Bokelskere.no

Denne helgen leser jeg på bøker til bokbingoen, først Historien om kjærligheten - fra istiden til i dag som jeg startet på igår for punktet En bok som handlar om kärlek; og hvis jeg blir ferdig med den fortsetter jeg med Hello Darlin' - Tall (and Absolutely True) Tales About My Life av Larry Hagman (JR fra Dallas) for punktet En bok skriven av en känd person.

Bør man gjenoppta kontakten med spøkelser fra fortiden?

Nora er forfatter og har sine rutiner. Det er det som holder henne i gang. Ellers lever hun et meget ensomt liv og sysler med sitt. Hun blir dermed overrasket da hun en dag får en uventet mail av en kvinne som skal arrangere et udrikninslag for Clare. Clare som en gang var bestevenninen til Nora. Nora er usikker på om hvorfor hun får denne invitasjonenn da hun ikke har sett Clare de siste ti årene, og burde hun takke ja til invitasjonen? Hun bestemmer seg for å dra da det er lenge siden hun har sett Clare. Kanksje de kan ta opp tråden igjen og bli gode venner som før. Utdrikningslaget skal foregå en hel helg og den tilbringes i et hus i skogen der det er dårlig dekning.

Ja til en sjanse til
I fjor leste jeg The Woman in Cabin 10 av samme forfatter og den likte jeg ikke noe særlig. Stort sett alt med den boka irriterte meg. Jeg liker å gi forfattere flere sjanser. Jeg leser som regel to eller tre bøker før jeg avgjør om den og den forfatteren er noe for meg eller ikke. Noen ganger lønner deg seg, andre ganger ikke. Denne gangen lønnet det seg da jeg likte denne noen hakk bedre. In a Dark, Dark Wood har en mye bedre historie, og fascinerende persongalleri. Historien tar stadig nye vendinger og den har en fin flyt slik at man vil hele tiden lese mer. Det er noe i undertonen som pirrer nysgjerrigheten. Man bare venter på hva det er som ulmer.

Dette er selvsagt ingen stor litteratur og det er heller ikke meningen. In a Dark, Dark Wood er heller en thriller med mye underholdning og spenning. Den er også stereotypisk, men i denne sammenhengen fungerer det. Hvor typisk er det ikke i en horrorsjanger at man befinner seg i et hus langt ute i skogen med dårlig dekning? Historien hadde ikke vært det samme om utdrikninslaget hadde funnet sted på et luksuriøst hotell eller i Ibiza. Det ville ikke ha hatt samme effekt, og det ville ha vært på en måte feil setting. Av og til er det lov å være litt stereotypisk. Dette er riktignok ikke horror, men du skjønner hva jeg mener. Thrillere kan av og til bevege seg litt i grenseland med horrorsjangeren, bruke noen av de samme elementene.

Mystisk og fascinerende hovedperson
Det mest interessante var å lese om hovedpersoen Nora. Hun var i et forhold for ti år siden, men har ennå ikke kommet over det. Han er fremdeles i tankene hennes og hun lever ikke et fritt liv av den grunn. Bruddet har hele tiden holdt henne tilbake og "hemmet" henne på et vis. Hun klarer ikke å komme over ham, og man blir veldig nysgjerrig på dette forholdet, og hvorfor hun tar det så tungt etter så mange år. En annen figur som også var svært spennende å lese om er Flo, hun som arrangerer Clares utdrikningslag. Hun virker noe frynsete, ser veldig opp til Clare og prøver å gjøre alt perfekt. Persongalleriet består av så mange forskjellige personligheter at det er nesten vanskelig å forestille seg dem under samme tak. Vi har hun skeptiske, den paranoide, moroklumpen, den sarkastiske, den saklige, så her er litt av en sammenblanding av forskjellige personligheter som er stuet sammen.

Ruth Ware imponerte meg ikke med The Woman in Cabin 10, og imponerte meg heller ikke med In a Dark, Dark Wood. Men det var befriende å lese en thriller som tar for seg nåtiden istedet for å skrape opp en cold case som skjedde for tyve eller tretti år siden. Jeg liker den type thrillere også, men det har vært vel mye av det for tiden, så det var en liten lettelse å lese en thriller som tar for seg en bestemt periode, istedet for å hoppe frem og tilbake i tid. En fiffig og underholdende thriller å få med seg. Det eneste som skuffet meg var avslutningen som var vel forutsigbar. Det er jo godt å ha rett også, det er ikke det, men savner å bli overrasket. For all del; konseptet er fiffig og svært underholdende, så det er langt i fra bortkastet. Likte den mye bedre enn The Woman in Cabin 10.

Fra min blogg: I Bokhylla

En spennende retning.

Noen barn får for mye ansvar
Lille Anders forsvinner på morgenkvisten i Øystese. Handlingen foregår i 2015 og storesøsteren hans, Ina får skylda, spesielt av faren. Når faren er hjemme fra jobb, bryr han seg mer om flaska enn sine egne barn. Moren deres er ute av bilde og har vært det lenge. Tolvårige Ina er den som sitter hjemme med ansvaret, både for faren og lillebroren, Anders. Hun prøver så godt hun kan å holde familien samlet uansett hvor mye kjeft hun får. Hun og Anders har alltid hatt et godt forhold til Bengt som bor i strøket. Han er lensmann og da det blir for mye for Ina, selv om hun prøver å være den sterkeste, kontakter hun Bengt. Hun vil ha ham på saken angående lillebroren sin, selv om Bengt egentlig har sommerferie. Lensmann Bengt Alvsaker har sine egne problemer da det er planlagt et besøk av hans sønn som han aldri før har møtt. Han må prøve så godt han kan å skape et bånd til sin egen sønn, og samtidig prøve å finne seks år gammel gutt som er sporløst forsvunnet.

Dette er tredje bok av Agnes Lovise Matre. Før har hun skrevet romaner og nå tar hun en kriminell vending, noe som fungerer veldig bra. Dette er en frittstående oppfølger til Kledd naken. Skinnet bedrar kan fint leses som enkeltstående, men hvis du har planer om å lese Kledd naken, råder jeg deg heller å lese Kledd naken først, da Skinnet bedrar inneholder en spoiler.

Idyllisk bygd rammes av en dyster sak
Skinnet bedrar er en svært stødig kriminalroman som består av et troverdig persongalleri, som også er lett å se for seg. Skinnet bedrar inneholder også en spennende historie og gode miljøbeskrivelser. Det er lett å tro at vakre steder, spesielt små tettsteder er trygge steder der det ikke skjer noe forferdelig, men det kan også ramme idylliske steder. Man må ikke la seg lure. Det kan skje noe når som helst og hvor som helst. Man har bare lett for å glemme det, spesielt når man befinner seg i vakre omgivelser.

Selve historien er ikke særlig original. Det er en type krimhistorie man har lest "mange ganger før" og dermed bringer ikke boka noe nytt i sjangeren, og det skal jo godt gjøres. Det boka vinnner på er korte og effektive kapitler som gir leseren en fin og jevn flyt, man vil gjerne lese noen kapitler til før man tar seg en pause fra lesingen, og man får også sympati for mange i persongalleriet. De er veldig menneskeliggjorte, og man blir kjent med deres gode og mindre gode sider. Alle mennesker har sine svakheter, og likevel gjør man så godt man kan.

Skinnet bedrar er ingen minnerik leseopplevelse som hjemsøker en lenge etterpå, men Matre gir et godt førsteinntrykk som fersking innen krimsjangeren. Til tross for at boka ikke fører noe nytt, er det spennende lesing og lesingen går nesten av seg selv. Man vil stadig vite hva som skjer for å se om man har rett eller ikke. Man er nysgherrig fra start til slutt og det får hun et pluss for.

Fra min blogg: I Bokhylla

Langdryg, skravlete, lite troverdig og klisjefylt. Og når vi omsider får vite hva forbrytelsen er, er det også en skikkelig nedtur. Bruker ikke forlaget ressurser på redaktør til denne forfatteren lenger?

Denne kommer jeg til å lese om igjen. Og da er det mulig den får en sekser.

Jo, men som sagt bare noen kapitler i 'First encounters' og boka til Larry Hagman. 'Norske spioner' er en barnebok på 75 sider og mange bilder, og jeg er nå ferdig med 'Svik og gråsoner'.

Trodde jeg hadde surret å glemt å føre opp en bok fordi jeg gikk igjennom lista mi å så at jeg hadde ført opp 18 bøker for Mars mens det var 19, før jeg kom til å huske på at en bok var en 3-i-1 bok på leseutfordringen hvor jeg la til både hele boka og enkelt delene for å merke dem av etterhvert som jeg ble ferdig med dem.

Var nettopp nede i postkassa og hentet gårsdagens post, vi pleier å ha dagens post ved 12-tiden men pga sommervikarer kommer posten mye senere, møtte postbudet når jeg gikk til bussen igår ved 14-tiden, og tidligere i uken kom han ikke før kl 16.40. Men gårsdagens post var en bok jeg hadde bestilt meg fra Ruuds Antikvariat i Mysen, Kongeveien fra Moss til Kungälv - en kulturhistorisk reiseguide til kulturminner og severdigheter i 16 kommuner som jeg nettopp har lest, men fordi det var så mange interresante steder beskrevet i den, ville ha min egen bok.

Denne helgen leser jeg Svik og gråsoner - norske spioner under 2. verdenskrig for sommerbingoen for punket *En bok om andra världskriget, har kun 2 kapitler igjen før jeg leser videre i samme genre med Norske spioner og Varulven og andre agenthistorier - svik og gråsoner under 2. verdenskrig.

Skal også se om jeg får startet på en annen bok til sommerbingoen, for En bok skriven av en känd person, Hello Darlin' - Tall (and Absolutely True) Tales About My Life, selvbiografien til Larry Hagman, JR fra Dallas. Skal også prøve å komme noen kapitler videre i First Encounters (Lost and Found in History) for punktet 'A Book set in the Wildeness' for den vanlige leseutfordringen, har ikke lest noe for den siden Mai, men jeg har 4 av bøkene der på sommerbingoen også.

Jeg har ført lister over hva jeg har lest siden 1988, derfor har jeg så mange fra tidligere år.
Etter å ha gjort opp status over første halvdel av 2017 ser det slik ut:

• Lest totalt - 84 (83 bøker og en kalender)
• Bøker på norsk - 51
• Bøker på svensk - 9
• Bøker på dansk - 12
• Bøker på engelsk - 12
• Fagbøker - 70
• Romaner - 1
• Comics - 3 som alle går inn i fagbøkene
• Noveller - 2
• Humor - 8
• Dikt - 2
• Oppslagsverk (kalenderen) - 1
• Bøker skrevet av kvinner - 18
• Mann & kvinne - 1
• Flere forfattere - 1
• Lest på originalspråket - 64
• Terningkast 5 - 52
• Terningkast 6 - 9

Jeg leser bøker på 4 språk; norsk, svensk, dansk og engelsk. Jeg har lest for 20 punkter på 2017 POPSUGAR Reading Challenge og 7 på Strömstad Bibliotekets bokbingo sommeren (Juni-Juli-
August) 2017.

Siden jeg til en hver tid har ca 40 bøker i leser nå er det på tide med en ny liste, da del 1 er så og si full (99 bøker).

Kan man stole på det man ser?

Lovende konsept
Familiebedriften Music City Salvage henger i en tynn tråd. Music City Salvage er et byrå som kontaktes når gamle hus skal rives og deres jobb er å finne og ta vare på ting i huset som er av verdi, og som muligens kan selges videre. Det er bare det at de sliter økonomisk, men de blir en smule lettet da en ny kunde kommer. Hun heter Augusta Withrow og hun kan være redningen.

Chuck Dutton sender datteren Dahlia og noen andre til huset som skal rives. Dahila synes huset er for flott og i god stand til å rives, men skjønner at hun ikke har annet valg enn å gjøre jobben både for faren og kunden deres, Augusta. Under jobbingen med å redde verdifulle møbler og annet interiør, opplever både Dahlia og kollegene hennes noe guffent og uforklarlig underveis, men de vil ikke innrømme det overfor hverandre, i tilfelle det bare er innbilning ...

Det finnes mange type horror. Jeg foretrekker horror av den typen man ikke ser hva som bidrar til frykten, som har overnaturlige elementer i seg. At man blir redd av noe man ikke ser eller tror man er i ferd med å se, om dere skjønner hva jeg mener? At man bare frykter det verste. Det er den type horror jeg liker best fremfor monstre og slashere. Det er morsomt en gang i blant både i bokformat og på film, men ikke alltid det jeg søker etter når jeg vil la meg underholde av horror. Dette er en bok som byr på det overnaturlige, som bygger på gammel overtro, nemlig spøkelser og rare ting som skjer. Man vil ikke innrømme det først, men ting skjer på uforklarlig vis og dette er en sånn type bok jeg liker innen horrorsjangeren.

Mer sjarm enn redsel
The Family Plot byr på en god, gammeldags spøkelseshistorie. Om mennesker som sliter med å få endene til å møtes og gjør alt de kan for å berge seg. Hemmeligheter, som de senere oppdager enten de vil det eller ikke. Møte på frykt og bli dratt inn i en ukjent verden enten man vil det eller ikke. Gammelt hjemsøkt hus er kanskje typisk i horrorsjangeren, men det er noe jeg aldri går lei av. Bøker og filmer som handler om hjemsøkte hus eller hjemsteder steder er alltid noe for meg. Det er kanskje oppbrukt og trøttende for de fleste, men hva gjør vel det? Jeg liker det konseptet. Det har en slags sjarm over seg selv om det ikke er hensikten.

Dette er på mange måter en god bok. Den har troverdig persongalleri, hemmeligheter, hjemsøking og nesten alt horrorsjangeren ønsker seg. Det eneste er at den ikke gir denne leseren noen frysninger. Den blir mer koselig og underholdende enn skremmende. For all del, det er en god bok og en av de bedre horrorbøkene jeg har lest på en stund. Som nevnt tidligere ble dette for koselig enn skremmende.

Det er noe som heter kosekrim, men det er ikke noe som heter kosegrøss, vel?

Fra min blogg: I Bokhylla

Tenåringsjenter har mye å stri med.

Å være ung er ikke bare fryd og gammen
Det er ikke alltid like lett å være ung. Det vet Lilly alt om. Hun kan ikke fordra måten kroppen hennes utvikler seg på, nå som hun er i ferd med å bli voksen, og hun liker heller ikke leppa som har et synlig arr og hun synes at nesen hennes er skeiv. Blir man noen gang fornøyd med seg selv og er det mulig å akseptere seg selv? Alle har jo noe med seg selv de er misfornøyde med, enten det er utseendemessig eller noe annet. Man må bare lære seg å leve med det.

Ting blir ikke lettere når hun får "forbudte" følelser for bestekompisen sin, Are. Før var han jo bare Are. En kompis. Nå får hun følelser hun ikke har kjent tidligere og det kribler i kroppen bare når hun ser og tenker på ham. Noe skjer som gjør Lilly svært flau og hun prøver å unngå ham til enhver pris. For ingen gutter liker vel jenter som henne, som er "stygge" og annerledes, eller?

Usikkerhet slår til for fullt
Dette er en bok som beskriver en ung jente som er svært usikker på seg selv, som opplever forelskelse for første gang, og som prøver å stenge ukjente følelser ute. Hun føler seg ikke like mye verdt som andre, selv om foreldrene hennes setter henne høyt. Hun er enebarn og prøver å takle ting på egen måte, til tross for at det ikke er lett. Det å oppleve noe flaut er heller ikke lett og man har sine måter å reagere på. Hun prøver å unngå Are så lenge hun kan etter en flause, men man kan ikke unngå noen for alltid heller. Spesielt ikke når man går på samme skole og i samme klasse. Dette er snakk om en jente som har mange utfordringer på en gang, og det er mye å relatere seg til på et eller annet vis. Vi har alle vært unge og usikre.

Det morsomste med denne boka er Lillys forhold til foreldrene sine. Hun er enebarn og det får hun virkelig merke da de er svært overbeskyttende, spesielt moren. Hun vet de vil henne bare vel, men spesielt moren kan bli vel for mye og faren prøver å være en slags megler som jobber i bakgrunnen ved å prøve og rette opp i situasjoner. Det oppstår mange komiske situasjoner. Lillys hobby er løping, og hun løper når hun er stresset, men ingen kan vel løpe fra problemene sine?

Det hjelper ikke å blunke er en fin, småmorsom bok med et fargerikt persongalleri som har mye å by på og mye i seg, og boka vil garantert treffe den rette målgruppen, men for oss voksne blir nok dette veldig forutsigbart. Det er ikke noe som overrasker eller noe som kommer uventet. Det er som det er, intet mer eller mindre, men for ungdom er nok denne boka både underholdende og kanskje til og med en godbit.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har nettopp kommet tilbake fra en tur til Fredrikstad bibliotek hvor jeg kun skulle hente 2 bøker jeg hadde reservert, Elingaard - et gammelt herresete og en bok til sommerbingoen, En frosk i fjorden - kunsten å bli norsk, men det ble til at jeg lånte 6 tegneserier også, 2 Dracula og 4 Constantine.

Denne helgen leser jeg Hva er middelalderen og en bok til sommerbingoen Forlis - Barentshavets uløste gåter.

Man bør aldri tie.

Under en fest ringer Melinda politiet. Noe som ikke faller i god jord, noe hun også merker fra andre lenge etterpå. Ingen vet hvorfor hun ringte til politiet, ikke en gang foreldrene hennes. Hennes nærmeste venn gjennom mange år finner ut at hun har ringt til politiet og dumper henne. Hun har plutselig ingen venner lenger, og har lite kontakt med noen i det hele tatt, da de fleste alltid har sett på henne som rar. For de andre er hun en outsider. Det eneste som får henne til å overleve dagene er kunsttimene selv om de har sine utfordringer også.

Fortellerstemmen når ikke leseren
Dette er en ungdomsbok som inneholder et viktig budskap, men selv slet jeg litt med fortellerstemmen/skrivemåten. Den traff meg ikke helt. Denne Melinda er noe vanskelig å forstå seg på, selv om man skjønner godt hvorfor hun er som hun er. Likte sarkasmen hennes veldig godt. Den er fin, fin. Bortsett fra det var det vanskelig å komme seg innpå hovedkarakteren, noe som også er meningen. Hun opplever noe som gjør at hun stenger alt og alle ute, og lever i sin egen verden. Det eneste hun er opptatt av er å komme seg gjennom dagene og ta seg en blund. Foreldrene hennes blir irriterte da de blir innnkalt til et møte på skolen fordi hennes karakterer synker, men likevel vil hun ikke snakke noe om noe. Det eneste hun bryr seg om gjennom dette skoleåret er kunstprosjektet hvor kunstlæreren hennes gir alle elevene i klassen hvert sitt objekt på en lapp. På lappen står det hva de skal lage kunst om, og fokusere bare på det objektet gjennom resten av skoleåret, og lage kunst av. Objektet hun får er et tre. Hun skal finne sin måte å lage kunst av et tre på. Vil hun lykkes?

En kjent ungdomsbok med et viktig budskap
Dette er en tidløs bok som jeg har sett og hørt om gjennom mange år, men som jeg ikke har lest før nå. Jeg så filmen først for mange år siden. Den var ikke spesielt minneverdig og syntes ikke at hun som spilte hovedrollen, Kristen Stewart (hun med bare et ansiktsuttrykk), passet inn i en slik rolle. Likevel hadde jeg lyst til å lese boka for å se om den var noe bedre, men ventet i flere år før jeg endelig leste den. Jeg er glad for å ha lest den, det er ikke det, fordi den inneholder et viktig budskap, men jeg hadde litt problemer med fortellerstemmen/skrivemåten. Ikke fordi boka er vanskelig å lese. Det er den ikke. Men skrivemåten var på en måte vanskelig å relatere seg til, og det var for stykkevis og oppdelt. Det har jeg ikke helt sansen for.

Det er lett å forstå at Melinda er som hun er; nedstemt, likegyldig, innesluttet og ensom, men i lengden blir hun noe monoton å lese om. Liker sarkasmen hennes veldig godt, og at hun er en som ikke følger strømmen, så selv om hun er monoton å lese om blir man på en måte dratt mot mystikken hennes. Det er bare det at det er ikke så voldsomt mye som skjer. Det er mest om hennes tanker og hvordan hun føler seg. Hvordan hun lever i sin egen verden. Selv om man liker henne, går man litt lei underveis.

Skjønner godt hvorfor Speak er så populær og liker også at den har et viktig budskap, bare synd at utførelsen ikke var noe for meg. Det var selve skrivemåten som ødela litt. Den traff meg ikke, noe som er synd for dette var en bok jeg gjerne ville like. Men etter å ha lest denne boka blir man mer bevisst på hvor viktig det er at man ikke bør holde alt inne og for seg selv, og heller bare si det som det er, uansett hvor vanskelig det er.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, men kun 3 på rekke to steder så langt, når jeg er ferdig med den om Bohuslän har jeg en rad til med 3, og etter den anbefalt av en bibliotekar har jeg fire på rad loddrett. Siste bok på den raden er 'En läskig och skrämmande bok'.

Jeg har ved siden av den vanlige leseutfordringen starten på en for sommeren (Juni - juli - august) fra Strömstad bibliotek, og har lest ferdig 7 punkter så langt og i tillegg 6 bøker til utenom. Er igang med bok 8 nå siden den forfaller denne uka, En bok som utspelar sig i Bohuslän hvor 5 av 8 kapitler er om Bohuslän, 4 av de jeg ikke har lest enda inngår også i den vanlige leseutfordringen og jeg er gjennom 20 punkter der så langt. På denne skal en få Bingo med 5 på rad, men jeg skal se hvor mange jeg får lest i løpet av sommeren siden jeg med bøker lånt på biblioteket og mine egne allerede har valgt bøker for 22 av 25 punkter, og for punktet En bok som handlar om kärlek har flere å velge mellom. De eneste punktene jeg ikke har valgt en bok for er En bok om flykt från ett annat land (mener jeg har en el flere, må bare finne dem først) og *En bok utgiven 2017 siden den jeg leste for den vanlige leseutfordringen leste jeg i Mai. Når jeg levere inn folderen, er jeg med i trekningen av en bok.

• Fant nettopp *En bok utgiven 2017, en som jeg allerede hadde på ønskelista mi, og har nå reservert den på Fredrikstad bibliotek.

Jeg har Magerøy-serien på 'skal lese', har 2 av dem et eller annet sted i bokgarderoben (1ste og 4rde) og de andre 3 på ønskelista. Har kun lest en bok av Ragnhild Magerøy tidligere, Spotlight på sagaen i 2008, en bok jeg fant i bruktbokhandelen her i Sarp. Hele serien finnes på Fredrikstad bibliotek.

Så snart helga er over skal jeg få meg busskort for 2 mnd til prisen av en (sommertilbud). Da kan jeg reise så mye jeg vil i Østfold i 60 dager for kr 350 (honnørkort). Skulle ha kjøpt det på Lørdag, men glemte å ta med meg busskortet mitt når jeg skulle på jobb. I hele Juli kan dere få 2 mnd for prisen av en på busskort i Østfold. Da kan jeg ta meg turer til bibliotekene i Halden, Moss, Tune og Fredrikstad; kanskje en ny tur til Rakkestad; og Hvaler, Råde, Onsøy og Østsiden som jeg ikke har vært på før. Jeg kan dra med båt til Strömstad fra Skjærhalden på Hvaler og få bedre til på biblioteket der enn når Bjørn kjører og det bare er inn å levere, hente evn bestillinger, eller finne noen nye bøker raskt.

Lager denne posten da det ikke har kommet opp noen notis enda denne helgen. Er for tiden på jobb i Litteraturhjørnet, bruktbokhandelen i Sarpsborg. Er extratilkallings hjelp hvis sjefen ikke finner noen andre, siden jeg jobbet for den tidligere eieren og som regel sitter jeg bare hjemme og leser eller ser på TV.

Denne helgen leser jeg på 2 bøker fra Strömstad biblioteks bokbingo, Kongeveien fra Moss til Kungälv for punktet 'En bok som utspelar sig i Bohuslän' 5 av 8 kapitler er om Bohuslän og Det perfekte mord for punktet 'En bok rekommenderad av en bibliotkarie'.

Ville du ha byttet leilighet med noen du ikke kjente?

Kate Priddy er som en fugl. Hun er redd for alt. Det er kanskje ikke så rart siden hun for ikke så lenge siden var i et forhold som var alt annet en bra. Hun hadde en kjæreste som gradvis forandret seg fra å være en fin person til å bli en skremmende kontrollfreak. Det er forståelig at hun er en person som alltid er på vakt etter å ha vært i et slikt forhold. Hun overrasker sine nærmeste da hun tar motet til seg da søskenbarnet hennes foreslår å bytte leilighet for en periode. Hun bor i London og han bor i Boston. Søskenbarnet hennes heter Corbin Dell og de har aldri møtt hverandre. Det gjør de heller ikke da de reiser for å bytte leilighet. Dette er en fin mulighet for Kate å starte en ny fase i livet, og i mellomtiden benytter hun anledningen til å studere. Men Kate rekker ikke å bo der så lenge før noe urovekkende er i gjære. En kvinne dundrer på døra i naboleiligheten (Kates søskenbarn eier en leilighet i et fancy leilighetskompleks) og er bekymret for en kvinne som bor der. Politiet blir kontaktet og det går rykter om at kvinnen i Kates naboleilighet er brutalt myrdet. Kate kontakter søskenbarnet sitt og spør ham om han kjente henne, men han påstår at han ikke kjente henne godt, men Kate finner spor i leiligheten som viser noe annet. Bør hun være bekynret? Ikke nok med det. Det viser seg også at andre fra en av leiligheten hadde et slags forhold til denne nabokvinnen. Kan Kate stole på noen i det hele tatt?

En forfatter jeg vil lese mer av
Å utforske ukjente forfatterskap lønner seg. Ofte er det lett å lese bøker av forfattere man har lest mye av fra før, men har i de siste årene blitt flinkere til å utforske forskjellige terreng. Noen ganger finner man nye favoritter og andre ganger nye skuffelser. Det varierer så veldig. Denne gangen lønte det seg virkelig. Har aldri lest noe av Peter Swanson før, og gjett om jeg skal lese mer av ham etter denne. Her Every Fear er en bok som har fått svært mange forskjellige meninger. De som ser etter noe nyskapende kan bare glemme forventninger til Her Evey Fear. Det er ikke derfor jeg liker den så godt. Den er ikke spesielt original eller sylskarp, men grunnen til at jeg likte den så godt er det fantastiske persongalleriet. Ved siden av horror leser jeg mye fra thrillersjangeren, både vanlige thrillere og psykologiske thrillere. Selv om det er en sjanger jeg liker veldig godt, har jeg opplevd at persongalleri i thrillerbøker ofte har vært svært livløse, omtrent døde og da får man ikke et spesielt bånd om dem, og man blir bare likegyldig. Men her, i Her Every Fear, var persongalleriet for en gangs skyld svært fascinerende på hver sin måte. Det er heller ikke for mange involverte og de hadde alle en slags mystikk over seg. Man ville bli enda bedre kjent med dem og det var lett å se dem for seg. De vakte en enorm interesse, noe som er sjeldent i en thriller generelt.

Uhyggelig atmosfære
En ting til som Her Every Fear innfridde som jeg lenge har vært på søken etter, er thrillere med uhyggelige elementer, og det hadde denne. Ikke slik at man blir skremt og blir redd av sin egen skygge, men den hadde noen uhyggelige faktorer som jeg lenge har etterlengtet i en thriller, så det var gøy at P. Swanson serverte det. Noe som virkelig var på tide, for husker ikke sist gang jeg leste en thriller med uhyggelige elementer. Av og til lønner det seg å lete lenge. Det lønner seg å ha tålmodighet. Det som også er fengende med boka er at forfatteren bytter på forskjellige perspektiver underveis, men han gjør det på en ryddig måte, og jeg synes det er befriende. Noen liker at forfattere holder seg til en hovedrolle istedet for å bytte på perspektiver. Jeg liker begge deler. At han byttet på perspektiver, bidro til at boka ble desto mer interessant. Det eneste jeg ikke er helt fan av Her Every Fear er at det brukes upålitelig fortellermetode, spesielt fra Kates sin side, noe som er brukt i mange thrillere i de siste årene. Det komiske er at i Her Every Fear fungerer det, og man liker faktisk Kate. Den samme metoden brukes i Gone Girl og Piken på toget, to bøker jeg er mektig lei av å høre om, men som jeg dessverre må bruke eksempler på for å poengtere saken. Bare at i de to bøkene likte jeg ikke hovedrollene i det hele tatt, i forhold til Kate i Her Every Fear. Hun er mer menneskelig føler jeg.

Nå sier jeg ikke at Her Every Fear er samme type bok som Gone Girl eller Piken på toget, selv om den upålitelige fortellermetoden brukes. Her Every Fear er en helt annerledes bok og synes den har mer vendinger. Mer å by på enn bare skjøre og følelsesmessige karakterer. Peter Swanson har fått frem mer historie, dybde i karakterene og vekker nysgjerrigheten mer enn i de andre bøkene jeg på en måte har sammenlignet boka med, til tross for at de er helt forskjellige bøker. Han har funnet sin egen fortellerstemme istedet for å kopiere fortellerstemmen og oppskriften til andre thrillerbøker som er utgitt i de siste årene.

Vil du lese en annen thriller som ikke følger oppskriften til Gone Girl, er Her Every Fear et ypperlig valg. Den går sin egen vei istedet for å følge dagens thrilleroppskrift og byr på både uhygge, svært interessant persongalleri og spennende hendelser. Det er få bøker jeg tenker tilbake på og som hjemsøker, det gjør denne. Endelig en bok som gir inntrykk.

Fra min blogg:I Bokhylla

Jeg leser på 2 av bøkene til Strömstads biblioteks bokbingo, " Star Wars " Technical Journal for punktet 'En science fictionbok' som jeg har lest 1/3 av og Hellige krigere - johannitterne på Værne kloster for punktet 'En bok som skildrar en historisk tid', som jeg har lest 1/4 av. Lånte meg en ny bok til lista idag når jeg var innom SB bibliotek for å hente 3 DVDer jeg hadde reservert (i serien Nordmennenes egen historie), for punktet 'En bok rekommenderad av en bibliotkarie'.

Det finnes noen for alle, eller?

Det er mange muligheter til å finne en date om dagen. Noen møter noen gjennom venner eller bekjente, mens andre tyr til mer moderne alternativer, som å fylle ut skjemaer på Internett eller enda enklere, bruke apper som Tinder. Det gjør Sofie. Hun er 19 år og føler at det er lite som skjer i livet hennes. Det er noe som mangler. Hun bruker Tinder og det tar ikke lang tid før hun blir hekta. Mye av tiden bruker hun på å møte tilfeldige gutter som hun kommer over på Tinder, og hun møter mange forskjellige mennesketyper. Ikke alle er som hun har forventet at de skulle være. Som oftest ender hun opp med skuffelse og hun har ikke akkurat lave krav når det kommer til hva hun ser etter i en partner Etter alle disse møtene begynner hun også å krangle med foreldrene hennes som synes hun er mye borte og aldri sier hvor hun er. Kommer hun til å finne sin drømmeprins eller er Tinder bare useriøst og bortkastet?

Forlaget sammenligner Tinderella med serien Skam. Siden jeg bare har sett to sesonger av Skam, så føler jeg at jeg ikke har godt nok grunnlag til å sammenligne diverse likheter mellom denne boka og serien da jeg aldri dessverre ble bitt av Skambasillen. Skammelig, jeg vet ... Det er en god serie, men jeg ble aldri hekta som mange andre. Vet heller ikke om boka er like avhengighetsskapende som serien, så derfor velger jeg å ikke sammenligne da jeg ikke har grunnlag for det.

Ikke akkurat en treffende bok
Meningen med denne boka er at den skal være tåpelig, morsom, og noe småfrekk, men det blir dessverre alt annet enn det. Det blir bare pinling, overdramatisk og alt annet enn morsomt. Man får litt vondt av denne hovedpersonen som har alt annet enn realistiske tanker og forventninger når det gjelder gutter og fremtid, spesielt siden hun har høye krav til alt. Helst vil hun at ting skal skje med en gang. Tålmodighet har hun altså ikke. Det er på mange måter vanskelig å relatere seg til denne Sofie. Hun er vanskelig å forstå seg på.

Nostalgi
Både omslaget og innholdet minner meg om disse TL bøkene. TL - bøker er bøker fra en bokklubb (TL - Klubben) for ungdommer mellom ca. ni til femten år, som fikk en månedspakke med to bøker og noe stæsj i. Jeg leste alle bøkene jeg fikk og det var både romaner og spenningsbøker med tema om ungdom, venner, familie og tenåringer som havner i trøbbel. Det var mye variert lesestoff. Både omslaget og innholdet minner meg litt om de bøkene, bare det at jeg har lest en god del TL - bøker som er mye bedre enn Tinderella.

Forfatter Heidi Nathalie Hovland har skrevet bok som er noe basert på egne erfaringer. Hun brukte selv Tinder mye og vet hvordan det er å være hekta på denne applikasjonen. Det er en fin tanke at hun bruker Tinder som en slags advarsel i boka, og at man må bli flinkere til å tenke grundig gjennom om man skal møte den og den personen eller ikke, og kanskje være mer på vakt. Likevel blir dette for tynt i en bokformat da kapitlene er stort sett det samme, historien byr på lite utvikling generelt og man blir bare oppgitt av denne Sofie.Tinderella er en morsom og fin tanke, og skjønner hensikten, men Tinderella hadde passet bedre i en novelle enn som bok.

Tv-programmet Catfish er et svært godt eksempel på at man må være varsom før man møter noen man har snakket med på Internett, for ikke alle er den de gir seg ut for å være. Det gjelder selvfølgelig Tinder også.

Fra min blogg: I Bokhylla