Bokelskere.no

Ha ha! Fikk akkurat samme kjendisbilde i mitt hode. :-) Kanskje denne rett og slett gjør seg best som lydbok?

Denne likte jeg virkelig godt. Både etterforsker, skurk og bipersoner framstår som hele mennesker som jeg blir kjent med. Og selv om jeg ikke vanker i Londons kjendisverden hver uke, virker det troverdig for meg. :-)

Har lenge hatt lyst til å lese denne om igjen, men har ikke turt. For tenk om den ikke er like fantastisk som jeg husker? Tenk om jeg har blitt en alt for kynisk leser? Det er ganske nøyaktig 19 år siden sist. (Har bildebevis. Jeg sitter med boka og diger, kattedrapert, gravid mage.) Men heldigvis. Både boka og jeg har holdt oss. Selv om dette er en helt annen historie enn jeg husker. Jeg husker åndeløs spenning drevet fram av ytre handling. Det var ikke det jeg leste nå. Det er mye mer indre driv. Men like klin umulig å legge fra seg. Så ja, fortsatt en absolutt favorittbok. Skal ta den fram igjen rundt 2033. ;-)

Og genial reaksjon av mor. Her skal vi ikke berolige og forklare, nei, her spiller vi med til ungen tar til vett. Herlig! :-)

Kanskje de har vært like grusomme hele tiden? Det er bare at ingen har turt å si noe om det. Må respektere de underjordiske, vet du...

Joda. Sikkert bare jeg som var i det mørkredde hjørnet. Men ikke les den på hytta! ;-)

Ohoho! Jeg liker gufne bøker, men denne var nesten i overkant. Vi har fått flere fantasybøker med folketro i det siste, nå kommer grøsseren. Og dette er både spennende, ekkelt og nervepirrende. Og litt i overkant troverdig for en sart sjel...

Selv om jeg hørte denne som lydbok til og fra jobb i travel kollektivtrafikk og morgenrush husket jeg nøyaktig hva det siste avsnittet handlet om da jeg satte meg på toget igjen etter endt arbeidsdag. Jeg tenkte mye på boka mens jeg holdt på med andre ting og jeg kommer til å tenke en del på den i dagene som kommer. Godt og varmt skrevet om en spesiell barndom fylt med politikk,humor, glede, bekymring og redsel. Heldigvis hørte jeg de siste kapitlene hjemme (alene), for jeg kunne ikke holde tårene tilbake.

Etter den første siden ble jeg nesten usikker på om det var et dikt jeg satt og leste. Og boka jeg tenkte jeg skulle lese ut på null komma niks fordi den er så kort tok meg dobbelt så lang tid å komme igjennom. Jeg likte fortellingen og Müller bruker finurlige ordspill, sammenligninger og metaforer som jeg liker veldig godt. Deler av boka forstod jeg ikke, mens andre deler vil sitte i meg i lang tid fremover.

Vanskelig å følge opp en så god og original førstebok som Divergent, men synes det går ganske bra, jeg altså. Nye spenningsmomenter og om ikke akkurat overraskelser, så nye vrier, i alle fall. Har sett folk klage over at Tris er en så sytete og selvkritisk hovedperson, men så lenge hun holder seg under tredelen av Bella (Twilight) sitt nivå, holder jeg godt ut. ;-)

Med skrekkbalnadet fryd begynte å lese en gammel favoritt om igjen. Var den like god som da jeg leste den for... tja, nærmere 30 år siden? Ja! Det var den! Heldigvis! Selv om jeg leste en helt annen bok da, ser nok helt andre ting i den nå. :-)

Riktig morsomt om å være en av særingene på skolen. Og hvem er ikke det...? Her får både nerder, åmaigådd'ere, bøller og rådgivere gjennomgå. Er en moral her, men mest humor, særlig på grunn av illustrasjonene. Delvis lettlest bok, delvis tegneserie. Fine greier. Og smart nok til å kunne fungere både på mellom- og ungdomstrinn, tror jeg.

Tror på en måte ikke det er deg, altså... ;-) Synes boka var treig å komme inn i, det ble for mange paralleller å holde styr på. Men den kom seg, synes jeg. Blir ikke ordentlig glad i karakterene, og da bryr jeg meg heller ikke så mye om hvordan det går med dem. Men spennende mot slutten, for all del!

Ganske artig, tegneserien Fables i barnebokform.

På ingen måte enig. Jeg tror dette er et typisk eksempel på at teksten blir til i møte med leseren, vi har rett og slett ikke lest samme bok. :-)

Det synes jeg var en veldig smal lesing av boka. Jeg baker og strikker (faktisk strikka jeg meg gjennom det meste av lesinga) og lager mat fra bunnen av, men Breen fikk meg til å tenke over hvorfor dette er viktig for meg. Har det med samfunnet jeg er en del av å gjøre eller er det selvstendige valg? I disse valgfrihetstider er det viktig å sette fokus på at ingen av oss lever, eller velger i et vakum, synes jeg. Vi blir påvirka av omgivelsene enten vi vil eller ikke. Alle sammen. Og jeg oppfatter ikke at Breen kaller noen av oss usolidariske. Tvert i mot. Vi trenger slett ikke være enige med hverandre bare fordi vi har samme kjønn, men vi skal være klar over hva vi gjør og hvorfor.

Spennende og morsom historie fra vikingtida. Kanskje bittelitt for belærende i stilen når saker og ting introduseres, men greit nok. Fine illustrasjoner. Fra fjerdetrinn, tenker jeg.

Å ja! Dette er bare helt fantastisk nydelig! Og vondt. Og vakkert. Og morsomt. Og trist. Og... Liker aller best hvordan vi gradvis blir kjent med personene. Mine holdninger til Eleanor endrer seg samtidig som Park (og jeg) får vite mer om henne, bakgrunnen og familien hennes. Godt gjort!

Og for de ungdommene der ute som ikke har opplevd den store kjærligheten på samme altoppslukende måte som i denne boka; for noen av oss kommer den først når vi er voksne. ;-)

Masse action, men det tar litt tid før jeg virkelig bryr meg om personene, så den intense spenninga kommer ikke før litt ut i boka. Men da kommer den til gangs! Morsomt, og faktisk troverdig, hvordan egyptisk mytologi flyttes inn i en vestlandsaktig bygd. Boka skal være en frittstående oppfølger av landt under isen, men tror jeg ville hatt mer utbytte av denne om jeg hadde forrige bok friskere i minnet. Avslutningen på intrigen er kanskje litt vel enkel, men epilogen funker som bare det. :-)

Om ungjenta Mary Russell som blir den pensjonerte Sherlock Holmes' elev, assistent og venn. Artig.