man likte den romanen og hva man synes fungerte med den. Det krever ikke så mye kunnskap.

Det siste jeg skrev var ironi og ikke usaklig angrep. Det var rettet mot de som ikke kan tåle at andre har saklige ting å si som strider mot det man selv mener om sagt. Hvis man ikke kan tåle det, så synes jeg virkelig synd på de.

Det siste er kanskje litt usaklig, men når man blir oppgitt på vegne av noen så kan man forstålig tenke sånn.

Som jeg sa tidligere, og som mange andre som har anmeldt denne boken eller andre bøker her på bokelskere.no eller andre steder, så var dette min personlige mening. Vil lever tross alt i et land der man har ytringfrihet, og jeg respekterer alle uansett om de er uenig eller enig med meg i mine vurderinger og ytringer. Og jeg har begrunnet dem ut i fra det jeg kan og har studert, uten å overskjøre eller nedvurdere andres synspunkter.

Men det er bra at folk med litteraturkunnskaper, og som studerer tekst og litteratur til daglig (eller oftere enn folk flest), kan vurdere og forklare hvorfor noe er bedre enn annet og omvendt. Enkelt personer har fremdeles lov til å like en bok, uavhengig om det er litteratursnobb av en professor eller mannen/kvinnen i gata mener. Den rettigheten kan ingen ta fra dere. Selv ikke jeg, som har studert og lest mye av både "høy" og "lav" litteratur.

Men det vil uansett finnes noe som er bedre eller dårlig enn annet, uten at man skal bli fornærmet av det. Hvis man har problemer med det, så får man vel flytte til Kina, Nord-Korea, Iran eller et annet sted der man kan jobbe for at alle er enige om f.eks. at Berlinerpoplene er større enn bibelen, koranen og Artenes opprinnelse til sammen.

Jepp, og det står jeg får. Det finnes "god" og "dårlig" kiosklitteratur, selv om kiosklitteratur er dårlig skrevet. På tross av dette kan kiosklitteratur ha eller forsøke å følge de litterære kvaliteter som finnes i høylitteraturen.

Og det finnes bedre kiosklitteratur enn Berlinerpoplene, av både mannlige og kvinnelige forfattere. Som f.eks. Trollbundet av Margit Sandemo og flere romaner om Morgan Kane. Selv ting som er skrevet mange år tilbake, fra 1800-tallet og 1900-tallet, slår Berlinerpoplene.

Berlinerpoplene er dårlig blant annet fordi den vil være noe mer enn det den egentlig er. Romanen prøver å være "stor" litteratur og skrives derfor etter denne litteraturens kriterier. Men fordi språket er dårlig, handlingsstrukturen følger en typisk formel som ofte brukes i kiosklitteratur, inneholder mange klisjer, lite nyskapende og skaper passive lesere på grunn av det forklarende språk (fremfor å være beskrivende og la leserne være aktive ved å la dem trekke konklusjonene), så er romanen en kiosklitteratur.

Berlinerpoplene er dårlig som kiosklitteratur fordi språket ikke er enkelt nok og handlingen er langdrøyende og kjedelig. Innenfor kiosklitteraturens kriterier, er enkelt språk og mye handling som skjer fort (eller gå rett på sak) viktige kriterier. Berlinerpoplene innhar ingen av de kriteriene. Det skjedde nesten ingenting på 120 sider.

Det som bestemmer at en tekst er kiosklitteratur eller "stor" litteratur, kan man se hvis man studerer selve teksten og omstendighetene rundt dem. Det vil si at man må studere tekstens språk, handlingsstruktur og personskildring, samt hvor de blir solgt og hvem som kjøper dem. Summen av slike studier, gjør at man kan finne ut hva som er hva.

Selvsagt finnes unntak fra regler, siden det alltid vil finnes god og dårlig "stor" litteratur, god og dårlig krim, god og dårlig barnelitteratur, god og dårlig kiosklitteratur etc. Til syvende og sist er det leseren som bedømmer om det man leser er god eller dårlig litteratur for seg selv.

Og derfor er det kanskje bedre å bedømme og vurdere litteratur innenfor sin gruppe teksten tilhører, fremfor å sette all litteratur innenfor en stor smeltedigel der man rangerer "stor" litteratur er bedre enn krim, barnelitteratur og kiosklitteratur etc.

Berlinerpoplene f.eks. kan være god litteratur innenfor de rammene som kiosklitteraturen har, men som "stor" litteratur er det ikke.

Fordelen med at Ragde selger så godt for Oktober, er at hun bidrar til at forlaget fremdeles kan utgi ellers god litteratur av blant annet Per Petterson, Tove Nilsen, Thovald Steen og Dag Solstad. Hun er en nøkkelforfatter for sitt forlag. På den måten bidrar hun positivt på andre felt.