Hei og vel møtt et stykke inne i det nye året!
Jeg ser det er langt over 9000 bokelskere på dette nettstedet, og jeg kjenner slett ikke alle ;-) Derfor lurer jeg på om det er flere enn meg som er bokhandler av yrke her inne.
Selv har jeg nettopp startet på Tanum Oslo Lufthavn, med innkjøpsansvar for litteratur innen politikk, debatt og historie :-)
Hva med dere (og hvorfor valgte dere yrket)?
Ser virkelig ut som at jeg må få lest Innsirkling-bøkene til herr Tiller. Som bokhandler får jeg ofte spørsmål om disse, selv om jeg i utgangspunktet er non-fiction-mann...
Selv var jeg veldig fornøyd med Dan Browns "Den digitale festning", men den har kanskje din far allerede lest?
Hvilke kilder bruker dere for å holde dere oppdatert på kommende bøker, både engelskspråklige og norske?
Med nærmere 180.000 medlemmer ville jeg tro at nettsamfunnet Origo.no hadde en god boksone, men i såfall er jeg ikke kar om å finne den. Kanskje noen her hos Bokelskere.no er medlem av Origo.no og vet mer enn meg? Tips mottas med stor takk!
Ha et riktig godt nytt bok-år :-)
Jeg har laget bok-blogg på http://voll.vgb.no/ - men hvordan i alle dager får jeg avataren min til å vises på http://vgb.no? Noen snille bokelskere som kan hjelpe meg?
Jeg synes ikke "Bumerang" kan sammenlignes med "Saras nøkkel". Den mangler den gripende og orginale historien som ligger bak "Saras nøkkel" og som gjør den til en bok man husker. "Bumerang" er en enkel og lettlest roman men som ikke klarer engasjere på samme nivå som hennes forrige roman gjorde.
Er det egentlig så meget mere forkastelig en sjelden gang imellom å fortære en misjonær, en svigermor eller sin kone, enn å utrydde hverandre systematisk ved hjelp av mitraljøser og moderne automatiske ildvåpen? Enhver fugl synger med sitt nebb.
Bare meget sterke mennesker kan leve uten engstelse for å tape sin selvstendighet. Allikevel er dette forutsetningen for å elske: Ikke å ville ha makt, - ikke å ville eie noen.
Tror De virkelig De kan hjelpe et menneske uten å ta konsekvensene? Hjelpsomhet forplikter, styrmann. Filantropi er en kostbar fornøyelse.
I alle fall var det en overlegen ro og stoisisme over ham, og belgierens truende ballett med haikniven lot han til å ha glemt fullstendig eller muligens å ha akseptert som et igrunnen fredelig utslag av europeiske omgangsformer. Og for enhver som kjenner litt til britisk fremferd i Kina, er dette egentlig ikke til å undres over.
Mitt mål er å bli kjent med de norske klassikerne og samtidig holde meg oppdatert på de norske og engelskspråklige nyhetene.
Men også veien dit er en vei i frihet, i valg, å velge noe, betyr å gi avkall på noe annet, valg betyr ensomhet, - og frihet betyr også frihet til det onde. Menneskehetens befrielse må være menneskehetens eget verk. Veien til målet - til å bebo jorden i broderlighet og rettferdighet - må vi selv gå; gudene kan ikke gå den for oss, da var det ikke en vei i frihet. Og veien vil gå langs avgrunner og i dypene, gjennom ørkener og over slagmarker, gjennom ruiner og fangeleire, med millioner på flukt og i hunger og i hjemløshet, veien vil føre til det Ondes villfarelser, og villfarelsens ondskap, - og denne vei fører oss til møtet med oss selv.
Men jeg er ikke alltid i denne tilstanden av unormal våkenhet og ro og tankeklarhet. Det finnes tider da hjernen lukker seg, da hjerneskallen danner et solid, totalt stengsel, så vanntett at ikke engang ånder eller tanker slipper igjennom panseret. Det er tider av fortapthet, meningsløshet, forvirring, mørke. For meg, som er vant til sammenheng mellom alle ting, til at alt, alt har en klar og gyllen mening, er disse tidene av fortapelse og meningsløshet meget tunge å bære; - de fyller meg med hele fortvilelsens håpløshet og håpløshetens fortvilelse.
Hvem mønstret oss på henne? Hva er hennes destinasjon? Hvem leser kompass og logg, hvem leser solhøyden og med hvilken sekstant? Hvem har stukket ut kursen? Hvem har bestemt posisjonene? Hvem bruker passeren og linealen? Og til slutt, hovedsaken: Hvem fører journal for den store reisen? Hvor mønstret vi på? Hvor seiler vi hen?
Jeg vil bare tilføye at ingen når bunnen av menneskehjertets dyp ved hjelp av søkke og loddeline.
Spennende krim fra Berlin i 1936. Hardkokt stil uten at det er overdrevet. Muligens er metaforene litt anstrengte innimellom, men jeg kan svelge det.
En spesiell tid i Tysklands historie: Nasjonalsosialistene har makten og vold og korrupsjon florerer i samfunnet. Vår helt, privatdetektiven Bernhard Günther, løser et mysterium som inkluderer flere drap, forsvinninger, penger og diamanter. Blodig handling men gode og livaktige person- og miljøskildringer.
Dette er første bok i Philip Kerrs Berlin Noir-trilogi. Jeg har lyst til å lese de to andre også.
Leste Frognerfitter da den kom, mye pga tittelen. Syens den boka var ekstremt usammenghengende, meningsløs og veldig overflatisk.
MILF er en slags fortsettelse og ikke på langt nær usammenhengende synes jeg. Det sterkt destruktive fra Frognerfitter er tona ned og hovedpersonen i MILF viser følelser. Hun har jo blant annet en niese hun er veldig glad i. Dette er en stor utvikling ifht Frognerfitter.
Teorien om å ikke drikke alkohol fordi det blir man tjukk av men isteden bruke piller i alle størrelser og av alle slag er interessant. Kvinner nær 40 som er så redde for å legge på seg som hovedpersonen i MILF burde kanskje gå litt dypere i seg sjøl enn hva denne hovedpersonen gjør?
Overflatisk, men samtidig litt dypere enn Frognerfitter. Skumma gjennom den på to kvelder. Blei ikke irritert over å ha kasta bort tida mi denne gangen. Den lette formen passa sinnstemningen min akkurat nå.
Allikevel: Jeg håper ikke det blir en bok nr 3. Nå er det nok overflatiskhet fra Frogner!
Du kan jo sikkert selv fylle ut det som du synes mangler i den artikkelen i Wikipedia'en og selvsagt også skrive en på norsk. Jeg har selv fylt ut ting i artikler som har vært mangelfull uten at det har vært et problem.