Ja her er mine signerte bøker, berre norske forfatterar, men det er ikkje forseint!
Jon Fosse - Stengd Gitar, Melancholia I og II, Prosa frå ein oppvekst, Det er Ales, Gnostiske essays Ragnar Hovland - 1964 Rolf Sagen - Samuel Eydes siste tid Einar Økland - Skrivefrukter, I staden for roman eller humor, I tilfelle nokon spør Øystein Hauge - Grønt!, Fotografi av to som dansar
Geir Hovind Frøysedal som svar til Jan Fongen :
03:42, 20. juni 2010 Diskusjon: Stian B. Hope om Andvake forteljing av Jon Fosse av Jon Fosse
Andvake er ei utrulig historie med ein gjennomtenkt takt nærast eit musikkstykke med pauser og gjentakingar, der dei grammatiske reglane må vike for kunsten. Her har Fosse med sin enkle form tatt oss med inn i ein allegori utan jåleri og pynt. Men likevel eit flott bidrag til kresne lesarar. Personleg synest eg at s.27-28 er geniale, og at Fosse generelt er autentisk og ikkje kjedeleg...
Ludde-bøkene er morsomme, og å finne godbiter i en stor rim- og reglebok bør kunne funke for begge to.
Andre fine: "Snill" og "God natt, natt" av Dahle og Nyhus, bøkene om reven og grisungen av Bjørn Rørvik, Garmann-bøkene av Stian Hole, Merete Morken Anderssons barnebøker, "Klikk" av Øyvind Torseter. Og faktisk Märtha Louises eventyrsamling, Rodinia.
Oda Bhar som svar til Aina :
16:34, 18. juni 2010 Diskusjon: Aina om Stalins kyr av Sofi Oksanen av Sofi Oksanen
Mener hun ikke det erke-finske, rett og slett? Kan jo også være et ord funnet opp av oversetteren..
Charlotte Riise som svar til Aina :
18:40, 15. juni 2010 Diskusjon: Aina om Stalins kyr av Sofi Oksanen av Sofi Oksanen
Tror hun bruker Stein-Finland som et bilde på den finske bygda.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] som svar til Gunnar :
20:39, 13. juni 2010 Diskusjon: Gunnar om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg roman av Kjersti Annesdatter Skomsvold av Kjersti Annesdatter Skomsvold
Jeg humret og lo meg gjennom denne like mye som jeg gråt meg gjennom den; for en debut, så ærlig, rent og rett frem om menneskets ensomhet og tosomhet.
Han reiste med båt. Og alt ved reisen – hvor stort hans eget land var, trengselen på havnen, alle båtene som lå der, selvtilliten til folkene om bord – virket så skremmende på ham at han ikke ville snakke, først av ren og skjær frykt, og så, da han oppdaget at tausheten ga ham styrke, av taktiske hensyn. Derfor så han uten å prøve å se og hørte uten å lytte; men senere skulle han oppdage – på samme måte som et menneske etter en sykdom kan huske alt det han bare halvveis la merke til da det hendte – at han hadde lagret opp alle detaljene fra denne utrolige, første reisen.
Det slo meg at det var en fin pappa å være stille sammen med, annerledes enn min egen, hvor stillheten alltid inneholdt hele dialoger som ingen uttalte, ingen hørte. Med Anton var det enkelt og greit, han hadde akseptert meg, jeg hadde akseptert ham, og vi elsket samme jenta om kapp, dermed hadde vi en plattform nok til å bygge lange samtaler på.
Det hender iblant at man ikke vil rette på seg selv når man forsnakker seg. Man prøver å late som det man sa, var det man mente. Ofte begynner man da å se at det er en viss sannhet i feilen.
Charlotte B som svar til Tine Sundal :
23:35, 3. juni 2010 Diskusjon: Er det gøy å lese romaner med handling fra ditt nærområde?
Jeg synes det er utrolig gøy! Uten tvil! Da jeg var yngre leste jeg en god del av Varg Veum-bøkene til Gunnar Staalesen og de falt ekstra i smak ettersom handlingenene hovedsaklig foregår i Bergen ;) Snart kommer Knausgårds Min Kamp 5, om blant annet studentlivet i Bergen. Gleder meg veldig til å lese den!
Geir Hovind Frøysedal som svar til Rune Arenfeldt Berg :
02:16, 3. juni 2010 Diskusjon: noen dråper AFRIKA
Kunne eg tilføye: Mønsteret rakner av Chinua Achebe?
Leste denne boken i natt og merker at jeg nesten har lyst å lese den igjen med det samme. Synne Sun Løes skriver mer enn tilstrekkelig vakkert. Boken er vond, morsom, reflekterende, vakker og poetisk om livet og ikke minst døden. Anbefaler denne boken i likhet med "Å spise blomster til frokost", som også er en herlig bok av en forfatter som uten tvil er noe for seg selv.
Arve G. som svar til Mari Beate Sannes :
19:10, 25. mai 2010* Diskusjon: Mari Beate Sannes om Gå, (eller Kunsten å leve et vilt og poetisk liv) av Tomas Espedal av Tomas Espedal
Nettopp pløyd igjennom alt fra Dagbok av. Performativitet, som i iscenesettelse? Er det ikke vanskelig å skrive om det temaet uten å inkludere store deler av resten av forfatterskapet hans? Høres uansett interessant ut, selv om det første som slo meg er om han virkelig er en sånn ram djevel overfor kvinner. Ellers har jeg kanskje ikke all verden å bidra med på stående fot, men kan kanskje komme med noen innspill hvis jeg får vite litt mer.
Arne Melbergs "Selvskrevet - om selvfremstilling i litteraturen" kan forresten kanskje være nyttig.
Arve G. som svar til Tom Arne Møllerbråten :
18:51, 25. mai 2010* Diskusjon: Tom Arne Møllerbråten om Dagbok (epitafer) av Tomas Espedal av Tomas Espedal
Denne sleit jeg lenge med før gjennombruddet endelig kom. Nok et bevis på at det ofte heller er deg selv enn bøkene du leser, det er noe galt med. Som med de beste platene, de du bruker mest tid på å lære deg å like, varer lengst. Vond og vakker, helt klart.
Elisabeth S siterer Straight Sex av Lynne Segal (side 220)
13:27, 16. mai 2010 1 har det som favoritt.
A load of old codswallop, obviously.
mj som svar til tom grydeland :
21:03, 5. mai 2010 Diskusjon: tom grydeland om Maya av Jostein Gaarder av Jostein Gaarder
Kan forstå dette, men likevel vil jeg påstå at fortellerstrukturen utgjør et slags alibi for dette, gjennom den typisk Gaarderske kinesisk eske-utformingen. Altså en fiksjon i fiksjonen - og dermed utgjør åpningen (så vidt jeg husker) en del av et verk av en av karakterene. Kanskje ikke et vanntett alibi, dog.
Forresten anbefaler jeg deg å lese "manifestet" som er oppsamlet i et appendiks; bare noen få sider med søte filosofiske betraktninger i kjent Gaarder-stil, selv om du ikke bryr deg om å lese selve romanen.
Mitt mot bestod i å utrydde alle de vanlige grunner til å leve og i å oppdage nye.
Mitt eneste ønske: å skrive. Bare skrive i vei uten retning ingen plan ingen roman, ikke et dikt, bare et forsøk et forsøk på å skrive uten å ta hensyn til noe ikke til språket: om det er godt eller dårlig ikke til deg ikke engang til meg selv bare å skrive hensynsløst.
Charlotte B som svar til Tore Renberg :
15:15, 28. april 2010 Diskusjon: Tore Renberg om Alfred & Emily av Doris Lessing av Doris Lessing
Åh. Fint! Så enkelt og så ærlig :)
Første setning er utrolig viktig, synes jeg. Den setter tonen for resten av boka. For meg er det som regel åpningen og slutten som sitter sterkest igjen etter å ha lest. Men som noen sa: de fleste holder vel ut de første sidene før de gir opp uansett. En av mine favoritter er Gaarders Sirkusdirektørens datter : "Hodet koker".
"Personen du elsker er 72,8% vann og det har ikke regnet på flere uker." Wow! Forlokkende. Et eksempel på første setnings viktighet, kanskje?
Sist sett
