Bokelskere.no

Er litt i tvil om jeg skal avbryte lydboka jeg også. Er nesten ferdig med 2 CDer, men synes sexpreiket blir litt i overkant.

Forfatteren kaller det ikke sex, men elskov. Akkurat som om det endrer noe som helst!! Knulling er det uansett.

Er heller ikke helt bekvem med stemmen til oppleser. Den er litt monoton, syns jeg. Kristofer Hivju har jeg aldri hørt tidligere og er som sagt litt i tvil om hva jeg synes.

Hører denne boka nå og jeg koser meg samtidig som jeg venter på "noe mer".

Volomari har gifta seg med ei 20 år eldre kvinne, Laura, som han elsker. Han blir etterhvert jurist og jobber i et reassuranseselskap. Han store interesse er å samle på gamle ting. Og han får tak i en rekke rare, gamle ting etterhvert. Lenins skinnlue og en vaskeekte giljotin er blant klenodiene.

En mengde rare og småpussige episoder er satt sammen til en fortelling der hvert kapittel presenterer hver snodige ting hovedpersonen får tak i.

De andre bøkene jeg har lest av Paasilinna har alltid hatt et eller flere poeng på slutten, men de har vært lagt opp helt annerledes enn denne. Jeg er spent på om denne inneholder "noe mer" enn disse artige episodene og de rare gamle sakene.

Biografien er bygget på forfatterens hovedoppgave og den bærer nok preg av å være litt oppramsende og akademisk. Forfatteren sier at han ikke har hatt særlig mange kilder å bruke i arbeidet, og det er kanskje derfor verket er som det er.

På slutten, i et appendix, er det tre noveller som ikke er utgitt på trykk på mange, mange år: "Prestebud av Bjørndals saga", "Da Gammel-Dag var blitt veik" og "Den sorte port". En stor glede å lese disse!

Jeg tenkte umiddelbart på Jonathan Safran Foers bok "Ekstremt høyt og utrolig nært". Den foregår i New York, så vidt jeg husker:

Om boka i engelsk wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Extremely_Loud_and_Incredibly_Close

Bra bok, forresten!

Glimrende lattervekkende skildring av hva som kan skje dersom guder tar menneskeham.

Burlesk som vanlig og med en del samfunnskritikkk (som vanlig) blir vi presentert for Tordengudens sønn som får i oppdrag å omvende det finske folk tilbake til den gamle troen på de gamle finske gudene.

En rekke hysterisk morsommme og dypt tragiske episoder følger og det hele ender med at en mengde finner er omvendt til den nygamle troen.

Hørte denne boka på lyd (lest av Erik Hivju) og kan varmt anbefale den. Ikke ofte jeg ankommer jobb om morgenen hylende av latter!

Endelig har jeg lest trilogien om Bjørndalsfolket!

Bøkene foregår i perioden fra ca 1750-1850. Første bind introduserer Dag og Tore for oss. De to brødrene i den stolte Bjørndal-slekta bor nord i skogene. Slekta Bjørndal har lenge hatt et røft rykte på seg, men far Dag er kjekk å be når de i sørbygdene blir plaga med slagbjørn. Far Dag dør i slaget med bjørnen og sønnene må føre arven videre.

Slekta er svært viktig for sønnene og den første boka vier svært mye av handlingen til å fortelle om hva slekta har utført i tidligere tider. Dessuten dør den eldste sønnen Tore og det er Dag som må overta gården.

Dag fører slektas arv videre, han blir rik og mektig og få en slags hevn over de i sørbygdene etterhvert. Samtidig ser vi en utvikling i ham som menneske. Forholdet til Gud er i perioder sterkt og han strever med hva det vil si å være et godt menneske.

I løpet av bind to og tre følger vi Gammel-Dags strev med pengehug og Gudstro. Hans forhold til svigerdatter Adelheid er nøye beskrevet og hennes strev med seg og sitt er også via stor plass. Gammel-Dags sønn, Unge-Dag, er en heller fjern person. At han ikke blir overlatt ansvar for gård og stell blir da også problematisert ganske utførlig på slutten av tredje bok. Da er Gammel-Dag død og forholdet mellom de to ektefellene Adelheid og Unge-Dag holder på å smuldre helt opp.

Hva det vil si å være et godt menneske og menneskets forhold til Gud, vil jeg si er et av hovedemnene i boka. Å ta vare på slekta et annet. Kjærligheten til skogen er også viktig i bøkene.

Bøkene kan leses på mange plan og for den som ønsker seg en god historie, er denne trilogien et funn! Forfatteren har fletta inn gamle myter og skrøner i historien, hvilket minna meg om måten Selma Lagerlöf skriver.

Språket er et tema for seg. Litt oppstylta og kunstig for oss i dag muligens, men ut fra det andre jeg har lest fra omtrent samme periode, forstår jeg at det var slik man brukte språket den gang. Jeg minnes også utallige samtaler med mine besteforeldre, som var unge på den tida bøkene kom ut, og de snakka til tider på den samme måten som Gulbranssen skriver i disse bøkene.

Alt i alt et hyggelig møte dette! Samtidig som jeg kjeda meg en smule i de lange utlegningene om hovedpersonenes innerste tanker. Noen av de partiene var direkte langdryge. Så gir jeg også bind en fem på terningen og de andre to binda fire.

Kan trygt anbefale bøkene til folk som liker slektsromaner og/eller bygderomaner. Kanskje greit å starte med enern og ta det derfra.

I følge wikipedia blei bøkene IKKE dårlig mottatt da de kom: "Bøkene ble godt mottatt både av kritikere og ikke minst av leserne. De er oversatt til mer enn 30 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. På et tidspunkt før krigen førte trilogien ham opp på fjerdeplass i verdensstatistikken over høyest antall solgte bøker, og med de amerikanske oversettelsene opplevde han som eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatter å få bøker oppført i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt Det hvite hus for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen."

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Gulbranssen

Husker jeg var veldig fascinert av denne da jeg var barn. Jeg skreiv tilogmed en oppgave om den på ungdomsskolen.

Etter å ha lest den på ny da jeg blei mer voksen, har nok fascinasjonen falmet en god del... Synes blant annet at språket ikke er spesielt godt.

På biblioteket!

Eg har lese "Når ein først skal skyte nokon" av Arnfinn Kolerud og kosa meg stort med den boka. Morsom og burlesk!

Aina Basso er og ein forfattar eg vil trekke fram. "Ingen må vite" er ei lettlest bok som tar for seg eit viktig tema. Veldig godt språk.

Eg har ikkje lese Olaug Nilssen, men veit ho er morsom og har greit språk. Den mest kjende av bøkene hennar er vel "Få meg på, for faen!"

En kort novelle som rommer mye. Jeg-personen er i Afrika for å leite etter en annen hvit mann. Handlingen er lagt til seint trettitall.

Dette er en fortelling fra en annen tid og et annet sted enn nå. Hvordan han beskriver de innfødte er veldig politisk ukorrekt i dag. Hvor annerledes det var å reise på den tida får leseren til å tenke.

Mesterlig språk og god oppleser. Kort lydbok, men den gjorde inntrykk.

Jeg kjemper meg gjennom et middelmådig språk og en ganske grunn handling. Ja, jeg kan godt si det like ut: Jeg kjeder meg ganske mye når jeg hører på denne boka. Etter det du skriver om den videre handlinga i boka virker det ikke som om det kommer til å skje så mye mer heller, så kanskje skal jeg gi meg nå? Er halvveis, og det finnes ganske sikkert mange flere lydbøker i verden som må være betydelig bedre enn denne.

Enig i det du sier om oppleseren: Hun gjør en svært god jobb.

Er faktisk helt enig med deg her. Hørte denne på lydbok og koste meg stort med begynnelsen, men så blei det litt trått, for å si det sånn.

Mysteriet blei ikke avslørt, det blei lagt for stor vekt på et litt perifert kjærlighetsforhold og personene blei litt vel platte. For min smak ihvertfall.

Er også i tvil om dette egentlig er en krim? For hvem er egentlig morderen her? Gud, liksom?

Jeg kjeda meg på slutten. Angrer på at jeg hørte den ferdig, men jeg håpte i det lengste at mysteriet blei av slørt.

Terningkast 3 fordi den ikke oppfylte forventningene jeg fikk i første del av boka

Har akkurat begynt på denne boka og må si jeg er skuffa. Synes hun ramser litt vel mye opp istedenfor å fortelle. Når det da kommer fram at romanen er et bestillingsverk, kan jeg bedre forstå det. Det er ikke enkelt å skrive en roman på bestilling, særlig ikke med en så stram tidsfrist som hun hadde her.

Er usikker på om jeg skal lese den ferdig.

Ja, en del fotografier og tegninger. Og faksimiler av gamle kart og skisser etc. Og en mengde slektsvåpen.

Jeg synes at det mest interessante av dette var bildene fra Austrått tatt i 1916, rett før brannen samme år.

Litt skuffa, må si det. Etter å ha vært på Austrått, så jeg fram til å lese om stedet, men mine forventninger blei ikke innfridd.

Denne boka er en fagbok, med sterk vekt på FAG. Den er ganske akademisk og omstendelig og ikke lett-tilgjengelig. Sikkert fin for dem som er spesielt interesserte, men ikke for den som ønsker seg en grei oversikt over Austråtts historie. (Som meg.)

Jeg må leite videre etter noe annet som tilfredsstiller min nysgjerrighet på dette emnet.

Fornøyelig om engstelige Eddie og hans bestrebelser på å få en venn.

Godlynt om vennskap for de små og mye moro for de voksne i denne boka.

Fantastisk opplevelse å høre denne på lydbok lest av Gisken Armand. Jeg koser meg med Lagerlöfs eventyr og legender og det er ikke tvil i min sjel om hvorfor hun fikk Nobelprisen i sin tid. Dette er mesterlig!

Likte innledningen særlig godt med denne boka. Å bli dratt i handlingen på en slik elegant måte er en ren nytelse.

I romanen blir vi kjent med en tyrkisk familie som alle er knytta til det tause huset i en liten kystby en times tid utafor Istanbul. Alle har hemmeligheter for hverandre. Vi følger tre-fire personer og deres versjon av virkeligheten. Den eldste i familien er farmoren på 90. Hun har opplevd mye i sitt lange liv, slev om hun bare har oppholdt seg i den lille byen etter at hun dro fra Istanbul som tenåring. I løpet av hennes liv har Tyrkia gått over til det latinske alfabetet og staten er sekularisert. Store omveltninger!

Men så. Forfatteren er Nobelprisvinner og romanen er svært litterær. Han bruker litterære virkemidler helt bevisst (selvsagt), men for denne leseren som er mest opptatt av den gode historien, blir det litt for mye.

Alt i alt en god bok, der jeg fikk vite mye om Tyrkias historie og kultur. Men jeg trur dessverre ikke jeg kommer til å gå løs på en bok til av denne forfatteren på lenge.