Bokelskere.no

Robin Hobb har jeg lest første bok i Asassin serien. Likte godt, selv om noe langdryg. Nummer to står og venter. Robert Jordan likte jeg de første bøkene, men så sovnet jeg. Ellers takk for mange andre gode tips, jeg noterer med glede.

Dark Tower har jeg lest. Bra!! Hitchhiker er ikke helt det jeg ser etter. Gabaldon har jeg ikke hørt om, skal absolutt sjekkes ut. Takk!

Takk for mange gode tips!

Gøy, gøy - denne skal jeg kjøpe.

Det er langt mellom godbitene når det gjelder fantastisk litteratur/fantasy. Men likevel elsker jeg å lese god fantasy. Tar gjerne i mot tips om hva du mener er godt skrevet. Jeg er fan av 'klassisk' fantasy med gode karakterskildringer, et velutviklet og originalt plott og et godt språk. Jeg likte f.eks. veldig godt Trudi Canavans Black magician triologi. Gjerne engelskspråklig.

Har den i bunken over bøker som skal leses. Har hørt mye positivt - gleder meg kjenner jeg....

Det er jeg enig. Jeg kjenner boka, den er elendig.

Hei, nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvem devaluerer hun?

Sofie - å ja! Det er fantastisk å være 14 år og elske bøker! Hm....nå ble jeg misunnelig....Heldigvis er det mange bøker som er veldig bra når man er over 30 også. Bøker er veien til magien, ikke sant? Det er det samme når man er 14 og 70, tror jeg.

"Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold. En knallgod debut fra 2009.

Skomsvold sitt talent ligger i de ordene hun velger. Hun velger ord med kraft. Og hun sier ikke for mye. Ikke for lite heller. Og så er hun faktisk også veldig morsom – reint språklig. Det er ikke ofte jeg spruter ut i latter når jeg leser. Nei, det er omtrent aldri, men her lo jeg plutselig og mye. Ofte med gråten i halsen.

Folkeeventyrene gikk fra munn til munn i hundrevis av år, og jeg synes den muntlige fortellertradisjonen skulle få leve videre, og at eventyrene slik de er nedskrevet i en nå gammeldags språkdrakt fra midten av 1800-tallet er en "kunstig" bevaring av en tradisjon som i utgangspunktet er muntlig. Jeg synes det er fint å forandre språket i folkeeventyrene. Jeg synes Asbjørnsen og Moe var utrolig kjedelig da jeg var liten. Først da jeg hørte de fortalt av profesjonelle fortellere begynte jeg virkelig å like historiene. Jeg synes ikke språket skal forenkles, men gjerne forandres i forhold til tida vi lever i.

Hm....denne boka leste jeg og sønnen min halvveis i. Vi likte den supergodt. Hvorfor i all verden fullførte vi ikke den boka? Hm...nå må jeg ta den fram igjen.

Maria Gripe ble en av min ungdomstids store forfattere. Kanskje den største. Jeg leste alt av henne, og hver eneste bok var spesiell for meg.

Jeg har ikke lest Gripe på over 20 år, men for ikke lenge siden leste jeg Agnes Cecilia på nytt. Det er kanskje farlig å ta opp igjen litteratur som en gang har betydd så mye. Man forandrer seg som person, og opplevelsene knyttet til en spesiell bok henger sammen med hvem man var den gangen man leste den. Agnes Cecilia leste jeg da jeg var ung, lengtende og relativt uerfaren. Kanskje nettopp derfor traff historien om Noras søken meg så spesielt?

Boka tåler å bli gjenlest, selv om opplevelsen ikke er den samme. Det hadde jeg ikke regnet med heller. Det som er rart, og litt vemodig, er at jeg lettere husker meg selv som 14 åring når jeg leser Agnes Cecilia. Jeg kjenner igjen følelsene fra den gangen jeg leste den. Jeg husker opplevelsen jeg hadde av å lese akkurat denne boka. Det er som jeg kan finne et ekko fra den jeg selv var mellom permene i boka.

Det er rart.

Boka er full av mystikk og spenning. Innholdsmessig er den god, men jeg stusser over til tider dårlig språk. Kan hende det er oversettelsen som er dårlig, eller kanskje det bare er uvant å lese. Ikke vet jeg. Men min Maria Gripe kan ingen ta i fra meg. Jeg er overbevist om at hun har vært med på å forme den jeg er i dag. Det er fint å tenke på.

Jeg finner ikke denne boka noe sted. Jeg har vært innom så mange bokhandlere, men ingen har den. Jeg får vel bestille den på nettet. Har hørt så mye positivt om den.

Vi har den stående på hytta og gutta mine elsker den. Selv nå, når eldstemann er 10 år. Tror de begynte å like den når de var fire år omtrent. Den er nesten litt dum å lese for de aller minste som ikke har begynt å være redd for mørket enda. Det blir litt baklengs, - nå skal jeg lære deg å være mørkredd liksom.

Denne står på leselista mi. Kjenner mange som har den som favoritt.

Hvilket nummer i rekken er denne? En annen ting jeg kom på akkurat nå; har Lewis skrevet noe annet enn Narnia bøkene? Jeg fikk forresten lyst til å lese de på nytt. Jeg forsøkte å lese høyt for barna mine for et par år siden, men da jeg kom til at Aslan ble ofret så ble jeg så rørt at jeg ikke klarte å lese mer. Ha ha - ja ja....

Det tror jeg nok. Jeg tenkte på det her en dag. Jeg fikk øynene opp for Doris Lessing i fjor - jeg er en stor beundrer rett og slett. Men for 10-15 år siden tror jeg ikke jeg hadde likt bøkene hennes noe særlig. Så ja, man leser ulike ting til ulike tider/steder i livet.

Og hva sa Freuder?

Jeg ga denne opp - synes den var veldig kjedelig. Ja,ja - det bra man har forskjellig smak, ikke sant?