Her er det bare å glede seg i massevis! Fantastiske bøker begge to!
I Storbritannia og USA har flere forlaget knyttet til seg barn som førstehåndslesere, nettopp for å finne ut om bøkene treffer målgruppen. Harper Collins har blant annet noe som heter "First Look". Her får de ærlige tilbakemeldinger om hva barna mente om den aktuelle boken. De norske forlagene forsøker vel noe liknende med en ny barnebokside, tror jeg.
Jeg var på et foredrag under bokmessen i London hvor nye titler ble presentert, og her ble flere av bøkene fremlagt med sitater om hva barna selv hadde sagt om dem.
Når jeg skriver om en bok for barn eller ungdom, forsøker jeg blant annet å ta utgangspunkt i om boken passer målgruppen. Det er flere tilfeller hvor jeg har skrevet at boken ikke fenget meg, men hvor jeg mener den vil gjøre nettopp det for målgruppen.
Jeg tror heller ikke vi skal undervurdere barn. De er forskjellige, og en bok som oppleves lite tilgjengelig av en person, vil ikke oppleves slik for en annen. Jeg tror også at et omslag har svært mye å si, samt bibliotekarer. Da jeg gikk på skolen ba jeg ofte om tips fra skolebibliotekaren.
Artig påfunn Hedvig.
Eg har tenkt litt og kome fram til at dersom det skal kome nokre fleire "4 store" bør desse plukkast ut blant forfattarar som endå lever (og helst endå er aktive). Dette snevrar inn kandidatane litt (og utelukker både Bjerke og Ibsen som eg gjerne skulle hatt på den nye lista).
Etter endå meir tenking (ja tenking er noko eg kan!), satt eg igjen med 3 store forfattarar som eg gjerne ville putte inn på lista:
Jon Fosse, Erlend Loe og Vera Henriksen.
Den fjerde er eg litt usikker på, kanskje Tore Renberg eller Ragnar Hovland.. Men eg klarer ikkje heilt å velje mellom desse så det vert nok berre "3 store" frå meg..
Eg anbefaler på det sterkeste Vikingskatten-serien av Gunnar Staalesen.
Forfriskende krim med mørk og kul heltinne. Keye Street minner litt om Anita Blake, synes jeg.
I likhet med totempælen krever flagget at man er villige til å ofre, og for flaggets vedkommende er offeret stort: Vi gir vårt liv. Staten har monopol på å utøve vold. Ikke bare er det legitimt, det er en forpliktelse å forsvare nasjonens ære. Å drepe eller å skade medlemmer av egen nasjonalitet er derimot tabu.
Fotografene, skriver Barthes, er "dødens agenter." Det blir vi smertelig klar over når vi selv blir fotografert. Det skal bare et lite klikk til, så stivner vi og fryser fast i en bestemt form. Kameraet forvandler oss til "døde" objekter, som er prisgitt et hvilket som helst lune hos betrakteren
Ja ikkje sant! Vera Henriksen er nok den norske forfattaren eg setje høgast =)
Denne boken fortjener å bli omtalt her inne! Den er underholdende og veldig godt skrevet om det harde og krevende livet på 1800 tallet i Canadas dype skoger.Måten forfatteren har klart å bygge opp en mordgåte i dette miljøet, er fascinerende. Her får vi innblikk i pelsjegerens liv, indiansk kultur og ikke minst et spennende persongalleri. Her er det bare å fråtse i en annerledes og herlig leseopplevelse!
Lucy heard noises.The noises were coming from inside the walls. They were hustling noises and bustling noises. They were crinkling noises and crackling noises. They were sneaking, creeping, crumpling noises.
Lucy knew what kinds of things make noises like that in the walls of big old houses, ans she went and told her mother.
"There are wolves in the walls," Lucy said to her mother. "I can hear them."
Hmm... vanskeleg å velgje!
Under en utstilling av Maja Povenius kom jeg over et postkort med følgende skrift:
"Noen bøker bør en smake på. Andre bør en sluke. Noen få bør en tygge og fordøye".
En annen måte å sortere bøkene på, kan man si. Hvis du skulle plassere kun 1 bok (den viktigste), i hver kategori, hvilke ville du valgt?
Jeg setter opp følgende titler - vel vitende om at de er i sterk konkurranse med flere:
Smake på: Primtallenes ensomhet av Paolo Giordano Sluke: Millenium trilogien av Stieg Larsson Tygge og fordøye: Balansekunst av Rohinton Mistry
On the War: We didn't ask for it. I sure as fuck didn't. These people I don't even fucking know decided my home was worth taking for themselves and started dropping bombs through my roof. If I meet any of them, I'll kill them. Same for anyone else who thinks what's mine is theirs.
Is that Justified?
Frontier justice. Both sides wanna talk tough about who is more American - nothing is more American than protecting what's yours with a gun. Look it up..
DMZ book review: Snoozer #4
Snoozer is determined to sleep through the war or die trying. She documents her efforts, mostly through sheer force of will, to sleep as much as humanly possible, and it's fascinating to read. The inner workings of a very clearly mentally ill woman, but she's charming and funny and bitter and extremely likable. I want to meet Snoozer.
Jeg har en kindle og synes nettopp en av fordelene med lesebrettet er at det er så behagelig å lese på når jeg ligger i sengen. Mer behagelig enn en vanlig bok. Men jeg har ikke testet andre lesebrett. Problemet med Kindlen er at du ikke kan handle norske e-bøker inn på den.
The cat yawned slowly, carefully, revealing a mouth and tongue of astounding pinkness. "Cats don't have names," it said.
"No?" said Coraline.
"No," said the cat. "Now, you people have names. That's because you don't know who you are. We know who we are, so we don't need names."
Etter ein rask kikk i Jengeno si boksamling, kan eg konstantere at han har ein langt meir sofistikert sci-fi samling enn meg sjølv, men eg kan i alle fall anbefale ein sci-fi serie som eg har likt godt, nemleg Otherland av Tad Williams.
James Herbert: The Rats. Jeg har holdt på med den en stund ( ikke en tykk bok) men jeg synes den er så ekkel at jeg må lese litt til og fra.
Han rekker meg et tinnkrus. Jeg nipper til det og blir overrasket.Han har gitt meg ekstra sukker, universalmiddelet mot alle lidelser.Om vi bare kunne søte alle våre sorger like lett.
Hvis du leser på engelsk, er en av mine favoritter The Night Shift av Stephen King. Dette er den første novellesamlingen hans.
Boken Bag of Bones er også grøssende lesing.