Takk for innlegg! Boka ligger i bunka over bøker som skal leses og jeg har gledet meg lenge til å ta fatt på den, men jeg må innrømme at jeg ble litt påvirket av alle de negative oppfatningene om boka her inne og skjøv den litt lenger bakover i bok-køen min, men takket være innlegget ditt rykket den nettopp fram igjen mange plasser.
Jeg forsøker å innvie mine nieser (snart 4 og 5 år) i litteraturens inspirerende og magiske univers (uten stort hell til nå, til Tante Tonjes store fortvilelse), og hadde satt stor pris på noen gode boktips; bøker dere har lest for egne eller andres barn som vekket barnas interesse for bøker
Vandraren er fri frå alt ansvar og alle plikter, ifølgje Rousseau, men smila i reisereprtasjane i notidige helgemagasin har stivna. Dei verkelege nomadane i landet vårt: samar, fantar, splintar, taterar, vart avnomadiserte og normaliserte av stat og misjon. Språk og klede måtte dei leggja frå seg. Nokre gjenstridige vart steriliserte, og politikk vart ironi: Vandraren vart hylla i litteraturen og hundsa i verda.
Det er et løfte:)
"Hva betyr optimisme?" spurte Cacambo. "Å," svarte Candide, "det er enslags vanvittig mani som består i å mene at alt er bare bra når alt faktisk er skitt."
Huffameg, først blingser jeg og misforstår hva som er svar på hva, og når jeg skal prøve å rette det opp så presterer jeg å svare til meg selv istedet for til deg! Jeg er ingen rutinert bruker av nettforum, så håper du er overbærende med hensyn på rotet jeg skaper i den fine Hamsun-tråden!
Oj, ser jeg trodde du mente "Siste kapittel" var en av Hamsuns beste, men uansett skal den gis en ny sjanse!
Da må jeg absolutt gi den en ny sjanse! Jeg avbrøt den veldig tidlig, så jeg har jo egentlig lite grunnlag ennå for å avgjøre om den er god eller ikke.
Tusen takk for lenke! Den skal jeg kose meg med innimellom eksamenslesing.
Jeg også!!
Jeg hadde akkurat lest "Trolldomsfjellet" da jeg begynte på "Siste kapittel" (helt tilfeldig, jeg var ikke klar over likhetene på det tidspunkt), så selv om Hamsun egentlig er min dikter-Gud, så ble nedturen så stor at jeg ikke orket å lese den ferdig. Ellers er jeg enig i at det må være snakk om tilfeldigheter at disse ligner på hverandre, og på den tiden var vel sanatorium-opphold i frisk fjelluft ganske vanlig, så at to forfattere velger dette som miljø for romanene sine er kanskje ikke så merkelig egentlig.
Har et veldig ambivalent forhold til denne boka. Jeg er 100% enig med de som mener at denne boka er totalt blottet for litterære kvaliteter, men på den andre siden, når det gjelder det rent innholdsmessige, eller "sannhetene" boka ønsker å åpenbare for lesere som ennå ikke har sett det lyset som Coelho m.fl har sett, må jeg (ikke uten en viss flauhet,vel og merke) innrømme at jeg faktisk fikk relativt mye ut av den da jeg leste den for 10-12 år siden (og var et sted i livet hvor jeg var svært søkende i forhold til nye måter å betrakte livet på. Jeg tar boka for det den er - ren selvhjelpslitteratur (selv om forfatterens intensjoner sikkert var å skrive stor litteratur i tillegg) - og forsøker å være overbærende med resten.
Synes det er ekstremt få romaner som egner seg til å leses flere ganger. Unntakene for min del er romanene til Hamsun og Dostojevskij. Har lest "Pan" fire ganger, og tror jaggu det er på tide å lese den snart igjen (5-6 år siden sist)
Nå ble jeg også veldig skeptisk...
Fullstendig enig! Eneste krim/thriller jeg har lest som kan måle seg med "vanlige" romaner av høy litterær kvalitet. Tips om bøker som ligner denne mottas med stor glede!
All grunn til å glede seg! Den beste til Ishiguro, i alle fall av de jeg har lest - til og med flere nivåer over "Never let me go" og "De utrøstelige" etter min mening.
Enig - sjelden jeg har lest en så innsiktsfull, og samtidig så poetisk skildring av mennesker med psykiske lidelser.
Jeg bega meg til skogene fordi jeg ønsket å leve et liv i frihet og ettertanke, for å bli konfrontert med livets essensielle kjensgjerninger og se om jeg ikke kunne lære hva det hadde å lære meg, så jeg ikke ved livets slutt skulle oppdage at jeg egentlig ikke hadde vært i live. Jeg ønsket ikke å leve et halvdødt liv - livet er altfor dyrebart til det. Heller ikke ønsket jeg å dyrke resignasjonen før det var tvingende nødvendig. Jeg ville leve dypt og helt og suge all marg ut av livet, leve frimodig og enkelt ved å jage alt det som ikke var liv, på flukt, ved å skjære en bred skåre og la ljåen gå så dypt som mulig - og trenge livet opp i et hjørne og redusere det til dets mest nakne form.
Det bästa som vi äga,
det kan man inte giva,
det kan man inte säga
och inte heller skriva
Helt enig! Ikke noe mer irriterende enn når forfatteren undervurderer leserens evne til å legge sammen to og to.