Bokelskere.no

Bokas største minus, er ikke at en ikke kjøper et forhold mellom mennesker med et så stort alderssprik, det er at hele historien, fra turene på markedene til samtalene om sopp, blekksprutkjøtt, reisetekanner og ekskona til Sensei som stakk femten år tidligere, og mer, aldri, og da mener jeg aldri, vekker interesse.

Styr unna.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

:-) Er det trygt å si at sønnen din har en befriende skrudd humor? Brast ut i latter. Som jeg skriver i anmeldelsen og i en litt het diskusjonstråd for noen uker, er jeg en stor tilhenger av at vi skal behandle både dyr, planter og planeten med mer medfølelse. Det eneste jeg reagerer på er når en del sier at de både hypotetisk og reelt sidestilelr et dyreliv med et menneskeliv.

Den kan anbefales om du trenger en bok som både er morsom og provoserer litt.

Det som bør sies, som bør ropes fra høyt og lavt, er at «We are all completely beside ourselves» er eksepsjonelt morsom, intelligent, makeløst godt komponert, forførende godt skrevet og så engasjerende at det en må se til mer spesialiserte sjangre for å finne noe som er like gripende.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Før jeg sier mer om min dom over boka, så bør du som leser vite at Amy Bloom er en både kritikerrost og prisbelønt forfatter. Jeg har ikke lest noen av hennes andre bøker, men jeg er ikke i tvil om at andre har sett noe fantastisk i bøkene hennes, noe som fortjener ros og priser. Også «Lucky Us».

Når det er sagt, så er problemet, eller kanskje- problemene- jeg hadde med «Lucky Us» ikke knyttet til skrivestilen, narrasjonen eller komposisjonen. De er alle mer enn gode nok. At jeg ikke likte boka, eller mer presist, at jeg likte den mindre og mindre jo nærmere jeg kom slutten, har hovedsakelig med karakterene og deres handlinger å gjøre.

Jeg trodde simpelthen ikke på dem. Jeg tror heller ikke på at det var mulig for en hvit og en svart eller to kvinner å være så skjødesløst åpne med sine forhold og ikke få en brutal reaksjon, noe som ikke skjer her.

Styr unna.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Det er mulig jeg vil bli beskyldt for å overdrive når jeg sier at jeg må tilbake til Ryan David Jahns «Good Neighbors» (anmeldt her), kanskje til og med tilbake til John Grishams «A Time To Kill», for å finne en spenningsbok som er like åndeløst spennende, lærerik, forheksende og godt skrevet som Andy Weirs «Marsboeren». Men det er der jeg befinner meg.

Vær så snill og les denne!!!

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Du er generøs med terningen.

Bøker
Argentina: "Mine foreldres ånd stiger i regnet"
Brasil: "Fallet-dagboknotater", "City of God"
Colombia: "Lyden av ting som faller"
Diverse: "Reise i gult lys" av Line Baugstø
Mexico: "En bønn for de bortførte" av Jennifer Clement

Filmer:
"Innocent voices" El Salvador
"Maria full of Grace" Colombia
"Central Station" Brasil
"The Official Story" Argentina
"No" Chile

Tunge emner og en øyeåpnende innsikt i hva som rørte seg i og opptok det egyptiske samfunnet før og etter seksdagerskrigen.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Stem på denne! Vektig uten å være "tung", og veldig godt skrevet.

Det vil være enkelt å ramse opp adjektiver og superlativer og skryte boka høyt opp i skyene. Det skal jeg ikke gjøre. I stedet skal jeg nøye meg med å bare si dette: hvis du liker bøker som, mildt sagt, er godt skrevne, som har et vitalt hjerte og som handler om noe av det viktigste litteratur kan handle om, bør du lese denne boka. Intet mindre.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Tja. Jeg pleier ofte bare å kjøpe slike titler på nett på engelsk. Så de fleste titlene som jeg har er nok ikke på norsk. Men "Båten" av Nam Le og "Buddha på loftet av Julie Otsuka kan anbefales. De handler ikke om afrikanske båtflyktninger, og "Båten" er bare så vidt innom emnet, men jeg likte dem begge. Særlig "Buddha på loftet" . Den har en skrivestil som imponerte meg stort.

Ekstern anmeldelse: skriv lenkebeskrivelse her

Er helt enig. Kvaliteten på språket er på et annet nivå i "Eldorado", sammenliknet med "I havet er det krokodiller".

Jeg må også si at etter at du anbefalte meg "Ikke si at du er redd", har jeg begynt å oppdage flere og flere bøker som handler om dette blant bøker jeg har lest og en del som står på leselista mi. Ikke overraskende er det få (av de jeg har lest) som er like minneverdige som "Eldorado" og den om den tragiske skjebnen til en av mine landsmenn.

Enkelt sagt er dette hva en bare drømmer om å komme over i en novellesamling, et eksempel til etterfølgelse for forfattere som heller foretrekker å kjede leserne sine til graven.

Om du ønsker en kort introduksjon til Lawsons forfatterskap, liker litteratur om nybyggerliv, og da særlig i Australia, kan denne anbefales.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Med sin burleske humor og små avstikkere om Platons forsøk på å sette ideene sine ut i livet i Italia og Rousseaus flukt og skisser for et styresystem som ikke jaget ham omkring franske territorium for å ha dumpet ungene sine på et barnehjem, er "Kaskade" en liten og lattervekkende perle som fortjener flere lesere.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Historien er ikke særlig original: En ung og klengete kvinne og student innleder til en eldre mann. Hun studerer kunsthistorie. Han underviser i statsvitenskap. Han er en dannet og kultivert damenes Jens med flere mislykkede forhold og ekteskap bak seg. Hun på side har inntil nylig bodd hjemme hos moren. Han søker et ukomplisert forhold mens han venter på at seperasjonen fra ekskona skal gå over til skilsmisse. Hun har aldri hatt et seriøst forhold (mye på grunn av morens lite positive syn på menn), men er fast bestemt på å endre på det. Med ham.

At jeg anbefaler «Snør det utenfor vinduet ditt også», skyldes ene og alene at jeg ble så imponert over måten Arildsdatter Pedersen har lagt opp fellen sin, før hun overrumpler leseren med et sjokkerende gløtt til et forstyrret sinn.

Terningkast: 4

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Ikke siden jeg leste Joe Haldemans «Den evige krigen» og kanadiske Roméo Dallaires «Shaking Hands With The Devil» for en del år siden, har en bok hjemsøkt mine drømmer på samme måte som «High-rise».

Terningkast: 6

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Det som gjør «Forbudt by» til en interessant bok, er ikke karakterene, selv om de er passe sympatiske nok til å engasjere. Heller ikke plottets utvikling, siden det ikke tar overraskende ruter som en ikke har sett i bøker som denne. Det mest interessante er at boka er en fantastisk tidskapsel, som illustrerer hvor langt forholdet mellom Vesten og Kina har kommet.

Der man før var primært opptatt av menneskerettigheter, og da særlig Tibet og de kvelende metodene regimet brukte og fortsatt bruker mot egne borgere (Kina bruker i dag mer penger på intern sikkerhet, altså overvåking og kontroll av egne borgere, enn det gjør på forsvar), har det siste kvart århundret handler om handel.

De gjallende ropene og rungende protestene om Tienanmen-massakren, om dødsstraffen og organhøsting som var uunngåelige for til og med ti år siden, har i dag blitt til hvisking. Og knapt nok det.

«Forbudt by» forteller om da det startet.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Tross de frustrerende lite sympatiske karakterene, kan jeg ikke si at jeg ikke likte «Kjære Osama». Til det er den uforglemmelig og magnetisk godt skrevet. Karakterene, enn så fæle de er, er morsomme, smålige, hyklerske, ynkelige, rasende og beregnende. Med andre ord; mangesidige.

Boka kom ut før 7.7.2005 og var debutboka til Chris Cleave. I mine øyne gjør det ham ikke bare til en skremmende forutsigende forfatter, men en jeg, etter å ha lest «Kjære Osama», ikke kan vente med å bli bedre kjent med. Og jeg håper at hans andre bøker ikke gjør det like vanskelig å like både karakterene og boka.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her