K. H. siterer Tilgi det virkeliges blomstring av Casper André Lugg (side 37)
14:52, 7. september 2018 2 har det som favoritt.
jeg snur meg fire ganger i vinden
tilgivelse framtrer i flertall
som den hasselaktige tilveksten av språk
eller et rom for hver blomstring
snø og aske daler forskjellig
K. H. siterer Tilgi det virkeliges blomstring av Casper André Lugg (side 20)
18:44, 3. september 2018 Ingen har det som favoritt.
istedet for blader fargene
rustrød rogntåke fiolette flyt
mot stammer av ungbjørk
se himmelen i et glimt eller se igjennom den
K. H. siterer Tilgi det virkeliges blomstring av Casper André Lugg (side 7)
13:58, 2. september 2018 2 har det som favoritt.
stille mellom bønnen lever
skogen linn og ask og lønn
det er lytt mellom diktet og verden
K. H. siterer Det store svaet av Casper André Lugg (side 22)
13:21, 1. september 2018 Ingen har det som favoritt.
himmelen lysner
men de havsnære løvtrærne
holder lenge på mørket
over åkeren er alt
leselig
i skogen svir bladsyre
mot leppene
det fins vekster
for enhver forråtnelse
Jeg la akkurat inn et tidsskrift og klarte å feilstave en av redaktørenes navn. Veldig irriterende at det ikke går an å rette opp i. Håper redigeringsfunksjonen kommer tilbake, det er jo kun til alles beste.
/ Dressen jeg brukte i morgen,
har ikke vaskepiken min vasket:
hun vasket den i sine otilinske årer,
i strålen fra hjertet, og i dag må jeg
ikke spørre meg om jeg har gjort
dressen grumset av urett.
/ Nå når ingen går ned til bekken,
legges lerretet på linjearkene
for å dekkes av fjærpenn, og alle tingene
på nattbordet, etter så mye hva skal jeg gjøre,
er alle her ikke lenger mine
ved min side.
/ De forble i hennes forvaring,
strøkne, forseglet av hennes korngule godhet.
/ Og visste jeg bare om hun kommer tilbake;
og visste jeg bare hvilken morgen hun vil komme inn
og levere de rene klærne, hun der som er min
sjels vaskepike. Hvilken morgen hun vil komme inn,
tilfreds, arbeidets gylne frukt, lykkelig
over å bevise at ja, visst vet hun, ja, visst kan hun
/ JA, MEN SELVSAGT KAN HUN DET!
blåne og stryke alle former for kaos.
K. H. siterer Det riktige av Vibeke Grønfeldt (side 225)
12:45, 24. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
-En tragedie, for faen. Ufremkommelig hålke, speilglatte veier, kantete, skarpe isklumper på stiene, benbrudd, kraniebrudd, forfrysninger, kuldedød. Mer enn ett menneske er i løpet av det siste året blitt funnet stivfrossen på en parkeringsplass, på hageheller få meter fra sin egen dør. Slik er forholdene i et vinterland med bedragersk pastellblomstret himmel. Til vårens sandstormer skurer hud og hår i filler. Til regnet endelig binder støv og jord. Regn, regn og mer søle. Helvetes klima.
K. H. siterer Det riktige av Vibeke Grønfeldt (side 102)
20:32, 20. mai 2018 Ingen har det som favoritt.
-De er varme og romslige. Moren sitter på en stol midt på gulvet og snur og dreier på føttene med de nye støvlene. - Lette og solide. Men altfor dyre, Ena. Du gir meg for mye.
Margareta fortsetter å snakke gledesløst. Ena lytter. Det er en veldig avstand mellom dem. Kanskje burde mennesket dø etter formeringen og overlate verden til avkommet.
K. H. siterer Hatet til poesien av Ben Lerner (side 43)
19:39, 11. april 2018 Ingen har det som favoritt.
Avantgarden regner seg som en utsending fra den framtiden den vil framkalle; på den andre siden er det mange som gir uttrykk for skuffelse over at poesien har mistet den politiske kraften den angivelig hadde i fortiden. Nostalgikerne og futuristene står sammen i skuffelsen over poesiens politiske impotens i nåtiden, som er det bærende elementet i de mest utbredte formene for poesifordømmelse.
K. H. siterer Hatet til poesien av Ben Lerner (side 15)
11:59, 5. april 2018 Ingen har det som favoritt.
De fleste av oss går rundt med en i det minste vag fornemmelse av en korrelasjon mellom poesi og menneskelig potensial som ikke kan virkeliggjøres av dikt. Poetens påstand om at han skaper poesi er derfor både pinlig og anklagende.
K. H. siterer Till dikten av Malte Persson (side 53)
15:08, 26. mars 2018 Ingen har det som favoritt.
Livets mening
All makt utgår från hjärtat.
Så säger min svaga konstitution.
Vad tjänar dikten till
om hjärtat inte hörs i den.
Vad tjänar dikten till.
I hjärtat råder mörker
och bara hjärtat hörs.
Jag skriver till en vän:
I hjärtat finns en klammare
med en poetry slammare
som diktar mycket ärligt
men larmar helt förfärligt.
I livets långradiga mening
slår hjärtat punkt-punkt-punkt...
Men någon punkt ska bli den sista.
"Hur gör folk för att leva
Vid vilken ålder är det för sent"
skrev Bodil Malmsten
i Det här är hjärtat.
Vad tjänar hjärtat till
som bara slår och slår
och sedan slutar slå?
Hjärnan gör så många ord
till hjärtats enkla sång.
Och livets mening är så lång
så kort så dum så här.
Jag skriver till min vän:
I hjärnan, som är dummare,
är hovpoeten stummare
och låtsas vara tapper
i vers på fladdrigt papper.
Vad tjänar hjärnan till
med alla sina ord?
Jag är inte rädd för döden.
Jag är redd för att ha levat
utan att ha älskat.
Vad tjänar dikten till.
K. H. siterer Det lyse rommet av Roland Barthes (side 68)
15:04, 25. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Det hender jeg blir mer kjent med et foto jeg minnes enn ett jeg betrakter, som om det direkte synet villeder språket når det leder det ut i beskrivelsesforsøk som alltid bommer på virkningspunktet, punctum.
K. H. siterer Det lyse rommet av Roland Barthes (side 23)
15:02, 25. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Portrettfotoet er et lukket kraftfelt, hvor fire imaginære krefter krysser hverandre, støter sammen og deformeres. Foran objektivet er jeg samtidig den jeg tror jeg er, den jeg vil andre skal tro at jeg er, den fotografen tror at jeg er, og dessuten den han benytter seg av for å vise frem sin kunstferdighet. Det er med andre ord en bemerkelsesverdig handling: Jeg etterligner ustanselig meg selv, og straks jeg lar (går med på å la) noen fotografere meg, lider jeg derfor alltid under en følelse av inautentisitet, tidvis også av bedrageri (som i visse mareritter).
Kritikken hans retter seg vel mot forlagets overdrevne vilje til å finansiere løkkeskriftroman etter løkkeskriftroman (åpenbart av økonomiske grunner), heller enn mot leserne av disse? Og jeg mener å ha hørt at kvinner er de som leser mest krim. Uansett tror jeg ikke det er fruktbart å henge seg opp i løkkeskriftromanen som sådan, den tjener vel bare som et eksempel på litteratur som trykkes for profittens skyld (sammen med krim-, muffins- og strikkebøker).
K. H. siterer Døgnfarvene er mørke av Ellen Einan (side 14)
18:18, 13. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
MIN GALE FOLE
Jeg skal føde.
De ser min barnehest,
at den er tatt bort fra meg.
Min gale fole.
De ser min frøhage og selvet med ro.
De setter meg ut.
Jeg er ute.
K. H. siterer Soloppgang i Nord av Siri Amalie Oftestad (side 17)
15:37, 10. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
SKAPELSESBERETNING
En gang fikk Vår Leder en visjon:
han så mange hvite hoder på en grå himmel
sorte hårstråsløyfer som fløt rundt hodene
og sorte, smale øyne som danset rundt sløyfene
Det skulle bli oss
alle vi med sort hår, hvit hud
og forglemmegei-bladøyne
slik at vi ville se på hverandre
og tenke: Den personen er meg
K. H. siterer De polyglotte elskerne av Lina Wolff (side 18)
17:01, 21. januar 2018 Ingen har det som favoritt.
«Det er ikke så mye i livet som kan måle seg med å slåss», sa jeg.
Jeg skjønte hvordan det lød i deres ører, men jeg synes likevel fortsatt at det er sant. Jeg har aldri vært så nær noen som i det kjellerlokalet i de årene. Det har med konsentrasjon å gjøre, og hvordan man leser ting i øynene på folk. Sex fungerer annerledes. Det finnes folk som lukker øynene og runker hele livet, i hånden sin eller mellom beina på en annen, men det hender aldri noe i hjernen på dem. Når man står overfor en motstander, derimot, er det øyeblikk da man kan se rett inn i den andre og forstå nøyaktig hvem han eller hun er. Dessuten, og det sa jeg også til vennene mine, så er du ikke ordentlig gammel så lenge du kan sette et spark i hodet på en som er høyere enn deg selv.
K. H. siterer De polyglotte elskerne av Lina Wolff (side 293)
00:11, 21. januar 2018 Ingen har det som favoritt.
Man vet ikke hvem man gifter seg med, men man vet hvem man skiller seg fra, for i disse situasjonene kommer alle menneskets lavvannsmerker for en dag. Det finnes ikke sånne som deg lenger, sa jeg. Du er helt unik. Og en del av meg kommer alltid til å elske deg. Min kone kremtet og sa at hun gjerne ville at vi skulle være venner, men hvis jeg kunne la være å bli patetisk, ville hun sette pris på det.
K. H. siterer De polyglotte elskerne av Lina Wolff (side 55)
12:41, 19. januar 2018 Ingen har det som favoritt.
Sinne er en ferskvare, og hvis man ikke sørger for å kvitte seg med det i tide, blir man gående med det siden, og det er som å gå rundt på en fest med en stinkende hundelort under skoen. Folk kjenner lukten, og man kjenner den selv, det er ikke en sånn lukt som blir borte fordi man oppholder seg i den, tvert imot.
K. H. siterer Akkorda under fluktlinja av Rebecca Kjelland (side 32)
11:33, 10. januar 2018 Ingen har det som favoritt.
himmærn forandra seg fra blå til grå eller
varre greiner som vokste knopper som grodde
hu trampa på ei sky knurra til flua gravde med
snuta beit over rota nerri jorda av jord krabba
hu opp igjen oppdaga ei jernstang som irra hu
fresa i øya dælja med slegga boksa til rusta flak
virra i lufta vakke mjukt som å smelte likkavæl
nok til å blaute bakken
Sist sett
