Bokelskere.no

Lillevi! Jeg skrev en omtale av "Salamanderkrigen" for ca 1 år siden. Om det var en god omtale vet jeg ikke. Det jeg derimot vet at denne boken for meg var en lese-opplevelse av de sjeldne og omtalen ble skrevet på en bølge av begeistring. Oppdaget en ny stor forfatter ! Nå får jeg på grunn av dine ord her veldig lyst til å lese "En reise til Norden". Igjen et eksempel på hvordan dette forum kan skape gode forbindelser. Til forfattere. Og til bøker. Takk skal du ha!

Dette var det jeg kaller elegant, Kjell-G! Kan ikke minnes å ha sett noe lignende før ?

En beskjeden person, men en meget , meget god forfatter ! Men der er en tid for alle, likevel er det sørgelig!

Det synes jeg absolutt du skal gjøre, Lillevi. For den tittelen vet vi eksisterer! Og boken skulle det være artig om du leste og ga oss dine synspunkter. NB: Alltid klokt å "lytte" til Marit! For selv om jeg har boken, vil jeg gjerne ha denne utgaven som er i nyere norsk språkdrakt, og muligens av en annen oversetter. Min nysgjerrighet skaper fort nye behov for hyller her i huset! ( Nylig sukk fra "Parnasset". )

Takk for tilbakemelding og fine ord, Lillevi. Som du nå ser hjelper Marit oss videre angående alternativ tittel. Et godt eksempel på hvordan bokelskere kan og vil hjelpe hverandre. God helg også til deg!

Hei Marit og takk. For nå hjalp du sikkert mange til å finne denne ("glemte") boken. For jeg tror du må til 1945 for å finne "min" tittel og det kan bli vanskelig for de fleste skulle jeg tro. Men, ikke rart jeg ikke fant den på søk, da Menneskene ikke var med i dette. Kjært barn o.s.v. Forresten leste jeg i min pure ungdom "Raskolnikov" og nokså sent gikk det opp for meg at de fleste utga den som " Forbrytelse og straff ".
Ikke at jeg får noen betaling av Solum forlag, men meg forbauser det lite at du fant den blant deres utgivelser. Faktisk var du årsaken til at jeg endelig somlet meg til å komme med denne omtalen fordi du i går meldte at du ble borte fra nettet i to uker! Vil gjerne ha deg med når jeg "lanserer" noe. Håper bare at ditt "fravær" skyldes ferie og fornøyelser, ikke mer alvorlige ting.
Uansett jeg er enig med deg i at du først leser boken ferdig og lar den synke noe før du går løs på mine betraktninger om den. Takk i alle fall, Marit.

Denne bok kom ut i 1859 i likhet med "Onkels drøm" , som den ofte forveksles med fordi det er Achehougs utgave fra 1945 som bruker denne tittelen"Min onkel og hans exellense", mens Dostojevskij vitterlig kalte den "Selo Stepantsjikovo" altså" Landsbyen Stepantsjikovo" som kan være en rettesnor for dem som vil lete etter senere norske utgivelser.
Mens "Onkels drøm" (som jeg skrev en omtale om for nesten et år siden) nærmest er en farse, er også denne preget av komikk , dog på et tragikomisk plan, at jeg velger komedie er fordi det hele tross mange viderverdigheter ender godt.
Her får vi se godseieren på hans gods, i de opprinnelige patriarkalske forhold og gir et annet bilde av livegenskapet enn det som vanligvis fremstilles i litteratur fra denne tiden, ikke minst hos Gogol (som var Dostojevkijs store forbilde) . Her fremstiller forfatteren at det også fantes lyse sider i denne "institusjon " : Uhyrer og sadister hørte til unntagelser blant godseierne , selv om det er den slags typer som oftest fremstilles i litteraturen ( den del jeg har lest i det minste) , hvor pryl og hensynsløs utbytting. I sine to bøker fra 1859 og særlig i denne mener Dostojevskij at godseieren på den tiden mer ligner den "hjertegode" onkel han gjør til helt her, eller også som en annen karakter i boken, den makelige , likeglade Batchesjéjev som skjeller tjeneren huden full , men "elsker ham". Og det sies at der virkelig fantes mange livegne som bokens gamle Gavrila, som forenet abslouttt lojalitet mot sin herre med selvbevissthet og verdighet. Men i dette lysere forhold i livegenskapet mellom herre og tjener som skildres her, er en ond ånd trengt seg inn, og det i karakteren Foma Fomitsj Opiskjin , en mislykket forfatter, tigger og snyltegjest. En kunne si med rette" En dumrian finner alltid noen som er dummere og som beundrer ham" (Russisk ordspråk). Som i Onkels drøm viser denne boken her hvilken merkelig vitalitet og hvilket oppkomme av humor den store tragiske dikter også har vært i besittelse av : For en spennvidde denne eminente forfatteren hadde! Ensidig "dom": Her viser Dostojevskij en annen side ved seg enn de fleste ellers er vant til å se ham" (fra samtidige litteraturanmeldere) , og jeg gjentar : spennvidde. MAn vil nok si dette er en ualminnelig humørfylt satire, en komedie fordi den har en lykkelig utgang, likevel: for meg en tragikomedie. For!: den er samtidig en dyp alvorlig bok og jeg drister meg til å si; en profetisk bok. En charlatan , en legpredikant-type og falsk profet terroriserer en del skikkelige, godtroende mennesker mennesker og tumler med menneskeskjebner som han finner or godt. Den lodder faktisk -etter min mening- så dypt i den russiske psyke at den simpelthen foregriper en verdenshistorisk situasjon: Rasputin ved det keiserlige hoff under første verdenskrig. Bare det at hos Dostojevskij er en forholdsvis uskyldig privatlivets tragi-komedie eller simpeltehen komedie (som før sagt av meg, for det ender jo godt!), er her blitt til en skrekkeølig tragedie som spilles for historiens scene . Det er på ingen måte min mening å si at de enkelete personer i det ene og det andre tilfelle er lik hverandre- Rasputin var virkelig en demonisk skikkelse, Fomá er en tåpe og nærmest et null å regne. Men konstellasjonen av dramaets personer viser likhet: I begge tilfeller er det en sterkere vilje som gjennom en hysterisk kvinne innvirker på og fullstendig tyranniserer en svak man. Og det en mann som både hadde all grunn og all rett til å opptre som herre og ta kommandoen. Men som ikke var i stand til å slå i bordet og sette "pakket" på plass.
Joda, jeg innser jo at dette er helt utenfor å komme med slike sammenligninger jeg her tillater meg, fordi vår kjære forfatter Fjodor Dostojevskij i 1859 umulig kunne se verken første verdenskrig eller livet i det keiserlige hoff på en tid da han forlengst var død (1881), likevel likheten er påtagelig og slående (for meg, gjentar: for meg!).
La meg også legge til at jeg for min del ikke kan unngå å legge merke til at det er en overmåte besk og forferdelig viten om menneskene som er nedlagt i denne tilsynelatende så muntre satire. Det synes som Dostojevskij ennå ikke var i stand til å bære sin viten , han kunne liksom ikke tale fritt ut om det han så når han gransket menneskesjelene , derfor pakket han det inn i den forsonende "bås" som heter humor. Og selvfølgelig måtte på dette tidspunktet , sluppet fri fra straff , men likevel overvåket, nøye seg med kun å antyde de problemer , som han i senere tid i hvert fall synes å kunne stille helt klart. Typisk i så henseende er den måten han kretser rundt Fomá som et psykologisk problem og faktisk drøfter de unnskyldninger som muligens kunne finnes for ham. Og jeg undres om ikke bokens hovedproblem kunnne uttrykkes noe i retning;: Går det an å være god- helt ut og konsekvent god- blant menneskene slik som de er beskafne? ER man ikke -svært så ofte (ærlig talt) nødt til å hyle med de ulver en er iblant? Går det an å være klar , objektiv, vise selverkjennelse, innrømme sine feil og kanskje til og med ta skylden for andres , bare tenke godt om andre og " ta alt i den beste mening"? Er det mulig ved slik en konsekvent godhet å overvinne det onde, å "forsone Fomá med menneskeheten"? Det er ved den elskelige oberst Rostánjevs , "onkels" skikkelse trekk som som får i alle fall meg til å tenke på hovedpersonen i "Idioten" ...................
Hvorfor er denne boken så lite kjent? ER det den norske tittelen fra 1945 , som forvirrer og kanskje får en til å forveksle den med den mer lettbente "Onkels drøm"? Sistnevnte bok har Dostojevskij selv prøvd å feie under teppet som nærmest et uhell (Det synes nå ikke jeg: se tidligere omtale av denne), men de som vil lese boken jeg her omtaler (fra Aschehougs utgave i 1945) må i bokhandel , eller bibliotek søke etter noe som inneholder "Landsbyen Stepantsjikovo" (eller lignende tittel. Alle som liker Dostojevskij, vil finne denne jeg her omtaler, som høyst leseverdig. Det tør jeg påstå! (NB selv måtte jeg lese den to ganger for å se at dette var noe mer enn en lettere komedie eller farse. Det skyldes vel at forfatteren var Dostojevskij vil jeg tro, ellers ville den vel helst blitt tatt heller lett på. Men uansett her er mye som kaller på humor og latter, det må ikke glemmes, for all del.)

Ordet,
ordet er en stor ting !

Fjodor M. Dostojevskij

... Og er vi kanskje ikke alle
mer eller mindre
drømmere !

Fjodor M. Dostojevskij

Jeg elsker å snakke om ingenting.
Det er det eneste jeg vet noe om.

Oscar Wilde
(1854 - 1900) , irsk forfatter.

Januars lesing for meg er tradisjon. Jeg leser de bøkene jeg fikk som gave i anledning forrige års jul.
1) THE CATCHER IN THE RYE av J.D.Salinger en god lese-opplevelse som jeg er glad jeg fikk på originalspråket i det jeg tror det er en bok som er vanskelig å "oppleve" i oversettelse som giveren sier. likte den svært så godt. Herlig driv.
2) STONER av John Williams , For meg en sjelden god bok, som jeg skrev en slags omtale om.
3) HAIMENNESKET av Hans Olav Lahlum. En god gammeldags krim som falt i min smak så absolutt.
Og: LANDSKAPER FRA DØDENS METROPOL av Otto Dov Kulka , en meget sterk bok, en bok som vil sitte i meg og som jeg egentlig aldri vil bli helt ferdig med.

Hyggelig, gretemor, å få delta i en spalte som handler om bøker på disse sidene ,nå for tiden.

Det er vondt å fryse;
det er heller verre å brenne seg.

Ivar Aasen

Det er jeg som skal takke, Lillevi. For du gjorde meg en tjeneste. Først ved å anbefale boken i et svar til Hilde angående temaet Leseutfordring 2016, for omtrent en uke siden. Dermed fant jeg å måtte lese boken om igjen. Som igjen førte meg til den tanke at boken i høyeste grad burde omtales. Vanskelig nok, men så var det altså jeg fant dine ord fra omtrent 4 år siden så treffende og dekkende. Og i svaret til meg nå- for en time -siden gleder du meg nok en gang ved det faktum at i det minste er det én jeg er enig med (eller som er enig med meg) vedrørende denne menneskeskjebnen. Og -særlig i tider som disse- er slike ord nok for meg. Takk !!

Lillevi! Så innlegg fra deg angående boken Dommen av Hanna Kvanmo. Har lest den nok en gang på grunn av din "befatning" med boken og diverse kommentarer fra/ eller med deg. Jeg synes ditt svar til siri tobiassen for fire(!) år siden er en glimrende omtale som setter fingeren på det essensielle i boken samtidig som du minner oss på å være mest mulig objektive angående en bok som i høyeste grad ble kontroversiell da den kom ut. Både på grunn av sakens natur og posisjonen som forfatteren hadde både forut for- og på tidspunktet for utgivelsen.Glimrende gjort.
Hadde tenkt å skrive en omtale selv. Da kom jeg over dette svaret fra deg og dermed fant jeg ut at noen omtale fra meg var overflødig. I samme sak har du også andre svar og kommentarer som belyser boken samt forfatterens behov for å komme til orde i en slags heksejakt som oppstod i pressen,den gang. Godt gjort av deg, Lillevi. Alt presist og saklig. Slik kan et budskap nå oss, uten egentlig å si at der er det.

Hva ville et folk være uten dets diktere?
Ingen ville kjenne det - og de ville ikke kjenne seg selv.

Helge Krog
(1889 - 1962 )

Det eneste vi har å frykte er
frykten selv.

Franklin D. Rooseeveld

Kan ikke forstå at du kjeder noen som helst, Rufsetufsa, snarere tvert i mot !

Takk for fin tilbakemelding. Ønsker deg lykke til med Stoner. Tror den vil bli god lesning for deg. Og: Hold fram med dine omtaler. Kjedelig blir du aldri.