Hei! Du spør om det egentlig går an å si det på en bedre måte..? I så fall må det være deg, her og nå.
Men, ærlig talt: Jeg synes jeg måtte legge inn dette sitatet fra denne litt merkelige boken, fordi det er godt skrevet.
Hvor godt det faktisk er, ser jeg ikke før nå ,gjennom din kommentar, Steinar. Jeg må bare si tusen takk !
Jeg synes du nå-i det modus du er etter "Når løken skrelles" , sette deg ned og lytte til " Adante fra Klaverkonsert nr. 21 av Wolfgang Amadeus Mozart. (Helt riktig 2. sats). Kanskje du (mange vil nok) tenke på en vakker film "Elvira Madigan". Og det blir ikke feil.
Uansett var det en gjennnomført, velskrevet og god omtale, som stiller en del berettigede spørsmål. Nok til at jeg må se å skaffe meg denne boken. På min ønskeliste begynner det å bli en del som skyldes deg. Du er meg en dyr mann, Odin Kristoffersen!
Jeg var i diskusjon med deg etter din kommentar i forbindelse med min omtale av" Blikktrommen" for en tid tilbake-om jeg ikke husker helt feil.
Det vi vel ble enige om den gang, og som jeg tolker er essensen i ditt budskap nå etter "løkskrellingen" må vel bli,: det var ikke at Grass gjorde sitt politiske feiltrinn i svært unge år, men
at han konsekvent fortiet det i så mange år. Kanskje han følte seg "tryggere" etter å ha mottatt Nobelprisen ? En stygg tanke , her tenkt av meg! Men, man må ha rett til å spør hvorfor han gjorde det, og ikke nok med det , han fordømte sine likesinnede, fra den gang ! Mer enn strengt tatt nødvendig, ofte i ulike sammenhenger. Ja, til og med på direkte spørsmål. (Der er alltid noen som vet, eller kjenner noen som vet). Jeg mener å forstå noe av det du vil fram til i din omtale nå.
Jeg legger til at jeg ikke har lest denne boken av Günter Grass, ennå.
" kjære leser,
Takk for dine vennlige ord om det jeg har skrevet.Er det meg tillatt å påpeke noe så elementært som at friheten til å skrive er nær beslektet med friheten til å lese, og at du ikke må få lesestoffet ditt utvalgt, gransket og sensurert av noe presteskap eller Krenket Samfunn? Når ble det slik at et kunstverk skulle defineres av dem som ikke liker det? Verdien av kunst ligger i den kjærligheten den skaper, ikke hatet. Det er kjærlighet som får bøker til å vare. Så vær så snill, les videre. "
Den som har begge beina på jorda,
står stille.
Tor Åge Bringsværd
Eg pleier å avbryte bøker eg ikkje likar. Men denne las eg ut likevel, etter kvart kanskje mest fordi språket var så irriterande at det vart lærerikt å studere det, både på det stilistiske planet og det biletmessige.
Ellers trur eg vi kan kalle det ein psykologisk-realistisk roman om utruskap. Det som sit igjen etter lesinga er nokre teikningar som elskerinna hadde laga av jeg-personen som hadde sex med henne, og desse hadde ho vist til broren, men det vart omtrent berre nevnt i ein bisetning, sjølv om det verkar å vera heilt sentralt for å forstå psyken hennar og tilhøvet dei imellom.
Teksten forsøker dessutan å tematisere noko om mediesamfunnet, som tydelegvis ikkje har vore heilt vellukka, for ein av dei siste setningane må påpeike følgande: «Jeg leste brevet hans flere ganger, og opplevde en dyp uhygge og uro også ved vår samtid og ved meg selv».
" Det er lettere å komme inn i Edens hage
enn til USA. For å komme seg inn i paradiset trenger man bare å være god."
364 dager gjenstår..........
Dette er en av de beste dyre(!)bare tilbakemeldinger jeg har fått. Ikke minst fordi jeg anser deg for
å være en seriøs og meget oppegående leser med mye ballast innen "faget". Det er som du "leser" meg også på en måte (telepatisk?) fordi det jeg var spent på -og ikke tenkte på da- var nemlig akkurat det, at den hadde tålt tidens tann. Det kan være vanskelig, ikke minst fordi det er et ungt menneske som er målet for denne boken. Men det er du som kjenner mottaker. Og jeg burde, strengt tatt, lest den fort igjennom før jeg tillot meg å anbefale den for andre. Men, dette er en bok jeg unner andre å lese, og da britisk humor og dyr kom inn i bildet jeg så for meg, mente jeg at denne kunne treffe. Merkelig med erindringen , eller rettere : det å fremkalle den. For akkurat det med tuberkulose var vanlig også blant kyr, akkurat det husket jeg ikke før nå. Og nå står scener klart for meg, nesten før du nevner det! Så dermed, jeg må bare gjennom den på ny for n'te gang. Tusen takk for at du er her på disse sider, Lillevi!
Han hadde vært veldig glad i historiene hennes, i hattene hennes,
og i henne.
Ja, dette er mesterlig(!) skrevet.
BESTSELGER
"Bestselger er en vidunderlig ting.
Man kjøper bøkene, men behøver ikke
å lese dem "
Danny Kaye
Enig i alt! Bare det: Det å pakke opp julepresanger kommer oss til gode kun denne ene gangen i året. Men, Solan og Ludvig? Hver dag, om vi vil. Hver eneste dag!
Litt tidlig, kanskje: Men når du sier God Jul til meg , har jeg ikke noe i mot å returnere denne vakre hilsen.
Den vakreste av alle. Hvert år.
Altså: God jul og takk!
" Det er ikke rett og rimelig at
så mange mennesker mister livet ved et
ulykkestilfelle. De fleste kan takke et
ulykkestilfelle for sitt liv."
ROBERT LEMBKE
"Bare sjeldan fører eit potet-tjuveri til
ein roman, opplyser riksorganet Dag og Tid."
Linda Hedlund , som er varaformann i Norsk Ilderforening, opplyser til
Romerikts Blad at hun tror det er solgt
cirka 1.000 ildere som kjæledyr her i
landet. Ildere, som for øvrig lukter rart,
kan få tannstein, heter det videre i avisen.
LIVET
" Ein kan kjøpa seg mat, men ikkje
mathug,/ dråpar, men ikkje helse,/
mjuke senger, men ikkje svevn,/
lærdom, men ikkje vit,/ stas, men
ikkje venleik,/ glans , men ikkje hygge,/
moro, men ikkje glede,/ kamerater,
men ikkje venskap,/ tenerar, men ikkje
truskap,/ gråe hår, men ikkje ære,/
rolege dagar, men ikkje fred. "
ARNE GARBORG
Merk dere dagen, vi venter, Jostein! Altså om ett år ?
VOGGESONG TIL MAGNUS
Spør ikkje, spør ikkje
guten min,
- våpen til for fred-
Alle dei klokaste folk i verda
leiger seg våpensmed.
Gråt ikkje- gråt ikkje,
leiker du.
Bygg deg eit slott av plast.
Inne bak mørke løynlige portar
ligg det eit hjarte fast.
Kom skal vi mane ein tanke inn,
legg deg på kne og seg:
- Menneskehjarte, menneskehjarte,
nokon har bruk for deg.
Vakne nå opp og riv ditt blod
til øydemarks årenett,
då skyt dei knopp, dei øydemarks liljer
ingen enno har sett -
Spør ikkje
guten min -
Tidsnok vil du forstå:
mor di har ikkje hjarte til svare:
før dagen kjem då ho må.
MARIE TAKVAM