Einig. Boka holdt (såvidt) som lett underhaldning. Men denne bokserien er litt for innretta på ei yngre lesargruppe. Eg synes karakterane var kjedelege og plottet svakt. Mostue har ein annan serie som er betre "den siste magiker". I alle fall den første boka i den serien hadde noko lovande over seg.
Om er interessert i skandinavisk ungdomsfantasy, kan eg anbefale Sirkelen av Elfgren og Strandberg, den likte eg svært godt. Lena A Kaaberbøl har også nokre gode seriar som er verdt å kikke nærare på.
Eg er heilt einig, kommentaren min passa i grunnen ikkje inn i denne konteksten. Og mi uvilje mot det dekadente stjernesystemet, burde ha vore lagt frem ved eit anna høve eller i ein eigen diskusjon.
Eg skjønar at "beste innlegg" kan vere nyttig i nokre samanhengar, men det er skjeldent at det er gode bokomtalar eller sitat som dukkar opp der. Det er dumt, for det er særleg desse som burde kome frem i lyset. Ikkje tøvete diskusjonar om (t.d.) kor vidt du likar å lese med lyset av eller på.
Ja ein kan undre seg over bruken av ordet "småhysteri". Eg er usikker på kva som ligger i dette omgrepet og manglar i grunnen kompetanse til i det heile å utale meg om andres hysteri, men ved nokre høver har eg likevel følt at det har vore nettopp hysteri (i små mengder) rundt dette med stjernene. Eg tenkjer her på (m.a.) dei klagemeldingane til administrasjonen, der bokelskarar har merka seg at eit par har verte vekke over natta, og ynskjer å få dei att - her er det i alle fall litt spor av hysteri (kanskje).
Uansett om nokre bokelskarar er småhysteriske eller berre over gjennomsnittleg opptekne av stjerner, så er det ikkje min sak. Men ein kan no draume om eit utopisk bokelskere med mindre stjernehysteri og meir fokus på bøker, og lange bokomtaler.
Men har dette noko å seie då? Å sitte å telle stjerner heile vegen synes eg verker litt småhysterisk. Det er klart at det er kjekt å få positiv tilbakemeldingar på det ein skriver, men det ser ut som det kan gå til hovudet på nokon. Ein slik trang til å få positive sanksjonar, kan ikkje vere sunt (om det er ynskjeleg skal eg forklare kvifor eg meiner dette). Stjerneutdelinga er dessutan sentrert i ei lita gruppe som spyr ut stjerner på kvarandre - trur eg.
Eg synes det hadde vore føremålsteneleg at stjerneutdelinga vart avgrensa til bokomtaler, lister og sitat. Altså områder som baserer seg på litteratur og "bokelsk". Ikkje på kven som er mest "koseleg" (eller kanskje eg skal våge meg til å nytte ordet populær) =)
"Beste innlegg" er dessutan av varibel kvalitet, og derfor ikkje noko ein bør hengje seg så mykje opp i.
It's one thing saying you've got the best god, but sayin' it's the only real one is a bit of a cheek.
Now the Quite Reverend Oats looked at himself in the mirror. He was a bit uneasy about the mirror, to be honest. Mirrors had led to one of the Church’s innumerable schisms, one side saying that since they encouraged vanity they were bad, and the other saying that since they reflected the goodness of Om they were holy. Oats had not quite formed his own opinion, being by nature someone who tries to see something in both sides of every question, but at least the mirrors helped him get his complicated clerical collar on straight.
Virkeligheten er ikke så lysende som vi ofte tror. Du vil som vårt lands første kvinnelige prest møte meget kritikk, uvilje og bevisst motstand og avvisning fra dem du gjerne skulle stått sammen med i arbeidet.
Tap ikke motet. La Jesus Kristus fra din ordinasjonsdag av lyse for deg, så du ikke går trett eller blir motløs. Det er Gud selv som nå gir deg denne tjeneste, og han vil gi deg styrke.
Biskop Christian Schjelderup til Ingrid Bjerkås (Noregs første, ordinerte kvinnelige prest)
Bøndene var derimot ikke opplyste, og det var ikke i statens interesse at enhver bonde fikk del i de borgerlige friheter. Bøndene gjorde mest nytte om de bevarte sin gudstro, sluttet opp om de kollektive ritualer og holdt seg i ro. Overfor dem var de viktig ikke å gi inntrykk av at religionen var foranderlig eller omskiftelig.
Denne helgen er det mye vasking på meg; det er jo snart jul! Men pauser må man ta, og da blir det kos med en kaffekopp og boken Når himmelen faller ned av Jennifer Cody Epstein. Avsluttet forøvrig Midt imellom av Jean Kwok på fredag. Den var veldig bra!
En gjennsomsnittskristen taler i regelen meget om beskjedenhet og ydmyghet som kristelige dyder; men dette avholder ham ikke fra å tro at han hører til de få utvalgte. eller fra å betrakte sine egne meninger som de eneste sanne og saliggjørende. Den moderne videnskap kan lære en sundere lærdom.
Fridtjof Nansen
Ingen sannhet lever evig, enhver sannhet har sin tid, og når dens time er kommet, er det likeså fåfengt å kjempe mot den, som det er å forsøke å oprettholde den efterat dens tid er forbi.
Fridtjof Nansen
Om religionen kan vi med Emerson si, at den ene tidsalders religion i regelen er den nestes litterære underholdning.
Fridtjof Nansen
De ti års gamle barn lærer gudskjelov, at de ikke skal bedrive hor.
Den fornuftstridige, den umoralske og uredelige "kristendomskunnskap", som påtvinges barna i en alder da de er meget suggestible og intellektuelt vergeløse, den bærer frukt.
Forbudet mot å tenke bærer frukt.
Barna blir "fattige i ånden", de blir feige, søvnige, lydige - de blir kristne!
En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han (Gud) himmelen og jorden. Han kunne godt ha gjort det før; men det ville han ikke. Men for 6000 år siden ville han det.
Han skaper altså menneskene. Han sender djevelen på dem for å få dem til å "synde". Han er allvitende, så han vet på forhånd, at de vil falle for fristelsen; men han blir sint allikevel, og fra nu av straffer han alle mennesker med evig helvede. De lever seksti, sytti år, resten av evigheten skal de være i helvede.
Papercaster er et lesebrett du blant annet får kjøpt hos Norli bokhandlene.
"Tror du på Gud?"
"Ja."
"Tror du på en Gud som kan forandre begivenhetenes gang på jorden?"
"Nei, bare på den vanlige."
Jeg har papercaster, kindle og iPad. Elsker kindlen min men favoritten er iPad siden jeg ikke er avhengig av lys for å lese på den.
Loving and spoiling are similar actions, but the emotions they foster are very different.
Often, in our attempts to express love, we confuse the two. Children who are treated with love learn to respect other, while those who are spoiled become arrogant. For any individual, genetics and innate talents are the basis of personality,
but the x-factor is developmental.
Godt å se at det er flere av oss som sliter med lesingen for tiden. Jeg har aldri i mitt liv påbegynt og avbrutt så mange bøker før. Ikke har jeg vært innom en bokhandel på en god stund heller... Dette er høyst unormalt, og jeg håper denne tilstanden snart går over!
Nå har jeg valgt meg ut Rottejegeren av Chris Tvedt i håp om at den er lett og fengende så jeg klarer å holde konsentrasjonen oppe!
God lesehelg!
Artig (og kanskje litt skummelt) å finne bokomtale av denne boka sidan eg starta på denne tidlegare i dag. The Ring filmen (den amerikanske altså) skremte livskiten av meg for 10 år sidan då eg såg den på kino. Historia skremmer meg endå - eg er skeptisk til svarte tvskjermar, og trur aldri eg kjem til å kunne stirre ned i ein brønn...
Eg er no komen halveis i boka, og er mildt sagt imponert. Boka manglar filmane sine konsentrerte grøss, som verkeleg setter andrenalinet i kok, men gir oss til gjengjeld ein stadig aukande spenningskurve. Einaste som er synd er at eg kjenner til plotet. Byrjinga av boka, med ho jenta på kjøkkenet, er ei av dei sterkaste opningane eg har sett i ei spenningsroman. Det vert viss ei lang natt dette for eg må lese meir...
Ps: Eg har lest Spiral som manga og synes den var langt svakare enn Ring, men eg kjem truleg til å fulføre heile trilogien raskt =)
Pps: Tenkte også at eg skulle nemne at om du har lyst å kikke på Koji Suzuki sine bøker i mangaformat, så er den å finne på fleire manganettsider (Til dømes: http://manga.animea.net).