Bokelskere.no

Det varierer veldig, for noen ganger går jeg på biblioteket for å låne bøker som jeg allerede har bestemt meg for, mens andre ganger stikker jeg innom på ren tilfeldighet og da blir gjerne utfallet noe annet. Sjangermessig så ender jeg opp som regel med flest krim/spenning, litt romaner og noen ganger barne/ungdomsbøker. Så slik gjennomsnittelig blir det nok tre til fire "kjente" og en til to "ukjente"

Jeg synes bok nr.4(ildbegeret) er best, så det så:p

Nå er nok ikke jeg den aller største diktleseren, så om mitt svar har noe for seg vet jeg ikke. Det fungerer i hvertfall for meg de få gangene jeg leser litt dikt. Jeg kan gjerne lese en diktsamling på en gang, men det jeg synes er viktig er å ta for seg litt av vært dikt. Ikke bare ta alle på rams uten pause og ettertanke. Man kan liksom ikke lese dikt som en roman. Fordi vært dikt er jo gjerne som en helt egen liten roman i seg selv. Ok, dette ble litt kronglete forklart følte jeg. Men i hvertfall, les et dikt av gangen...før du leser diktet i sitt fulle..skann litt over det, hva handler det om/hvilken følelser uttrykker det. Få et inntrykk. Les diktet, les det kanskje igjen og igjen. Tenk over det. Hva fortalte diktet. Hva følte du. Bli så helt ferdig med det diktet før du tar for deg det neste. Det tar kanskje litt tid, men jeg synes dette er best.

Ok, da trur jeg jeg skjønte. Så det blir liksom som å "skanne over" bøkene rundt deg med øynene helt til du stopper opp ved ett eller annet som fenger deg, f.eks. tittelen også så da den boken.

ehm...okay, nå føler jeg meg litt flau og ukul...men må bare spørre(i håp om at det kanskje er en annen sjel her også som ikke forstår begrepet) men hva betyr "roamer"?

Bokhuset.no, det er nettbutikken for butikken Bruktboka som ligger på Hamar i Hedmark. Har ikke prøvd nettsiden dems noengang, men skal si jeg elsker butikken dems. Jeg var der i dag og kjøpte to bøker. Der kan man levere inn bøker, og det er det mange som gjør. Så man kan faktisk finne nesten det nyeste av det nye ubrukte bøker, men også gamle skatter. Og de har rimlige priser. Nå ser jeg ikke hvor du er i fra, men til helgen er det Vårmarked i vikingeskipet. Der kan du finne masse spennende, omtrent som et gedigent loppemarked, men det selges både antikviteter, dyre ting og billige ting der. Så hvis du ikke bor kjempelangt unna så vil jeg anbefale å ta en tur dit.

Takk for tipset:) Den skal jeg se nærmere på.

Jeg trur du missforsto meg. Leser sjelden fantasybøker, men satt bare de to sjangerene opp mot hverandre, og sa det at for meg spiller det ingen rolle om det er snakk om fantasy eller realistiske bøker...jeg har åpen fantasi likevel, og liker at bøkene ikke helt følger sannheten.

Du har jo Roald Dahl sin Matilda, men den er ikke akkurat en nyhet, men ellers så vil jeg nevne "Navnet på denne boka er hemmelig" av Pseudonymous Bosch. Der er det Cass(jente) og Max-Ernest som er hovedpersonene og heltene. Men jeg vil si at Cass var tøffest og tok mest iniativ til å møte det farlige og fange skurkene. Jeg simpelten elsket denne barneboka og vil anbefale den på det sterkeste.

Også har jeg akkurat lest "Mitt navn er Coriander" av Sally Gardner. Også en fantastisk barnebok hvor ei jente er helten.

Unni Lindel har en serie barnebøker som handler om Nifse Nella. Dog et spøkelse, men likevel av det kvinnelige kjønn. Nå har jeg ikke lest disse selv, men etter hva jeg ser det står om innholdet, så trur jeg hun er ganske så tøff.

Hmm...skjønner ditt synspunkt, men er ikke enig...men det kan man ikke alltid være heller. Jeg synes det er greit med litt spillerom for fantasien...er det en oppdiktet verden så er det en oppdiktet verden, uansett om det er drager og trollmenn eller mord i stockholms gater det er snakk om. Det finnes jo krimromaner hvor spøkelser er et tema, og spenningsromaner hvor alkymi(fra metall til gull) er et tema...og likevel forholder bøkene seg til virkelige steder, og "ekte" mennesker.....rettere sakt det finnes mange bøker som leker med sannheten og hva som faktisk er mulig...men jeg synes da disse bøkene er minst like gode om ikke bedre enn rett frem polti/røver bøker hvor all politiarbeid og all fakta er så eksakt at det blir kjedelig. Men jeg trur når alt kommer til alt har det vel også litt å gjøre med smak og hva ulike lesere ønsker ut av en bok, og hva de liker å lese.

sitat fra boka: Spillerne har dem i lomma, de kan rulles sammen og legges inn i små baller.

Og beskrivelsen er lenger og om hvordan de slåss med de. Og alt dette er riktig. Pokèmonene bor jo inni pokèballer...beskrivelsen at de rulles sammen er vel ikke helt riktig, de blir bare "absorbert" inn i ballen.

Boka er spekket med detaljerte skildringer av allverdens grusomheter. Det er rystende, men kanskje mindre realistisk. Forbryterne er skruppelløse uten sidestykke. Politiarbeidet virker heller tilfeldig, bortsett fra innsatsen til Joona Linna som til gjengjeld virker å være utstyrt en nærmest overnaturlig intuisjon. Alt er så overdrevet!!

Og det er akkurat derfor jeg elsker denne boka! Den er ren og skjær underholdning, og kun det. Forfatteren(e) skal ikke overbevise leseren om noen ting, de vil bare underholde. Og jeg, som den litt rare personen jeg er, er glad i litt morbide ting, og har selv en galgenhumor. Så denne boken var noe for meg. Desutten skjønner jeg ikke de som klager over at boka, eller noen bøker gennerelt, er lite troverdig i forhold til virkeligheten, og at visse scener er overdrevet. Dette er underholdning og IKKE reality. Vi snakker om litteraturens verden ikke den virkelige verden. Det er derfor ikke nødt til å være sant, eller ekte, eller fakta, eller mulig. Det er ren fantasi. Og skal man skrive en bok som denne hvor leseren skal grøsse fra hårrota og helt ut til tåtuppen, og at ting skal virke litt morbid og utenfor fatteevne...ja da må man jo gå litt utenfor sannheten, hva som er mulig og virkeligheten. Vil man absolutt ha ren og skjær sannhet og virkelighet så får man lese faktabøker!

vel, det finnes jo litt forskjellige spenningsbøker da...noen heller jo litt mer mot thriller, andre kan være mer grøssere, og jeg liker f.eks spenningsbøker med et tutch av historie(dvs. DaVinci-koden, Paktens Voktere, Tempelridderne.) Har du et eksempel på en spenningsbok du likte? Jeg har en del krim og spenning under "skal lese" på min profil, kanskje du finner noe der :)

Rediger(Ps:) Så nå at du er litt yngre en meg, så kanskje de ikke passer for deg enda...men det kan jo hende, hva vet jeg...så jeg lar svaret mitt stå likevel :)

Takk for det :)

Jeg kjenner meg helt klart igjen i dette, jeg blir fremdeles bergtatt av enkelte bøker...men det er lenge mellom hver gang. Når jeg var yngre så var jeg som det du beskriver, jeg ble enklere oppslukt av bøker, og det var enklere for meg å grine og å le hysterisk av bøker. Den følelsen av å slutte å puste mens du leser, har jeg hatt...bokstavlig talt. Husker spesielt en bok som fikk meg til å holde pusten, og som sakte men sikkert bygde opp en klump av tristhet og gråt i mellomgulvet mitt...og tilslutt grein jeg. Den boka heter "Den store festen" av J.L.Nixon, den er bok nr. 4(trur jeg) i en serie...leste bare denne, men den bare reiv meg over ende. Og er igrunn ganske sikker på at hvis jeg leser den igjen i dag, så vil den ikke gi et SÅ stort inntrykk. Og siden jeg ikke vil ødelegge dette minne og disse følelsene, så tørr jeg ikke lese boken om igjen heller.

Jeg har en hel haug av uleste bøker i hyllen min desverre, og mange som jeg faktisk gledet meg stort til en gang å lese. Noen kjøper jeg mer fordi jeg samler på akkurat den serien. Men jeg har likevel tenkt få lest alle av de. Det tar bare litt tid. For underveis finner jeg noe mer nytt og spennende,både på biblioteket og i bokhandelen, også blir andre bøker da dyttet bakover i køen. Kjæresten min er nok mest oppgitt...for han synes det er teit at jeg går på biblioteket å låner en bok, eller i bokhandelen å kjøper en bok når jeg har 50 uleste i hylla. Men det er nok bare en annen bokelsker som kan forstå det...det er vanskelig å forklare men noen ganger så frister ikke de bøkene som jeg har tilgjengelig...for jeg vet at de alltid er der og at jeg kan lese de når jeg vil.

Jeg leser aller mest spenningsbøker, gjerne med en tutch av gammel historie(dvs: DaVinci-koden, Tempelridderne, Paktens Voktere), men nå og da blir det krim...og jeg liker det. Krimbøker er som regel renspikka underholdning, i hvertfall de jeg liker, med brutale drap og/eller humor...kanskje et spøkelse eller to, eller en grøsser. Jeg liker å bli litt skremt, litt kvalm, eller bare bli underholdt. For meg er det "slapp av" litteratur, bøker hvor du ikke trenger å bearbeide stoffet så mye underveis...så man bare kan la seg føre av sted inn i fantasiland. Men jeg har ikke noen stor trang på et adrenalinkick, og jeg føler meg ikke som noen "ekstremsporter," det faller meg bare naturlig etter min smak å lese slike bøker.

Hvis du liker filosofiske bøker burde du lese "Dverghesten" av Gert Nygårdshaug og "Den niende innsikt" av James Redfield. Disse tok meg med storm selv om de er relativt korte.

Jeg planlegger ikke noe mer for påsken en hva jeg planlegger resten av året. Da jeg nærmer meg slutten på en bok, og jeg ikke har noen idè for neste pleier jeg bare å se litt over hylla mi hjemme og hylla mi her inne...og vips så har jeg funnet den neste. Men med min lesehastighet, og det faktum at jeg skal jobbe omtrent hele påsken...så blir det nok bare en bok, og den driver jeg allerede på med. Det er "hypnotisøren" av Lars Keppler, og den passer jo igrunn i påsken.

Da jeg og kjæresten min flyttet inn i eget hus for snart to år siden, så hadde vi ikke råd til all verden. Og vi måtte i starten velge om vi skulle skaffe oss internett eller Tv-kanaler. Det ble internett. Men etterhvert begynte jeg å savne tv-en også...så så klart når vi fikk litt bedre råd så ble det tv-kanaler i tillegg. Så jeg vil gjerne ha begge deler jeg...klarer ikke å velge.