Bokelskere.no

Eg lurte på kva som ein gong hadde ført dei saman, om det var ein sterk eller svak augneblink.

Det er rart, men nettopp i det jeg for første gang i mitt liv viser ensomheten min i hele dens dybde, i hele dens fortvilelse, nettopp i dette øyeblikket smelter ensomheten bort! Det øyeblikket da jeg fortalte deg at ingen hadde berørt meg noen gang, var det selvsamme øyeblikket da jeg for første gang lot noen berøre meg. Et usedvanlig øyeblikk, som om et stort isdekke inni meg plutselig sprakk opp og ble knust.

-Et paradoks! sa Beuer. -Isolasjonen eksisterer bare i isolasjon. Når du forteller noen om den, fordunster den.

Nøkkelen til et godt liv er først å ville det som er nødvendig, og dernest elske det som er villet.

Tiden kan ikke brytes, det er vår største byrde. Og vår største utfordring er å leve tross denne byrden.

...Helt siden jeg var barn, har jeg trodd at livet er en gnist mellom to identiske tomrom, mørket før fødselen og mørket etter døden."

"Livet - en gnist mellom to tomrom. Et fint bilde, Josef. Og er det ikke rart hvor opptatt vi er av det andre tomrommet, mens vi aldri tenker på det første?

[Det hendte] at grupper av barnehagebarn kom gående forbi, knapt høyere enn sauer, alle i likedanne refleksvester, ofte alvorlige, likesom trollbundne av foretakets eventyrlige karakter, mens alvoret til de ansatte, som raget gjeteraktige over dem, mer så ut til å grense mot kjedsomhet.

...det finnes et grunnleggende skille mellom to forskjellige adferdsmønstre: De som ønsker sjelefred og lykke, må tro og gå inn for religionen, mens de som ønsker å søke sannheten, må gi avkall på sinnsroen og vie sitt liv til undersøkelser.

...Det må bli deres grunnleggende utgangspunkt. De må velge mellom velvære og sanne undersøkelser! Hvis De velger vitenskapen, hvis De velger å være befridd fra det overnaturliges dulmende lenker, hvis De, slik De hevder, velger å sky troen og slutte Dem til gudløsheten, da kan De ikke i samme åndedrag lengte etter den troendes smålåtne velvære! Hvis De dreper Gud, må De også forlate tempelets ly.

Nietzsche

Den som ikke tar livsplanen sin i besittelse, lar tilværelsen være en tilfeldighet.

Nietzsche

Anyway, I keep picturing all these little kids playing some game in this big field of rye and all. Thousands of little kids, and nobody's around - nobody big, I mean - except me. And I'm standing on the edge of some crazy cliff. What I have to do, I have to catch everybody if they start to go over the cliff - I mean if they're running and they don't look where they're going I have to come out from somewhere and catch them. That's all I do all day. I'd just be the catcher in the rye and all. I know it's crazy, but that's the only thing I'd really like to be.