Heidi Holtan som svar til Stine :
03:43, 31. oktober 2012 Diskusjon: Irriterende feil i innlagt bok.
I min utgave av The Ladies of grace adieu and other stories er det skrevet at forfatteren heter 'Susannah Clarke'. Dette er feil, hun heter Susanna uten H. Svært irriterende. Kan det fikses? Kan jeg som bruker fikse det?
Heidi Holtan siterer The Ladies of grace adieu av Susannah Clarke (side 7)
02:45, 31. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Above all remember this: that magic belongs as much to the heart as to the head and everything which is done, should be done from love or joy or righteous anger.
And if we honor this principle we shall discover that our magic is much greater than all the sum of all the spells that were ever taught. Then magic is to us as flight is to birds, because then our magic comes from the dark and dreaming heart, just as the flight of a bird comes from the heart. And we will feel the same joy in peforming that magic that the bird feels as its casts itself into the void and we will know that magic is part of what a man is, just as flight is part of what a bird is.
Jeg tok en rød handlekurv på hjul og trillet den etter meg langs gulvet. Brushyllet kom først, og jeg lempet automatisk en firpakning Pepsi Max opp i kurven, før jeg så meg om etter julebrusen uten sukker, som jeg tidligere samme dag hadde lest om i tilbudsavisen deres. De hadde naturligvis kun den med sukker. Enda kundeavisen lå på samme pall som julebrusen, var det tydelig at det aldri hadde eksistert noen julebrus uten sukker i denne butikken. Det var helt håpløst, dette livet. Man kunne ikke lenger stole på noen.
Heidi Holtan siterer Evig søndag av Linnéa Myhre (side 13)
11:20, 12. oktober 2012 7 har det som favoritt.
Jeg våkner hver eneste morgen. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg latt være.
Heidi Holtan siterer Evig søndag av Linnéa Myhre (side 7)
11:14, 12. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Med bøker er det imidlertid annerledes. De bøkene jeg har i bokhyllen, er alle ferdiglest. Kommer jeg hjem med en nyinnkjøpt bok og den allerede står i bokhyllen, vet jeg med sikkerhet at jeg allerede har lest den. Og selv om bokhyllen er stappfull av bøker, har jeg egentlig aldri likt eller ønsket å lese. For det eneste jeg ønsker, er å slippe unna. Alt. Det er nok også det som er planen,å samle nok krefter og mot til å unnslippe livet. Så da jeg denne tilfeldige vintersøndagen fortalte min mor at jeg ikke ønsket å leve lenger, svarte hun ikke overraskende - at da - ja, da skulle hun dø med meg. Så lenge hun ikke dør før meg, tenkte jeg og frøs på ryggen av den ubehagelige tanken på å måtte leve uten henne, om så bare i få timer.
Heidi Holtan som svar til Kristin Thue :
08:22, 7. oktober 2012 Diskusjon: Philip Pullman-bok søkes!
Nå var det like før du fikk meg til å angre på at jeg ga min til biblioteket gitt!
Merkelig det bare ble trykket 500 eksemplarer ja..Kanskje boka ikke er så bra..
Hei! Nedenom og hjem igjen låner jeg på biblioteket men skal levere tilbake ulest på mandag da jeg fant ut jeg mye heller ville lese alle bøkene som handler om Henry eller der han bare er med i en del av fortellingen. De fleste bøkene vil jeg låne på biblioteket, jeg har sjekket og sett de kan fjernlånes fra flere biblioteket i i landet. Jeg kjøper for det meste bøker som biblioteket ikke har...Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts må jeg kjøpe brukt fra USA om den skal leses, og betale rundt to tusen kroner da den er sjelden og bare er trykt i 500 eksemplarer..Bare å begynne å spare...
Alle de andre bøkene på listen er ikke noe problemet å få kjøpt eller lånt.
Henry Chinaski er en fiktiv person laget av Charles Bukowski og jeg har ikke lest en eneste bok med Henry i sentrum. Enda. Charles har skrevet flere romaner om denne mannen og i følge wikipedia er det flere bøker også. Jeg vil ha en oversikt, jeg trenger en oversikt. Om dere vet om noen av disse bøkene er oversatt til norsk ikke nøl. Si fra.
Bøker jeg ikke finner her inne:
Bok nummer en: Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts (1965) - Novellesamling.
Han er også å finne i filmene
Barfly En biografisk film om Bukowsi og skrevet av Bukowski. 1987.
Factotum Basert på romanen med samme navn 2005.
The Blue Bus Kortfilm.
Etgar Keret er en forfatter jeg er utrolig glad i. Han har enda ikke skrevet noen romaner. Det han gjør er å skrive korte, og noen lengre, noveller. Han har også laget filmer. Nå har jeg igjen å lese tre bøker av Etgar Keret. De gleder jeg meg til.
Oversettelsen til norsk i denne diktsamlingen er ikke noe å skryte av. Det er mange skrivefeil men også feil 'uttrykk' i språket. Språket til Etgar er på engelsk(jeg vet ikke hvordan språket hans er på morsmålet hans som er hebraisk, dog jeg mistenker han oversetter tekstene sine til engelsk selv) rett frem, naivt, melankolsk, enkelt. Det er språkets hans sin styrke og kjennetegn. I denne oversettelsen har språket på norsk blitt 'barnslig'. Det er feil.
En av de fire novellene handler om fire kompiser der den ene tok livet sitt(svært mange tar livet sitt i novellene til Etgar) og nå hopper han fra kropp til kropp- han flytter inn i kroppene deres fra den 'andre siden'. Alle som en klikker det for dem og de gjør rare og merkelige ting helt til det blir neste person i køen sin tur å 'få besøk'. De reagerer forskjellig men panikkanfall er en felles reaksjon. Når den døde kompisen har tatt hele runden, begynner sirkelen på nytt. Og kompisene synes det er greit. De forstår. Fascinerende. Novellene til Etgar gir ingen mening, men du blir i godt humor av de.
Denne novellesamlingen gjorde meg i utrolig godt humør. Jeg trodde nemlig jeg hadde lest alle novellene til Etgar da han gjerne publiserer den samme novellen i to forskjellige novellesamlinger, alt ettersom om de 'passer inn' i gjengen. I tillegg har jeg lest mange av de samme novellesamlingene både på norsk og engelsk. I Åtte prosent av ingenting kom jeg over flere noveller jeg ikke hadde lest før! Hurra!
Denne novellesamlingen, som alle Etgar Keret sine novellesamlinger er, er noe for seg selv:
- En mann kjøper månen av en junkie
- En jente vil så gjerne ha glitrende øyne
- En mann kjøper en datamaskin der tastaturet er ødelagt og det vises på teksten i novellen. Den heter nemlig "I usstand"
- En deprimert fisk kan å snakke
- En kommende far har babyangst og blir ved et uhell for å forvandle barnet til en liten ponni.
Etgar Keret skriver om depresjoner, de fleste karakterene hans er litt ned for. Det passer meg bra. Vet du hva jeg tror, jeg tror Etgar Keret er lat, jeg! Jeg tror han bare setter seg ned og skriver en av sine korte noveller i en 'sitting' og det er null problem, han svetter ikke en dråpe, det er så lett så. Det kommer nok veldig lett for han: ordene, historien, han er full av dem! Han driter sikkert fabelartige, perfekte noveller på dass.
Kul fyr.
Da jeg lette meg frem til denne på biblioteket etter å ha notert den i den lille skinninnbundne notatboken min visste jeg absolutt ingenting om den på forhånd bortsett fra at forfatteren Charles Bukowski sier å ha lest den to ganger i et dikt. Jeg skulle ha ant fra selve diktet at dette er en nedstemmende bok da også diktet er nedstemmende.
Vår kjære hovedperson, som heter Bardamu, hiver seg inn i en flokk soldater som passerer kaffen han sitter i for å tøffe seg for kameraten sin. Bardamu gikk aldri ut av flokken med soldater, han ble værende inni skokken hele veien til kontoret der man verver seg som soldat i krigen. Han kastet seg altså bokstavelig talt inn i krigen. Der trives han ikke! Bardamu er livredd for å dø.
Bardamu er en drømmer, en nervøs type. Han elsker damer og det kan virke som damene elsker ham, om ikke de er svært lette på tråden i Frankrike da, det vet ikke jeg noe om. Kjekk må han altså være men det virker ikke som hans synes det selv, han er tross alt negativ til alt i tillegg til å ta lett på ting.Hans favoritt dessert er jordbær med krem, han ’lader batteriet’ ved å gå på kino. Jeg har skrevet i notatboken min: ”For meg som leser er Bardamu vanskelig å ’ta på’, ’høre’ eller se. Han er så vinglette, så pratsom, så sky, så rask..Det er noe rart med det. Mest ekte og virkelig føles han når han ler.”
Den vakre tittelen hentyder på en svært poetisk måte til Bardamu som stadig er på reisefot. Han er snart i Frankrike, snart i Afrika, snart i Amerika. Han flytter på kryss og tvers i hjemlandet sitt Frankrike også. Han er en bohem, en rastløs type som har maur i rumpen og uansett hvor han befinner seg vil han føle trangen til flytte etter en stund. Og natten er alltid til stede. I Frankrike får han nesten ikke søvn i krigen, i Afrika bråker jungeldyrene og ’kannibalene’ med trommer og dans. Insektene svirrer. Vil natten aldri ende?
Denne romanen var jeg virkelig ikke forbredt på. Den er mye mer humoristisk enn jeg trodde. Tittelen lurte meg, jeg ventet et poetisk språk men fant en fantastisk oversettelse der du ikke merker at den ikke er orginalt skrevet på norsk. Den er dynget med mye svart, deprimerende humor. Den minner meg om Pickwick-klubben(anbefales!) av Charles Dickens, faktisk, bare at denne er mye, mye mye svartere! Begge romanene er tragikomiske. Dette tragiske, det patetiske, fattigdommen, skuespillet, damene, karakterene som i det hele tatt er tåpelige: det minner meg så mye om Dickens bare ondere, mindre barneeventyr. Celine er Dickens gone black. Det positive er den er pakket med gode sitater, det gikk nesten ikke en side uten at jeg måtte ta frem klistrelappene mine og marke en setning eller et helt avsnitt jeg ville skrive av i sitatboken min. Typisk for romanen er ’kloke’ visdomsord med den der drepende humoren på toppen. Personen som lånte romanen på biblioteket før meg kom aldri lengre enn til side 47; der fant jeg nemlig et eseløre. Det viser seg at det var et sitat vedkommende må ha satt pris på. Hør;
Trærne har de store drømmers kraft og vidtfavnende mykhet. Men også
trærne har jeg lært å passe meg for. Bak hvert tre lurer døden.
Jeg ser hva som tiltrekker Bukowski med denne romanen. Historien er negativ, den er trist, Bardamu ser med avsky på krig, historiens reise er håpløs og Bardamu drikker, er blakk og ligger med horer. Jo da Bukowski, jeg skjønner hvor du vil hen.. Og diktet romanen er nevnt i får en helt ny dybde. Om ikke diktet var trist fra før er det nå ti ganger mer nedtrykkende. Dette er en modig bok da forfatteren gjør narr av både patriotismen og franskmenn. Riktigere er det å si at han gjør narr av alt og alle. Ingenting går han glipp av i sine skildringer.
Reisen til nattens ende er et mesterverk! Virkelig! Jeg kan ikke få understreket det jeg skal skrive her nok, den er også tung å lese! Jeg kan ikke huske sist jeg har trengt en hel måned på å fullføre en roman men det gjorde jeg med denne. Dette er den tyngste boka jeg har lest i år. Den er ikke spennende. Det er akkurat som om forfatteren gjør sitt beste å hindre spenning. Likevel er den et mesterverk. Jeg tror det bare er spesielt interesserte som plukker opp denne romanen og fullfører den; de som vil lese klassikere(som meg), de som vil lese det Bukowski leser(som meg), de som har en greie for fransk litteratur. Skal du lese den anbefaler jeg deg å begynne likeså godt i dag som i går for du vil trenge tiden. Den er langdryg.
Kamikaze er basert på en novelle av Etgar Keret. Det er faktisk favorittnovellen min av alle novellene Etgar har skrevet. Den er også filmatisert og er sånn helt 'tilfeldigvis' favorittfilmen min, det er takket være den filmen jeg er 'kjent' med Etgar Keret og slik har ballen bare rullet seg frem til den lilla sofaen jeg sitter i nå og skriver 'jeg har igjen bare å lese to bøker av Keret'.
Stilen til tegneren Asaf Hanuka ga meg assisasjoner til filmen Sin City (jeg har ikke lest tegneserien Sin City). Kult. Jeg liker virkelig 'vinklene' tegneren bruker. Det jeg ikke liker er hvordan personene ser ut, jeg har sett filmatiseringen av novellen litt for mange ganger til å være komfortabel med å se menneskene tegnet som andre 'typer'. De er ikke kule nok, de mangler uttrykket, personligheten. Det de sier er bra, det Etgar Keret skrev, men hvordan de ser ut,det Asaf Hanuka har tegnet, det er ikke bra nok. Tegneserien, historien, byen, bilen med en ødelagt lykt, baren, katten som kan å snakke, engelen - alt det er bra. Det er bare at det ikke er slik personene historien handler om ser ut.
Jeg blir bare i så utrolig godt humør av å lese bøker av Etgar Keret. En av de forfatterne som gjør livet mitt lettere å leve.
Jeg er så glad i troll. For lenge siden spurte jeg etter tips om romaner om eller med troll i seg. Det viser seg det finnes lite slike romaner. Jeg fikk da likevel oversikt over noe trollete litteratur jeg vil lese! Jeg var så dum at jeg slettet tråden og listet jeg hadde laget her inne, jeg angrer bittert nå. Men tipsene hadde jeg skrevet ned og de er ikke glemt. Nå lager jeg den trollete listen på nytt for det kan hende nå som høsten er her og vinteren nærmer seg at jeg vil lese om skog og troll igjen.
Jeg skulle ønske det gikk å vise flere enn en hjemmeside på profilsiden.
Heidi Holtan siterer Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine (side 269)
16:23, 27. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Det ble stille i bygningen, og mørket trakk seg sammen rundt slummen. Det fikk ham til å dempe stemmen ytterligere for riktig å understreke at han snakket i aller dypeste fortrolighet. Men han kunne hviske så lavt han ville - det han sa var like overveldende og uutholdelig. Det kom kanskje av at stillheten rundt oss ga et slags ekko hele tiden. Eller var ekkoet bare noe som fantes inne i meg?
Heidi Holtan siterer Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine (side 267)
00:31, 27. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Hvis det var noe futt i oss, ville vi fly i luften med et smell. I stedet fjerter vi oss langsomt til døde.
Heidi Holtan siterer Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine (side 248)
00:19, 27. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Det du hører, der du sitter og er halvfull av tretthet, er ditt eget hjerte som dunker i tinningene. Bang! Bang! sier det i det myke skinnet som er spent rundt hodet og langs innerveggene i øret. En vakker dag kommer du til å gå i luften. Amen! En vakker dag kommer dunkingen innenfra til å møte dunkingen utenfra, og alle tankene dine kommer til å flagre ut gjennom tunnelen for å leke med stjernene.
Heidi Holtan som svar til Kirsten Lund :
23:03, 19. september 2012 Diskusjon: Heidi Holtan om Troll av Jonas Lie av Jonas Lie
Du har ikke lest noe av han du heller nei, det er bra jeg ikke står alene om det! Se der ja, du har alle verkene hans du også, som Øystein! Så heldige dere er da, det må jo være flott å ha alt tenker jeg. Jeg har ikke alle bøkene til en forfatter jeg, hehe. Jeg gir nesten alltid bort bøkene etter at jeg har lest de, men det er unntak! Om jeg skaffer meg en fullstendig utgave av de to samlingene av Troll skal jeg nok beholde den ja. Jeg er ikke særlig til samler lenger. Til det har jeg flyttet for ofte og har blitt ganske sliten av å bære på så mye opp og ned trapper, hehehe.
Heidi Holtan som svar til Kirsten Lund :
22:57, 19. september 2012* Diskusjon: Heidi Holtan om Troll av Jonas Lie av Jonas Lie
Se der ja! Takk skal du ha! :-D Jeg mangler ganske mange av de der.
Jeg mangler:
Tra trara -ra
I borge syssel og skyld herred
Vombatten i en snever vending
De syv trollkjerringer i styggedalsuren
Hauk og hadding
Speiltrollet
Den store kong alphons' ånd
Det går så lenge hyssingen holder
Trollbegjær
Hunørnen
Heidi Holtan som svar til Øystein L :
00:46, 19. september 2012* Diskusjon: Heidi Holtan om Troll av Jonas Lie av Jonas Lie
Takk for svar! Det står noe lignende framme i min også. Min er på 214 sider og skriften er ikke stor og boka er en pocket utgave. Det kan virke som det bare er de aller første utgavene fra 1891 og 1892 som er komplette.
Jeg har skammelig nok aldri lest noe av Jonas Lie før, jeg er så glad i troll og spurte tidligere etter tips om trollete-litteratur og da ble Jonas Lie nevnt. Det er flott å ha hele samlingen samlet da! Om han er gammeldags er det sikkert stor fare for men det betyr ikke det er dårlig!
Sist sett
