Bokelskere.no

Søndag 1. mars 2020.

Da håper jeg alle har hatt glede av å lese "Drep ikke en sangfugl).
Her kommer tråd for nye forslag:

Kategori:
Nyere nordisk litteratur (utgitt etter 1975).

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge (ny tråd etter
forslagsfristens utløp) bok, men alle kan delta i diskusjonen under og etter felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.

Forslagsfrist for Nn10:
Søndag 8. mars, kl. 18.00

Mørk, rå, alvorlig og ganske opprørende bok med handling fra en dyster arbeidsleir eller konsentrasjonsleir. Konsentrasjonsleiren har ikke noe navn, men da jeg har besøkt Auschwitz to ganger selv, ble likheten åpenbar. Jeg hadde en en sterk reaksjon da jeg var i Auschwitz, da jeg med egne øyne så alt håret, skoene og klærne som ligger der sortert i store hauger. Derfor ble det rått og trykkende å lese hvordan hovedpersonen i denne roman sorterte sko og lekte med håret til ofrene i konsentrasjonsleiren. Det opplevdes som helligbrøde. Helvete skildret med skjønnhet, skriver Aftenposten om Leikvolls litteratur, og jeg kan se hva de mener med det. Leikvoll har sterke, rå skildringer, og her får vi komme inn i sjelen på en følsom og nokså ynkelig person.

Jeg leste denne fordi den ble valgt ut i en lesesirkel jeg er med i på Litteraturhuset. Jeg hadde nok ikke valgt denne boken selv. Nå har jeg lest den og er på en måte opprørt. Nesten mot min egen vilje begynte jeg å få sympati for denne ynkelige og naive hovedpersonen, men kan ikke la være å tenke på hvordan i all verden man kan være så likegyldig til utryddelse og fornedrelse.
Aftenpostens anmelder kommenterer
"Det er noe dypt menneskelig med hans vilje til å stenge ondskapen ute".
Dette spørsmålet stilte jeg meg selv da jeg gikk rundt i Auschwitz for et par år siden.
"Hvordan kunne dette foregå?".
Kanskje det er noe av det Leikvoll prøver å problematisere. Det er litt vanskelig å gripe denne romanen.

Leikvoll døde ung. Han ble bare førti år, men forfatterskapet vil bli stående som noe av det særeste, råeste og vakreste i nyere norsk litteratur (Aftenposten 2014)

Jeg har også lest Tore Renberg :)
Carl Frode Tiller sin triologi Innsirkling er en forfatter som skriver fantastisk, på nynorsk. Kan anbefales, viss du ikke har lest de bøkene. :)

I forlengelse av vår diskusjon nedenfor om bruk av negativt ladede ord i eldre litteratur som for eks. "Drep ikke en sangfugl", fikk jeg lyst til å vise til et intervju med forfatteren Ta-Nehisi Coates som svarer på hvordan man skal forholde seg til bruk av ordet nigger i dagens USA. Det er et interessant intervju.

Ta-Nehisi Coates on words that don't belong to everyone

Ta-Nehisi Coates er en amerikansk forfatter og journalist som gjerne skriver om hvordan det er å være svart. Hans bok "The Water Dancer" kom på norsk i februar i år. Jeg leser den nå på engelsk, og det virker som en svært lovende debutbok. Vi befinner oss på en slaveplantasje i Virginia. Hovedpersonen er sønn av den hvite plantasjeeieren og en slave. Plantasjeeieren selger moren videre mens Hiram er helt liten. Hiram flytter etterhvert inn i hovedhuset for å passe på halvbroren sin. Hiram har magiske krefter og fotografisk hukommelse.

Da har jeg også fått fullført denne fantastiske klassikeren fra 1960. En sterk leseropplevelse, og litt grining ble det på slutten for en følsom sjel som meg. Og et nydelig budskap, synes jeg. At du er villig til å kjempe for det som er rett, selv om omstendighetene sier noe helt annet.
Et viktig budskap å ha med seg også i våre dager. Er vi villig til å stå for det som er rett, selv om de mange rundt oss sier noe annet? Noen er, og det er godt.

Jeg er glad for at vi valgte denne romanen denne måneden. Jeg har lenge tenkt å få lest den. Har hatt den i hyllen en god stund. Den hører virkelig hjemme på listen over 1001-bøker du bør lese før du dør.

Engelsk utgave:
...........
Tom had been given du process of law to the day of his death; he had been tried openly and convicted by twelve good men and true; my father had fought for him all the way..............

Hei. Hvilke nyutgivelser venter dere på i 2020?
Jeg gleder meg til
Elena Ferrante
Robert Galbraint - Cormoron Strike 5
Arne Dahl - Berger och Blom 4

Tror han var en fan :)

Dette skal gå bra, Kjell
Du må slappe av så lenge du trenger det.
Hovedtråden kan jeg ikke oppdatere, så det blir din jobb i etterkant :)
A administrere neste bok tar jeg.
God bedring.

Gode spørsmål du stiller, Lillevi.
Jeg tror vi må behandle bøker forskjellig, ikke nødvendigvis oppdelt i barne- og voksenbøker, men vi bør være bevisste på hva vi serverer barna. Jeg tror både unge og voksne kan få en dypere innsikt i rasismens stygge ansikt ved å lese den eldre litteraturen som den er, og da tenker jeg ikke på Pippis far og Egner sine sanger. Skal vi få de krenkende ordene ut av språket må de ikke florere i barnelitteraturen.

Det blir ikke et tydelig svar. I 6.klasse skrev jeg oppgave om rasisme etter å ha lest Onkel Toms Hytte, og min mor leste Huck Finn for oss. Vi var klart opptatt av den store urettferdigheten på den tiden (70-tallet). "Drep ikke en sangfugl" var også en bok som gjorde sterkt inntrykk da jeg leste den på ungdomsskolen, og dermed vil jeg aldri ta disse ordene i min munn. Litteraturen hadde sin effekt.

Å være tro mot originalen, er et svært viktig aspekt, og jeg ser poenget ditt med historieforfalskning, men siden det er bøker som gjerne blir lest høyt for barn synes jeg det er et viktig poeng å unngå diskriminerende ord. Vi kan vel alle tenke oss triste situasjoner som kan oppstå viss barna begynner å ta disse ordene i bruk fordi de har lært de gjennom høylesing av barnebøker.

At tekstene til Egner og Lindgren blir omdøpt, er på sin plass, tenker jeg. Omtalen av pippi sin pappa er ikke hovedtema eller budskapet i boken. Å rette tekster som direkte handler om rasisme og slaveri, som vår tekst "Drep ikke en sangfugl", er ikke nødvendigvis lurt. Romanen viser rasismens sanne ansikt, og bør formidles som den var, tenker jeg da.
Men helt klart være enig i at det ikke er lurt å lese Huck Finn for barn og bruke ordet "nigger" de over 200 gangene det blir brukt i originalutgaven (ref. Anders Giever)

Hei

At jeg nevner 30-årene skyldes følgende tekst bakpå min engelske utgave, ikke fordi jeg har konkludert så mye selv enda :)

Atticus Finch gives this advice to his children as he defends the real mockingbird of this classic novel - a black man charged with attacking a white girl. Through the eyes of Scout and Jem Finch, Lee explores the issues of race and class in the Deep South of the 1930s with compassion and humour. She also creates one of the great heroes of literature in their father, whose lone struggle for justice pricks the conscience of a town steeped in prejudice and hypocrisy.

Fant forresten nettopp ut at dette gjelder for min 2014 utgave (engelsk):

"This edition of one of the world's best-loved books features the original text"

Min engelske utgave som er en Vintage Publishing fra 2014 bruker fremdeles ordene "negro" og "niggers" - og det kan vel forsvares med at det var de ordene som var i bruk den gang boken ble skrevet (1960) og var gjeldende på den tiden fortellingen foregår (1930-årene). Det har jo en effekt i stedet for å gjøre det politisk korrekt i forhold til vår tids språklige normer - eller?
Vi kan jo ikke gjøre fortiden mindre rasistisk ved å omskrive teksten.

Tja, flisespikkeri synes jeg ikke det er. Jeg forstår godt at du stusser når den engelske tittelen er en positiv setning i infinitiv (to kill), mens den norske er negativ (Drep ikke) i imperativ. Det kan hende det handler om hva man legger vekt på i symbolikken.

”Skyt så mange skjærer dere vil, men husk, det er en stor synd å drepe en sangfugl”
"Shoot all the bluejays you want, if you can hit 'em, but remember it's a sin".

Det er ikke alltid man kan oversette direkte (ordrett) og få en god norsk setning, men kunsten ligger i å få fram den indre betydningen av ordene:

Sangfugler symboliserer uskyld, å drepe en sangfugl vil si å drepe en uskyldig, og det er uskyldigheten som får seg en knekk nå Tom blir dømt.

På engelsk fokuserer man på infinitiven "To kill a mockingbird"
(underforstått at "å drepe en sangfugl" er å drepe en uskyldig)
mens man på norsk velger å fokusere på budskapet
"at man ikke skal drepe en sangfugl"
(for da dreper du en uskyldig).

Gav det mening?

Det handler vel om oversetterens frihet, kunsten med å få fram meningen i originalsetningen på norsk og samtidig få det til å klinge på norsk, lage en god norsk setning.
Om oversetteren lykkes i dette tilfelle, vil der nok være delte meninger om.

Det var raskt :)
Jeg begynner i dag - håper å få lest den i helgen. Gleder meg til gjensynet, og til å
diskutere boken med dere i løpet av februar.

"No one ever forgets this book"
Independent

(fra vaskeseddelen på min utgave "To kill a mocking bird" IVintage edition 2004)

Jo, jeg så det. Lykke til med Juvikfolket
Har lyst å lese den en gang jeg også :)

Jeg har også lest boken, men det er mange år siden.
Jeg tar den på originalspråket denne gangen, jeg da :)

Kommentarer til leseperioden?
(Si til viss der trengs justeringer)