En god tanke. Mer av det gode kommer på en ny nettside.
Det kommer mer info når programmet er spikret!
Universitetsgaten 14, Oslo, 3. etg.
Din råsjangs var midt i blinken!
Bokvennen har tatt ansvar og utgir nyoversettelser av klassikere. Torstein Bugge Høverstad som også har oversatt bøkene om Harry Potter og Ringenes Herre har nå oversatt Frances H. Burnett sine klassikere.
Frances H. Burnett er blant de aller største og viktigste bidragsytere til barne- og ungdomslitteraturen. I 2010 foreligger for første gang Burnetts tre viktigste klassikere i komplette og nyoversatte utgaver: Den hemmelige hagen, Lille lord Fauntleroy og En liten prinsesse.
Dette er bøker jeg anbefaler på det sterkeste!
Forlagshuset Bokvennen, Vidarforlaget og Transit åpner dørene sine til et ekslusivt julemarked, lørdag 4. desember, kl. 10 - 20, Universitetsgaten 14, 3. etasje.
I hyllene har vi norsk skjønnlitteratur, oversatt litteratur, dikt og gjendikninger, dramatekster, filosofi, antologier, barne- og ungdomsklassikere, Bokvennen Litterært Magasin, tidsskriftet Personae, flere gode unike bokpakke osv og osv.
10:00 Dørene åpnes. Litterært marked starter.
12:00 Åpning av dagens luke i Bokvennens julekalender.
Fyll din ventetid med årets titler fra Bokvennen, Vidarforlaget og Transit. I perioden 1. desember - 24. desember, bedre kjent som adventstiden, vil forlagshuset BVT gi deg en bokgave.
Hver dag i adventstiden vil en heldig mottaker få en bok fra årets katalog. Bak hver luke skjuler det seg en bokhandel som har et eksemplar å gi til nettopp deg.
Førstemann til bokhandelen!
12:30 Åpning av dagens luke i Bokvennens julenøtter hos Bokelskere.no
Hver dag i perioden 1. – 24. desember legger jeg ut et spørsmål som du enkelt kan finne svaret på på vår nettside: www.bokvennen.no. Hver dag trekker jeg en vinner blant de som har svart riktig. Vinneren får en bok i posten. Fritt tilsendt.
Det er en ny bok og nye vinnersjanser hver dag, så her gjelder det å følge med!
13:00 Lansering av Vårt daglege brød. Kornets kulturhistorie.
Åsmund Bjørnstad er professor i planteforedling ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Hans faglige forfatterskap omfatter bl.a. ei populærvitenskaplig bok for ungdom, Korn – frå steinalder til genalder. Han har dessuten skrevet fire diktsamlinger og fire gjendiktinger av tysk og engelsk poesi.
Han er disse dager aktuell med boken Vårt dagelege brød. Kornets kulturhistorie. Han vil presentere boken og vi ser fram til å lansere boken sammen med ham.
14:00 Krabbeskipet av Takiji Kobayashi
Krabbeskipet er en japansk proletarroman fra 1929 som igjen er blitt særdeles aktuell. Boken har fått en voldsom renessanse i Japan: dagens arbeidere kjenner seg igjen i de umenneskelige forholdene Kobayashi beskriver. Møt Magne Tørring, som har oversatt romanen til norsk. Magne Tørring har blant annet oversatt Hakuri Murakami fra japansk til norsk.
16:00 Lansering av Mesteren av fra La Mancha.
Morten Claussen foretar i dette omfattende essayet en nærlesning av romanen. Tro mot Theodor W. Adornos tanke om at man bare kan skrive kunstnerisk om kunsten, viser Claussen vei gjennom den barokke labyrinten som Don Quijote er.
Innvevd i essayet finnes en romanlignende jeg-fortelling om Spanias historie fra Cervantes’ tid og frem til i dag, en fortelling som bærer bud om en mulig fremtid for romansjangeren.
Morten Claussen har tidligere utgitt syv romaner, samt essays om en rekke sentrale forfattere, blant annet Laurence Sterne, Oscar Wilde, James Joyce, Franz Kafka, Thomas Mann og Samuel Beckett.
Møt forfatteren og bli med på lanseringen av boken.
18:00 Lansering av Nye legender av Robert Graves.
I Robrt Graves’ poesi møter vi eksentrikeren på hans egne premisser. Her lyder en stemme som er autoritativ og stødig, og hvis poetiske tale gjenspeiler individets mangfoldige fasetter.
I denne første fyldige presentasjonen av Graves’ dikt på norsk, er det lagt vekt på å vise bredden i dette bemerkelsesverdige forfatterskapet. Møt gjendikteren Ulrik Farestad som debuterer som gjendikter.
Vi feirer denne begivenheten med en lansering av boken.
Følg med for mer info om litterært arrangement under julemarkedet.
Velkommen skal du være!
ja, det trengs med nyoversettelser når de ikke har vært hele før nå. torstein bugge høverstad har gjort en fabelaktig jobb. de andre er radbrekne versjoner. snart er onkel toms hytte ute i full drakt igjen. kast den du leste på barneskolen. den er kun en flis på ca 100 sider. originalen er på 650!
Skjønner.
Hva med Den hemmelige hagen, Lille lord Fauntleroy og En liten prinsesse?
De er nå alle ute i nyoversettelser. Om med lekre omslag. Nyt!
det var veldig strengt, hva var det som ikke funket?
Varg Vikernes rykket jo ut i media for å uttrykke sin misnøye med boka i sin helhet og det han mente var han rekke faktafeil. Jeg har selv lest boken, foruten at Varg Vikernes neppe hadde vært fornøyd med noe mindre enn en hagiografi, og at mannen har vært upåliteligheten selv gjennom flere år, så gir jeg norsk black metals svar på Knut Hamsun langt på vei rett i dette tilfellet. Håvard Rem nyanserte riktignok bildet ved å vekselvis se på noen av innvendingene mot boken som bagatellmessige, komme med innrømmelser, avvise noen av påstandene og regelrett ignorere andre. Faktum er likefullt at boken også inneholder andre feil enn bare de Vikernes peker på. Han sammenblander det brasilianske bandet Sarcófago med like brasilianske Sepultura, han sammenblander satanisten Anton LaVey med okkultisten Aleister Crowley(den siste står bak utsagnet "Do what thou wilt shall be the whole of the law", ikke omvendt), han forveksler death metal - vokalisten Glen Benton(Deicide) med death metal - vokalisten David Vincent(Morbid Angel), han tar feil av datoen for historiens første vikingraid(8. juni ikke 6. juni som han påstår for å forsøke å forklare ildpåsettelsen av Fantoft Stavkirke) osv. Synd fordi forfatteren virker genuint interessert i å forstå emnet og ellers er kildematerialet paradoksalt nok omfattende og imponerende. Enig i at boken burde vært utstyrt med bilder, men tror ikke boken hadde blitt bedre om han hadde gått dypere inn i musikken, med mindre han hadde skaffet seg en medforfatter med greie på den biten(Cornelius Jakhelln kunne vært et alternativ), det er nok først og fremst det å trekke relevante kulturhistoriske paraleller og denslags som er Rems styrke, selv om jeg synes det også tidvis tippet over i det tendensiøse. Språket var bra, bortsett fra når poeten stakk hodet frem, da skar jeg noen grimaser. I det hele tatt, jo mer jeg tenker på det så hadde boken en rekke svakheter, men også en del kvaliteter som veier en del opp, bl.a. dokumentasjonen av den nokså omfattende rasismen i miljøet som det har blitt brukt lite trykksverte på tidligere, når Vikernes ikke har blitt omtalt. Skulle ikke forundre meg om det er det siste som forårsaket at mange sentrale aktører ikke ville la seg intervjue.
Herlig giftig og besk bok!
Kan godt tenke meg at den var noe tung å lese høyt, ja! Jeg foretrekker helt klart å lese den fantastisk, og ikke realistisk. Da blir den jo bare supersupertrist...
Mer info om kvelden:
Bokvennens poetikk-kveld
Tone Hødnebø Ole Robert Sunde Annlaug Selstø Arve Kleiva Aasne Linnestå Anne Bøe og Kjersti Bronken Senderud
leser fra Poetikk. Tekster til Eldrid Lunden
Onsdag 27. oktober kl 19:00 Bokvennens lokaler, Universitetsgt. 14., tredje etg. (Oslo)
Eldrid Lunden 70 år. I forbindelse med at poeten, essayisten og skrivekunstprofessoren Eldrid Lunden fyller 70 år nå i oktober, utgir Bokvennen Forlag antologien Poetikk. Tekster til Eldrid Lunden. Gjennom bidrag fra 31 markante forfattere, belyser denne boken skrivekurset som fenomen og litterær institusjon. Eldrid Lundens navn er uløselig knyttet til det eldste skrivekurset i Norge: Forfatterstudiet i Bø i Telemark, som ble etablert i 1982. Med utgangspunkt i egen erfaring fra skriveundervisningen – enten som student eller som lærer (eller begge deler) – setter den enkelte bidragsyter forfatterstudiene inn i en historisk og litterær sammenheng. Alle som skriver – og alle som ønsker å skrive – bør lese denne unike antologien.
For et par år siden fikk jeg Tore Renberg sin Kompani Orheim til jul av ei venninne. Inni den sto det en hilsen som jeg antok var fra henne; "Her er romanen om en liten familie som gjorde så godt de kunne. God jul!!! fra (utydelig signatur)". Det slo meg virkelig ikke at det kunne være fra forfatteren selv, så selv om noen av bokstavene i navnet ikke stemte, så kobla jeg ikke i det hele tatt! Ett år senere hadde jeg fått lest boka, og fortalte det tilfeldigvis til venninna mi som spurte om jeg hadde oppdaget hilsenen fra Tore Renberg. Jeg fikk meg en hyggelig overraskelse da :)
Den som vil ha for mye, er ikke riktig vel bevart, for en mann kan ikke eie mer enn det hjertet hans kan elske. (Bestefar Kuzja)
Takk for listeplass! ;-) Vil også nevne Alf Kjetil Walgermos "Mor og far i himmelen".
Fin og viktig liste! Anbefaler også "Kom no, natt!" av Hans Sande.
Selvfølgelig måtte Elisabeta, som jeg tror blir stadig dårligere, finne på å falle og få fråde om munnen og riste som en besatt, så søster tente lyset, la en pute under hodet hennes og med hånden mot munn og nese holdt hun henne nede i omtrent et halvt minutt, til krampetrekningene gav seg litt. Og i dag tidlig da søster kom med medikamentvognen, svelget Elisabeta de beroligende midlene med øynene igjen og trakk seg inn i putene igjen. Hun fikk ikke frokost, noe som vakte en mistanke i oss, og da legen kom inn med to søstre, den ene med en forniklet metalleske, forstod vi at de gjorde seg klar til å gjøre dette forferdelige med Elisabeta som vi bare hadde hørt om, som heter spinalpunktering. Ikke noe skremte jentene så mye som disse ordene. Paula og Maia, en kvinne på rundt femti år med inkontinens og søvngjengerproblemer, og som var de som hadde vært lengst på salen, fortalte om en pasient der de for øynene på dem hadde stukket en nål inn i ryggmargen og lammet den nedre delen av kroppen på henne. Hvis de dessuten blåste inn luft i hjernen, for å ta encefalogram, ble en sittende med noen forferdelige hodepiner, sa de, så en får lyst til å hogge det av seg, helt til luften har kommet ut. Derfor så vi fascinerte og vettskremte på Elisabetas martyrium, men hun var så neddopet at det ikke virket som om hun forstod hva som skjedde. En søster tok av henne pyjamasen, så hun lå tilbakelent med nakne bryster på sengen av hvite rør, deretter presset de haken ned mot brystet hennes, og fikk bøyd ryggraden mens de holdt henne godt fast i rygg og nakke. Som kuler i huden stod ryggvirvlene ut sammen med ribbena under den glinsende huden, noe som fikk en til å tenke på en litt frastøtende mannsrygg. Lenger ned under midtpunktet på ryggraden var stedet som legen raskt pekte ut, og som pleiersken fuktet med en vattdott som jeg antar var dyppet i jod. så tok hun fram en lang og smal sprøyte under et stykke gas i den steriliserte esken, med stempelet presset helt inn, og festet et lang nål med skrå ende og tykkelse som en strikkepinne til den. Jeg syntes det var rart at jeg ikke så det minste trekk av sadisme i ansiktene deres, der de gjorde seg klare til å pine noen med umenneskelig kjølighet. I alle bilder av ofre og martyrer, med kropper spiddet av piler skutt på kloss hold, med avskårne bryster plassert på gullfat, med hodet plassert under armen på den halshugde, med innvoller trukket ut gjennom magen og viklet rundt et enormt hjul, med jomfruer saget i to fra hode til midje - så er bødlene avskyelige og utmagrede der de gliser og nyter synet av lidelse. De har byller, ser spedalske ut, har forkrøplede skikkelser, mangler negler: det er lett å se hvilken side de er på. Men nå - se på Elisabeta, stygg, epileptisk, skitten, i hendene på de vevre og rene vesenene i hvite kitteler, som likevel fører djevelens redskaper, som frambringer redsel og smerte. Jeg har aldri trodd at tannleger, kirurger og andre av det slaget torturerer en for ens eget beste: alt som er lidelse er galt, enten det er fysisk eller moralsk, galt og ydmykende.
He he, det med blafring var nok mer enn sleivete formulering enn alvor. Men apropos selskapsliv - når jeg tenker etter snakker jeg for lite om bøker sammen med andre. Jeg lover å bli flinkere!
På hotellrommet så jeg meg i speilet, jeg lignet en uteligger. En boms, ubarbert, en flenge i dressjakken, søle på buksene helt opp til knærne. Jeg sto foran speilet i garderobeskapet og var fornøyd. Sånn hadde jeg alltid hatt lyst til å se ut.