Avsnitt!
Det var en gang en russisk astronaut og en russisk hjernespesialist som diskuterte religion. Hjerneforskeren var kristen, men det var ikke astronauten. «Jeg har mange ganger vært ute i verdensrommet,» skrøt astronauten, «men jeg har aldri sett hverken Gud eller engler.» «Og jeg har operert mange kloke hjerner,» svarte hjerneforskeren. «Men jeg har aldri sett en eneste tanke.»
Jeg synes vel ikke denne boka skryter for å være skrytete..?
Der har du det. Der er forskjellen vår da. Jeg synes til tider det ble slik. Men konklusjonen er og blir at det er derfor den er så bra, og jeg har gitt den en sekser også. Den er ærlig. Likevel måtte jeg nevne det i min omtalelse for det var en følelse i meg som stadig dukket opp underveis og som er en stor del av leseopplevelsen min. Ingen er like, og som Dan Michael Heggø skrev lengre ned "Men nei, det er ikke en bok om «de bipolare» – det er en bok om Ann Heberlein". Og det er greit. Det er flott. Jeg føler jeg er ærlig i omtalen min jeg også, skrevet rett etter ferdig lest og smittet av boka.
Fordelen med å være svamp er muligheten til å drukne sine sorger.
Doktor, vet De hvordan det er når man mister troen på alt, også på seg selv? Nei, det vet De nok ikke. De kan ikke vite det, slike øyenbryn som De har.
Gode tips med både noveller og romaner.
Ellers kan jeg anbefale Menneskehavn av John Ajvide Lindqvist.
Her har de som oftest råd :)
Absolutt. Til de som liker smaken av denne, er ikke den kjente klassikeren Parfymen av Patrick Süskind så dum.
Du skal spela som om du er ein dverg innelåst i eit piano. Du har ikkje fått mat på to dagar, men no hører du at det bankar på. Slik skal det lyda.
Geir.
Han kom inn i mitt liv i februar 1932 og forlot det aldri siden. Over et kvart århundre er gått siden den gang, mer enn ni tusen dager, planløse og trivielle, tomme av forgjeves strev og arbeide uten håp - dager og år, mange av dem like livløse som tørre blader på et livløst tre.
Husker du at du skrev i din dagbok, sa han, at det ikke spilte noen rolle om jeg var en venn eller fiende, fordi jeg i det minste var et menneske som forstod deg og som en kunne snakke med? Du hadde rett. Jeg liker å snakke med deg. Du har et sinn som virker tiltrekkende på meg. Det ligner mitt eget, bare med den forskjellen at du tilfeldigvis er gal.
Det er ikke vesten jeg ser på. Det er hjertet. Stripene i vesten er bare sprinklene i buret. Hjertet, det er fuglen. Å! Hvor mange slike fugler feller ikke fjær uavlatelig og stikker nebbet gjennom sprinklene for å hakke på hele menneskeheten!
Vennskapets vinge burde aldri felle en fjær, men slektfølelsens vinge skulle ikke en gang bli stekket, den skulle få vokse seg stadig større og skjønnere.
En formiddag satt Sampson Brass på pinnestolen sin og skrev av et eller annet juridisk dokument og klorte iltert med pennen. Det var som om han skrev på selve hjertet til dem som dokumentet var rettet mot.
heller ikke kan jeg tenke meg
at noen pike som i en eller annen fremtid
vil se solens lys, kommer til å bli like dyktig
dem jeg ikke ville annet enn vel
var ofte de som var verst mot meg
Noen ark inneholder dikt som er så fulle av overstrykninger at nesten ingenting er igjen, som fragmenter etter Sapfo.