Bokelskere.no

Oj - den romanen førte meg sporenstreks tilbake til min barndoms hageunivers. Dufter, farger, bevegelser av sollys gjennom et epletre, hvordan vi brukte hager som boltreplass og eventyrverden. Alt kom så nært igjen.

Hovedpersonen skaper en ny forståelse for eget liv, gjennom å nøste opp familiens hemmeligheter. Denne debutromanen anbefales.

Helt enig med deg.
Men at den er satt under sjangeren Krim/Thriller hos bokhandlerne er litt vanskelig å skjønne synes jeg

Den eneste jeg kommer på og som har en viss litterær verdi er "Basketballdagbøkene" av Jim Carroll. "The Basketball Diaries" på engelsk.

Leste boka på norsk og syntes den var god. Litt i stil med "beat"-forfatterne, såvidt jeg husker.

Vel, så for meg en spennende roman med godt språk og drivende handling, men denne skuffer meg.

Forfatteren har tidligere utgitt to store biografier om Stalin og denne romanen bærer preg av at forfatteren er vant med å skrive i faktasjangeren. Personene i romanen blir litt endimensjonale, dialogene fulle av utropstegn og det blir mye oppramsing av hendelser.

I det hele tatt er jeg hittil ikke fornøyd. Skal prøve meg litt mer på denne, men hvis den fortsetter i samme duren kommer jeg til å gi den opp. Livet er for kort!

Avbrøt lesinga av denne.

Det må være Karl Ove Knausgård – ”Ute av verden”.
Grunnen til den lille skamfølelsen er at jeg lot meg påvirke i den grad av lovtaler her på bokelskere.no til å lese boken. Det er selvsagt ”Min kamp” som har blitt lovtalt og jeg startet med den, likte den ikke og avbrøt. Men Knausgård måtte jeg jo lese siden nesten alle mener at han skriver godt. Så da ble det ”Ute av verden” og den fullførte jeg selv om jeg fortsatt ikke likte historien som ble fortalt.

(et lite sidespor :-))
For å vise hvor forskjellig man reagerer på litt sånne selvbiografiske bøker så vil jeg nevne Hilde S H litt flaue opplevelse. Ari Behn’s "Entusiasme og raseri" . Den likte jeg faktisk veldig godt. Før jeg leste den hadde jeg en litt ambivalent forhold til Ari Behn og synes han virket litt overlegen og bleiete i de intervjuer jeg hadde sett. Men etter å ha lest boka forandret jeg mening. Mannen er jo full av selvironi, ja en sikkelig morroklump er han :) mens det motsatte følelsen har jeg etter å ha lest Knausgård, pluss at jeg får følelsen av at han egentlig mener det er alle andres feil at ting er som de er.

Trist for deg at du blei så provosert av min anmeldelse.

Dersom du leste det jeg skreiv, ville du se at jeg før den siste setningen du siterer skreiv Likte også "røverhistoriene", men merker meg at fortellingen er utgitt som roman og IKKE faktabok.

SÅ kommer: Det er da altfor fantastisk at jeg-personen overlever alle disse prøvelsene fysisk og psykisk??? Disse to setningene hører sammen.

Det at denne fortellingen er gitt ut som en roman - altså en fiksjon - betyr at forfatteren har "lov til" å ta seg store friheter mht sannhetsgehaltet i boka. Av dette følger at ikke alt er sant, dvs at ikke alt han hevder har skjedd med jeg-personen virkelig har skjedd. Det er forfatterens soleklare rett å bruke dette litterære grepet.

Av dette følger også at vi som lesere må kunne skille mellom forfatteren og jeg-personen. De to er ikke nødvendigvis den samme. Selv om forfatteren kan ønske at vi skal tro det. Og, som i dette tilfellet, legger opp til det.

Dersom han virkelig ønska at vi skulle tro at forfatteren var jeg-personen og at alt som skjedde i fortellingen var sant, kunne han ha gitt ut boka som fagbok.

For å sette dette i perspektiv henviser jeg til diskusjonen omkring Knausgårds romanserie "Min kamp" samt faktaboka "Bokhandleren i Kabul" av Seierstad.

Er akkurat ferdig med å lese boka og overfladisk er vel det siste ordet jeg ville ha brukt her.
Den havner ikke blant favorittene men det kommer vel mest av at den var for dyp til å kunne fordøyes helt etter kun en lesing

Får dere kun inntekt hvis vi trykker på annonsene?

Det er mange bøker som er godt skrevet og har en god historie å fortelle, så når jeg velger ut noen som favoritt er det fordi bøkene overrasket meg også.
Det kan være at språket er annerledes (Tonni Morrison - Beloved), eller sammenblanding av sjangre som er gjort bra (Maria Ernestam - Alltid hos dig) eller de har fantastiske avslutninger (Jostein Gaarder - Sirkusdirektørens datter)

Blei ganske skuffa over denne boka.

God bok, ikke tvil om det, men at livet ikke blir det samme etter å ha lest den (noen har hevda det...), er fullstendig skivebom!!

Likte skildringene av India og syntes de var svært gode. Likte også "røverhistoriene", men merker meg at fortellingen er utgitt som roman og IKKE faktabok. Det er da altfor fantastisk at jeg-personen overlever alle disse prøvelsene fysisk og psykisk???

Det der "dype" forfatteren prøvde seg på falt ikke i smak hos meg. Synes det var for overflatisk og grunt.

Men som sagt: ei god bok med god skildring av India. Helt grei leseropplevelse, men jeg har lest bedre romaner både mht beskrivelse av India og filosofi.

Hva med et venteværelse full av bøker fra Nobelprisvinnere!!! (var bare nødt hehe)

Heller ikke Undset og Morrison :)

Innlegget ditt fikk meg til å tenke på 'Odysseen'. Den boken er vel både sentimental, full av klisjer, har et meget dekorativt språk og har definitivt det "mer" :)

Jeg fikk for mange år siden ei bok som heter "På veien til Bagdad" av Güneli Gün. Undertittelen er: "en pikaresk roman om magiske eventyr, tigget, lånt og stjålet fra Tusen og en natt".

En spennende roman om en hovedperson som reiser i tid og rom. Og handlingen foregår i det området du er ute etter fortellinger fra.

God bok!

Jada, har lest den boka du nevner der ja. Trur den heter "En uvanlig leser" på norsk. Fornøyelig sak må jeg si!!

Beklager at du ikke ser bildet - her ligger det klart, men derfor en liten link til deg. Her kan du kikke på boken: http://www.bonnierfakta.se/Vara-bocker/Bokpresentationssida/?isbn=9789174240795