Bokelskere.no

Den første romanen (om Farmor) er det beste jeg har lest av Renberg.

Fin fortelling innimellom, bl.a. barndoms-/ungdomserindringene. Litt for mye detaljkunnskaper om Berlin!

Morsom!

Denne likte jeg, men mest pga Svalbardstoffet. Nesten som en ren reiseskildring Svalbard rundt...

Brenning av bøker er det verste jeg vet. Bokbål står for diktatur og kontroll av verste sort. Bradburys løsning er herlig, om enn noe krevende. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å pugge en hel bok ...

Jeg liker tittelen ...

Har stått på leselisten min i mange år. En vakker dag snubler jeg vel over den ...

Ray Bradburys historier er litt på siden av hva jeg liker, men han skriver så forbannet godt! Den illustrerte mannen skremte vettet av meg da jeg var barn, og jeg har aldri glemt mannen ved bålet og de levende tatoveringene hans.

Eggens beste syns jeg nok.

Denne boka leste jeg rett etter å ha lest "Grønn var min barndoms dal av Llewyan. Den heter "Vold mot mitt deilige land" på norsk, men finnes dessverre ikke i bokdatabasen. Boka handler som "Grønn var.." om walisiske gruverarbeidere, men er råere, skitnere og antageligvis mer realistisk. Det er et nådeløst klassesamfunn som skildres, og det skildres godt. Hvsi Llewyan er beatles, er dete stones ellere animals.

men forskjellen er som du sier at afrika er ganske stort, et kontinent. Og vi lever ikke med den oppfatningen at folk på Malta eller New Zealan er noe helt annet enn oss. Derimot har de aller fleste av oss fått det for oss at de i Afrika, i alle fall de svarte, de er noe helt annet. De har rytmen i blodet og er stolte folk med en spesiell nærhet til natur og ånder og sånn. Eller de er så fysiske, eller så sultne. Men når jeg leser bare ti afrikanske romaner, merker jeg at etterhvert er i stand til å tenke på afrikanere som helt vanlige. Rett og slett. Helt vanlige, på samme måte som engelskmenn og nordmenn og alt.

Fløgstads beste, nest beste eller tredje beste. Og sa er det vel noe av det beste som finnes på norsk

Jeg har lest:

én roman fra New Zealand

ingen fra Færøyene

et par fra Afrika (det er jo litt større enn Færøyene)

ingen fra Estland

ingen fra Malta

mange fra England og Frankrike og Sverige og Tyskland og Norge og den typen land

så der har dere meg. Vi får håpe på et langt liv!

Skriver ikke Ruben Eliassen i den sjangeren? Har ikke lest ham selv ennå, men han vurderes jo høyt, i det minste salgsmessig.

Jeg har vært usikker i forhold til Wolf i mange år - kom bl.a ikke inn i mrs dalloway - men Til fyret traff meg midt i hjertet! Det gjelder å tune seg inn og finne tempoet - og da ligger det en skatt av presis psykologisk forståelse foran deg - nydelig innrammet i et lyrisk, men likevel ordøkonomisk uttrykk :)

Ribereid er i ferd med å bli kongen av norsk poesi

Og hvorfor i all verden er ikke denn boka kanon om det skal finnes noe sånt. Steinbra, reflektert og velskrevet. Forklarer kommunistene på trettitallet like godt som solstad forklarer dem på syttitallet. Og spennende.

Lektor Ove Eide på Kongsgaard framførte hele skuespillet oppå kateteret med seg selv i alle viktige roller mens klassen leste de andre. En av de beste teaterforestillingene jeg har vært på :-)

Hsi folk faktisk lurer på hvorfor og hvordan intelektuelle blei akpere er dette det man skal lese, ikke alskens vrøvl fra unge og eldre misunnelige menn

Ennå en skatt fra den nynorske kulturarven som leses alt for lite. Vinje og Garborg, de gikk resten av bølet en høy gang både i skarphet, humor og ikke minst den ironien vi trodde vi fant opp på nittitallet