Bokelskere.no

Jeg diskuterte denne boka med noen lærere for en tid tilbake. De hadde seriøst vurdert å ta den ut av hyllene fordi Pippi observerer læreren sin ha sex i friluft.

Jeg likte denne alvorlige og litt såre boka, men syns som flere andre at den kanskje mister seg selv litt mot slutten.

Har du lest boka?

Helt uenig mht krimplottet, dette er den mest spennende krimhistorien jeg har lest på flere år! Mange gode handlingstråder som veves sammen, to tidsplan som sakte nærmer seg hverandre, glimrende persontegning av begge kjønn (sjelden i krimbøker) som får ihvertfall meg til å virkelig føle med og håpe for karakterene. I tillegg er det mye interessant info om lokale forhold som gruvedrift og hvordan redde en reketråler i storm. At jeg har vært på Svalbard hjalp sikkert på livaktigheten, men jeg tror skildringene av miljø og folkeliv er gode nok til at også folk som er ukjente med stedet kan leve seg inn.

Synes absolutt ikke det skal holdes mot en forfatter at hun også har en annen jobb, tvert imot, det har de fleste forfattere, forskjellen er at mange jobber ufaglår og/eller har kortere utdanning enn Monica Kristensen som er glasiolog, meteorolog og polfarer. Ønsker meg flere forfattere som bruker fagkunnskaper i skjønnlitteratur, og i krim passer dette ekstra godt.

Har bare én innvending: Forlaget burde spandert et skikkelig kart (eller flere) som faktisk viste stedene som nevnes i boka. Det kartet som finnes er altfor lite og viser knapt landskapet rundt Longyearbyen.

Anbefaler «Kullunge» helhjertet. Terningkast 6 innen sjangeren! Gleder meg allerede til å lese de øvrige krimbøkene hennes fra Svalbard.

Har hørt så mange skryte av den, men jeg kan bare ikke fatte og begripe hva som er så fantastisk. Får satse på at neste bok blir mer som Før jeg brenner ned. For DEN var bra :)

Oppdaget nok en feil, sitatet på at Varg Vikernes flere ganger skal ha fått juling i fengselet, tilskrives Garm fra Ulver, men er egentlig Bård G. Eithun fra Emperor.

Ja, tenkte det samme. Den er så uendelig fin! Håper jeg klarer å skrive like fint som Johan Harstad en vakker dag. Åååh!

Er den like bra som Uglies, syns du?

Snart ferdig med Bergens beskrivelse av Erlend O. Nødtvedt (anbefaler folk å høre ham og å lese ham). Har begynt på Uro av Finn Skårderud som virker veldig interessant.

Hyggelig å høre! :-)

Enig, denne var spennende. Og fint med ei jente som heltinne. :-)

Men hvorfor kommer nynorsken i andre rekke, selv om vi i teorien har likestilling mellom målformene? Hvorfor er det greit å si at mange nordmenns målform er stygg, vanskelig, eller ikke burde settes fokus på i skolen? Hvordan ville bokmålsbrukere reagert om det var det målet som "ikke hørte noe sted hjemme"?

Vil dessuten påpeke at nynorsk på ingen måte er et talemål - det er et skriftspråk. Vi snakker dialekter.

Av alle steder burde norskfaget være arena for positiv snakk om, og bruk av nynorsk. Ja, jeg er litt overrasket at vi klarer opprettholde disse fordommene og holdningene i skolen enda, disse som så mange tar med seg videre. Spesielt trist, kanskje, for alle forfatterne som ikke blir lest.

For meg vil et slikt spørsmål aldri være gjeldende. Jeg er både bokmål- og nynorskbruker, da begge er norske skriftspråk. Tenker aldri over målform i en tekst, og synes det er rent frekt og uhøflig å skulle legge seg oppi hvilken målform den enkelte forfatter nytter seg av.

Det jeg har problemer med å forstå er hvorfor folk oppfatter nynorsk som tungt, vanskelig, kronglete? Det er jo ikke språket i seg selv som er vanskelig, en setning på bokmål kan jo være vel så tung eller kronglete.

Nynorsk er et flott språk. Bokmål likeså. God eller dårlig språkbruk avgjør hvorvidt det er vanskelig å lese... Det er NORSK. Les mer nynorsk - det er jo like mye en del av språket deres det, som bokmål.

Den var absolutt helt FANTASTISK! Anbefaler alle å følge med på serien. Pål Sverre Valheim Hagen var en helt nydelig Mattias. Kunne ikke blitt bedre. Åh. Jeg er så glad for at Motlys fikk dette til!

Har nettopp fullført Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen, og nå starter jeg på Imot naturen av Tomas Espedal.

Jeg var veldig skuffa over denne. Synes ikke den holdt hans vanlige nivå. Det private ble for tydelig, sekvensene om den eldre mannen og den unge "jenten" (sic!) et for tydelig selvforsvar. Å knytte historien til et syltynt litterært forelegg gjorde ikke tankene mer interessante. Derimot likte jeg ganske godt de poetiske sekvensene om kjærlighetssorg, der skinner språket hans som i tidligere bøker.