Bokelskere.no

Leste bøker som ikke er på en leseutfordring.

Søt og ganske feminin bok hvor barna kan lære om fargene. Men tre kommafeil på ti oppslag? Det hører da ikke hjemme noe sted. Synes end et er for komplisert med komma i ei småbarnsbok, får en skrive om setningene så det ikke er behov for tegnsetting. Makan.

Hilsen indignert.

Litt tung i starten, det tar for lang tid før handlingen kommer i gang. Så ble jeg negativt overraska da boka gikk fra å være krim til å bli en nestenkopi av ei av bøkene til Stephen King. Men så tok den seg opp og ble både spennende og overraskende mot slutten. Det var likevel så vidt den redda firer’n.

Å være ung er ikke alltid lett, spesielt når man skal ta viktige valg.

Mye man må bestemme seg for i ung alder
Når man er ung, gjerne i skolealder, bør man helst ha ting klart allerede da, spesielt med tanke på jobbvalg eller videre utdanning, men det er ikke alle som vet hvilken retning de skal ta når man er under 20 år. Ofte vet man ikke det når man er eldre enn 20, heller, for mennesker kan være ymse. Noen har ting klart i ung alder, men ikke alle.

Mathilde har ikke alt klart. Hun aner ikke hva hun skal gjøre etter videregående, selv om hun går sisteåret. Hun har mer enn nok med å komme seg ut av senga, og i det hele tatt komme seg til skolen, og det gjør hun ikke særlig bra. Hun har høy fravær, og hun ser at andre kommer seg videre i livet, mens hun selv står fast. Hun mistet lillebroren sin for noen år siden, og søsteren hennes skal gifte seg. Som med de andre familiemedlemmene har hun aldri helt kommet over tapet av lillebroren. Til tross for at hun føler en stor avstand til alt og går på skolen av og til, har hun bestevenninnen Selda og ekskjeresten Karsten som hun fremdeles er venn med. Før jeg leste denne boka, håpet jeg ikke dette ville bli en frem og tilbake drama, eller at det ville bli en bok om forbudte følelser, eller noe annet i den duren, men det var det heldigvis ikke. De to har et spesielt bånd uten å overdrive og mase om det. Det ble heldigvis ikke en ungdomsroman med den typiske romantiske delen.

De få gangene hun er på skolen, blir hun dessverre vitne til såkalte "horelister" som henges opp, og hun blir nevnt. Hun mener det ikke gjør henne noe for hun har andre ting hun sliter med, som hun ikke har fortalt noen noe om. En dag blir hun tatt med inn på kontoret hos helsesøsteren. Vil hun være åpen og ærlig og ta i mot hjelp med de tunge tankene og alt annet hun sliter med, eller vil hun gjøre som hun gjort tidligere, bare ignorere det? Og er det egentlig flaut å be om hjelp?

Endelig en ungdomsroman som skiller seg litt ut
Jeg liker å lese bøker fra forskjellige målgrupper for å se hvordan bøker utvikler seg oppgjennom årene og synes det er et spennende prosjekt. I det siste har jeg hatt et anstrengt forhold til ungdomsromaner, for det føltes ut som det ikke gikk an å lese en eneste ungdomsroman uten instalove - hovedkarakterer som forelskelser seg/får følelser for hverandre nesten med en gang, og det er veldig utroverdig og blitt skrevet om altfor mange ganger, men i Mye er dårlig, noe er fint, slipper man heldigvis den biten. Det var befriende. Det er litt om følelser, men det skulle bare mangle, for de fleste har vel et spesielt bånd til den første kjæresten de hadde. Denne ungdomsromanen har en litt mer voksnere tone.

Denne boka beskriver godt hvordan de fleste kan bli noe rådvill og føle at de står fast. Det trenger ikke alltid å være depresjon for alle som kan føle det sånn, selv om det er det for Mathilde, men før eller siden kan man oppleve at man ikke vet hva man skal gjøre videre, uansett hvilken alder man er i. Det beskrives på en god og troverdig måte. Det er også morsomt å lese om vennskapet til Mathilde og Selda. De har ikke kjent hverandre så lenge, men de står sammen i oppturer og nedturer, og kan le av den minste ting. De er veldig forskjellige, men utfyller hverandre på en fin måte.

Mye er dårlig, noe er fint er en tung, alvorlig, og realistisk roman om ungdom som går gjennom en vanskelig tid i ung alder. Noe av tankegangene og noen samtaler kan være noe gjentakende underveis, og litt vanskelig å få tak i Mathilde som person, men det tror jeg er meningen også siden hun er i en vinglete periode. Det ble også noe tregt og langdrygt midtveis i romanen, men det er det i de fleste romaner, og man blir godt kjent med karakterene på godt og vondt. En fin, noe melankolsk og småhumoristisk ungdomsroman om vennskap, livsvalg og det å prøve å komme seg på rett spor.

Fra min blogg: I Bokhylla

Sondre Lerche er mest kjent som artist, og nå prøver han seg som forfatter. Vil understreke at jeg ikke er fan av musikken hans, så det er ikke derfor jeg ville lese boka, men ville se hvordan han er som forfatter.

Nok en artist blir forfatter
Dette er den andre boka jeg leser i år som er skrevet av en artist. Tidligere i år leste jeg Der Agnes bor av Marit Larsen som ble utgitt i fjor. Hverken hun eller Sondre Lerche har illustrert bøkene selv. Det er ganske vanlig at forfattere ikke alltid illustrere bøkene sine selv, men det hadde vært artig å se en forfatter eller en artist både skrive og illustrere boka selv.

Snømannens jul er en bok for barn som er inspirert av en av hans egne låter som heter Surviving Christmas. Det er egentlig ikke inspirert av låta, men på en måte omskrevet. Boka og låta er veldig like. Det er nesten en forenklet versjon av Surviving Christmas, og det gjør det ikke noe, for selv om jeg ikke er fan av musikken hans, liker jeg historien, og nå er det boka som skal anmeldes og ikke sangen.

Hvordan er det å være snømann?
Historien er om noen barn er ute og leker. Sammen lager de en snømann, men når de går, blir han stående ute alene i all slags vær. Han bruker til og med en paraply, og det er første gang jeg ser en snømann bruke paraply, men hvor søtt er ikke det? Han er også veldig søt og fin illustrert av Victoria Sandøy. Hun har laget enkle, og følsømme bilder, som passer ypperlig til teksten. Det er ikke mye tekst i boka, bare noen få linjer på hver side. Noen på rim, andre ikke. Så dette er en julebok beregnet for de aller yngste. Det er også en lett bok å komme seg gjennom hvis noen ønsker å bli lest for. Snømannens jul er en bok sett fra en snømanns perspektiv og hva han gjør når han blir etterlatt alene Feirer han jul? Temaet ensomhet blir også tatt opp på en litt annen måte.

Det er ikke den beste julehistorien jeg har lest, men Snømannens jul er både koselig og trist lesing som kan sette ting i perspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Skal en biolog vurdere Brillebjørn, er det nok mer å henge seg opp i enn det.

Det er ikke greit å blir storebror. Babyer kan ikke brukes til noen ting, de voksne er slitne og kjedelige og en kan ikke bråke litt en gang! Men så er det noen ting bare store bjørner kan gjøre. Bestemme at det skal være is til middag, for eksempel. Så det går seg nok til.

Brillebjørn er en fin liten fyr, altså. Og han viser at vanskeligheter i hverdagen kan overvinnes. At han har to mødre uten at det gjøres det minste nummer ut av det, er også et pluss.

Klaffebok om å slutte med bleie. Mille og Mo vil begynne med potte, og de blir med i butikken for å kjøpe både det og truser. Og de øver seg. Enkel og fin bok med morsomme bilder under klaffene. Pluss for både jente og gutt som hovedpersoner og at de ser ulike ut. Og stort pluss for å understreke at det går helt fint å ha noen uhell. Men Mille får gullstjerne hver gang hun tisser i potta. Er det en metode vi liker?

Grei ordbok for de minste. Hvert oppslag gir eksempler i ord og tegninger på ting som tilhører ulike situasjoner - frokost, påkledning, lek, trafikk, se på dyr og reparasjon. Litt gammeldags utvalg av ting, kanskje, men så er den basert på Pekeboka mi fra 1999. Og ungene lærer vel hva en mobiltelefon er uansett.

Ei litt merkelig bok. Det at den er kartonert, og illustrasjonene, sier at den er for de aller minste. Men så bruker den ord som "plakk" og "syre", "regulering" og "tyggeflater". Det stemmer ikke overens. Pluss for at den har med fakta om hvordan dyr renser tennene sine og at de ulike typer tenner. Det er også fint at den er innom ulike tradisjoner rundt det å miste tenner, men det kommer ikke fram at det er tradisjoner det er snakk om. Bare at noen venter på tannfeen mens andre graver ned tennene sine. Det henger veldig i løse lufta. Nei, denne var rar...

Så hyggelig og er spent på hva du mener om serien til slutt. Det er også en fjerde bok, men den er ikke oversatt ennå. Usikker på om den er lik To hus tett i tett. Vet hva slags serie det er, men var aldri fast seer av den selv for husker jeg ikke syntes det fristet noe særlig da jeg var ung, men Familien Vanderbeeker har et tett bånd med de andre i bygården de bor i, og er alltid en familie som stiller opp for hverandre og andre, så tror det er litt i samme sjanger.

Sigbjørn Mostue er et kjent navn for en god del barn og ungdom, men også for oss voksne. Noen av oss i hvert fall. Tidligere har jeg lest Gravbøygen våkner og I morgen er alt mørkt. Dødens tjern er den jeg liker best av disse.

Endelig en bok med litt folketro
Dødens tjern er en bok om familiedynamikk, miljø og klima, og folketro. En god kombinasjon av forskjellige ting. En interesse for alle. Jeg ville først og fremst lese den på grunn av nøkken, for jeg elsker myter og folketro. Folketro er både ekkelt og spennende. Det finnes noen ekle norske folketro, men synes japansk folketro er mer fascinerende og enda eklere. Tror selvfølgelig ikke på noe av det, synes bare det er veldig spennende. Derfor jeg ville lese boka for har ikke lest mange bøker basert på folketro i det siste.

Mostue har skrevet om en familie som ikke kjenner hverandre så godt ennå, til tross for at de bor under samme tak. Foreldrene til Malin og Mathias er skilt, og begge foreldrene har fått en ny kjæreste. Kjæresten til faren deres, og hennes datter, Birgitte har flyttet inn, og som nevnt, tar det jo litt tid å bli bedre kjent. Derfor foreslår faren deres en skogstur med overnatting, og kanskje skape et tettere bånd til hverandre på denne turen. De får heller ikke ha med seg mobilene sine i skogen, og heller lære seg å bruke kjedsomheten til andre ting istedet for å se på en skjerm hele tiden. Mathias får en litt annerledes tur enn de andre. Han møter en nisse som heter Børre. Han kommer fra underverdenen, og Mathias får vite at nøkken er ute etter storesøsteren hans. På en eller annen måte havner han i underverdenen selv. Vil han klarer å hindre nøkken fra å ta Malin? Og vil denne familien få et tettere bånd etter en slik tur, eller blir det motsatt?

Underholdende også for oss voksne
Selv om jeg er langt unna målgruppa boka egentlig er ment for, ble jeg positivt overrasket. Den er jo selvfølgelig forutsigbar for oss voksne, men denne gang gjorde det ikke noe. Historien er likevel såpass spennende og morsom, at man bryr seg ikke om at den er forutsigbar. Boka inneholder også noen svært gode illustrasjoner. Illustrasjonene er laget av Ketil Bleidin. De passer meget godt til handlingen og er svært stemningsfulle. Det løfter historien litt opp. Sigbjørn Mostue og Ketil Bleidin utfyller hverandre godt på denne måten.

Tittelen minner meg litt om De dødes tjern av André Bjerke som jeg leser hver påske, men handlingene har ingen likheter sådan. Dødens tjern er mer om familie, en annen slags overtro, og den tar opp et aktuelt tema som miljø og klima. Det blir heftig diskutert i boka, men ikke slik at det overdøver alt det andre. Eneste som ødela litt var kanksje slutten som ble noe for typisk og noe småslapt, men ellers en god, spennende og humoristisk bok for fleste målgrupper.

Fra min blogg: I Bokhylla

Familien Vanderbeeker: Kjæledyrmysteriet er tredje bok, men ikke den siste av Karina Yan Glaser.

Det er også en bok fire som heter Lost and Found. Om det er den siste boka i serien, eller hvor lang serien blir, er usikkert i skrivende stund. Bok nummer fire blir muligens oversatt neste år, for bøkene har kommet med ett års mellomrom så langt. Selv om denne ikke falt helt i smak, er jeg fremdeles interessert i å lese neste bok, også.

Fin serie for barn som vil lese litt større bøker
Denne serien kan leses frittstående for man får hele tiden vite hva som har skjedd tidligere når det gjelder hendelser, og man blir godt kjent med bakgrunnen deres. Synes også at bøkene blir bare større og større, og det er bare positivt. Disse bøkene passer for barn som nettopp har lært seg å lese og behersker det bra, og som vil undersøke bokverdenen nærmere, og de passer også fint som høytlesing før sovetid.

Også i denne boka opplever storfamilien Vanderbeeker mye press og stress. Alltid er det noe som skjer i denne familien. De som ikke kjenner til familien fra før, består denne familien av fem barn, to foreldre og tre kjæledyr. Oliver er den eneste gutten i søskenflokken. Selv om det er en stor familie og det er trangt om plassen, går de stort sett overens. De bor i en bygård i Harlem, New York. De har god tone med de andre som bor i samme bygård som de, og andre i strøket. Det er et rolig og fargerikt strøk, der alle kjenner til alle, noe som er sjeldent.

Nye problemer for familien Vanderbeeker
Denne gang er det flere problemer i kø. Moren deres som baker ofte hjemme sine berømte småkaker, får et tilbud om å være med i et kjent magasin. Men først skal det komme en fra mattilsynet, og det skjer mens barna er hjemme alene, og da skjer det ting. Mannen fra mattilsynet blir ikke imponert og moren deres mister retten til å selge og gi bort småkaker hjemmefra enn så lenge, så hun må ha nytt besøk av mattilsynet etter noen endringer. Men hvordan skal de fortelle dette til moren deres? Ikke nok med det. Familien begynner å få dyr på døra. Ikke bare ett dyr, men mange forskjellige fra gang til gang. Er det noen som dumper dem, og hva er hensikten deres å plassere dem utenfor akkurat deres dør? Barna får ikke lov til å eie flere dyr siden de har tre forskjellige kjæledyr allerede; katt, hund og kanin, og leiligheten deres er begrenset. Samtidig har de jobben til moren deres å tenke på. De får en oppgave til å gi disse dyrene et nytt hjem, og sammen bestemmer søsknene seg å finne ut hvem som dumper dyrene.

Hadde gledet meg til denne siden det ikke var lenge siden sist jeg leste bok nummer to, nemlig Den veldig hemmelige hagen, som var både morsom og sprudlende, men synes Kjæledyrmysteriet mangler noe av akkurat det. Synes gjengen hadde mistet noe av glansen, de sprudlende personlighetene og de sprøe løsningene var noe fraværende. Syntes de var mer vågale og hadde mer energi i de andre bøkene. Det var noe tamt over det hele denne gang. Noen morsomme øyeblikk og løsninger, men syntes de var mer pågående i de andre bøkene, så savnet litt av det.

En god bok som tar opp et viktig tema om å ta vare på dyr, all slags dyr, og en bok for oss dyrevenner, men håper den sprudlende energien til Familien Vanderbeeker er tilbake igjen i neste bok! Må også nevne at jeg likte godt de søte små illusttrasjonene hver gang et nytt kapittel begynner.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt fortalt familiedrama som grenser mot krim. Datter kommer tilbake til Irland for å ordne opp i mors bo. Men det er mye hun ikke vet om mora. Parallelle historier følger, vi veksler mellom nåtid med datter og fortid med mor og historien om datteras opphav avdekkes gradvis. Og det er så godt gjort! Jeg tror ofte at jeg vet hva som har skjedd, hva som kommer, men så overraskes jeg gang på gang. Spennende og engasjerende.

Barneboken Hvit er skrevet og illustrert av søstrene Silje Hansen Flemmen og Jannicke Hansen. Jannicke Hansen har illustret boka, og sammen har de skapt en fargerik og tankevekkende bok, for å lære oss hvor viktig farger er, og at man ikke trenger å være redd for noe som er utenom det vanlige.

Bare tenk hvor kjedelig hvis alt rundt oss hadde vært nyanser av hvit. Det ville ha vært kaldt og temmelig kjedelig. Og er det mulig å være like redd for farger som Sky og Skare er?

Trist og fargeløs hverdag
Sky og Skare gjør omtrent det samme hver dag. De våkner opp tidlig, spiser måltidene de skal ha, og hver dag gjør de den samme jobben. Ut av en maskin kommer det forskjellige ting som består av forskjellige former. De skal inn i en boks, og passe inn i samme form som tingene består av som; sirkler, firkanter, trekanter osv ... Hvis de ikke gjør det, havner de i en annen boks, hvor ting som ikke kommer til nytte havner i. Ikke den enkleste barneboka å forklare ...

En dag blir de redde da noe ukjent kommer ut av maskinen de får som de skal sortere ting av. En svær fargemasse kommer ut, og beveger seg overalt. De vet ikke hva farger er, eller hva denne massen er. De vet ikke hva de skal gjøre for å bli kvitt den. Er det egentlig noe å være redd for?

Morsom bok å bla i
Boka er av stor format og behagelig å bla i, og liker kontrasten mellom det gråhvite og fargene som plutselig kommer. Det skrives om en trist tilværelse, som blir til noe redselsfullt, på en noe komisk måte. For oss som er vant til farger fra før, synes nok det er litt vanskelig å sette oss inn i deres sko. Noe som er morsomt med denne boka.

Et artig konsept for store og små.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nye naboer er vel ikke farlige?

Underlig familiedynamikk
Familien Nash bor i Colorado, og de består av fire familiemedlemmer: Tenåringssønnen Kyle, ni år gamle Briela og foreldrene Mick og Amy. Denne familien går gjennom en noe trøblete periode. Kyle er ofte ute sammen med vennnene sine, hvis man kan kalle dem venner. Briela har ofte temperamentsutbrudd og kan bli vanskelig å hanskes med av og til. Mick strever med å få alt til å gå rundt siden resturanten hans går dårlig. Ting blir ikke lettere når han nesten dør i en drukningsulykke. Etter den tid ser han ting og folk som ikke er der. Bør han si det til Amy, og er det bare en bivirkning med tanke på at han var i ferd med å drukne? Amy er lærer for noen vanskeligstilte elever, og hun gjør så godt hun kan. Men hun føler seg ikke trygg, da to av dem stadig truer henne uten at hun vet hvorfor.

Familien Render flytter inn i samme strøk som dem, og de virker merkelige på mange måter, men familien Nash klarer ikke helt å forstå hvorfor. Mick får dårlige vibber av dem og vil at Amy skal holde seg unna dem, men er de noe å frykte?

Liker den diffuse fotellerstemmen Ransom bruker
En noe diffus forklaring dette, kanskje, men det er boka også. De som er ute etter en horrorbok med mye action, bør nok se bort fra denne, for denne boka har en handling som tar seg svært god tid. Det scorer den mye på, for det bidrar veldig på spenningen. Å ta seg god tid, fikk frem en god del undertoner, stemning og mystikk. Man vil hele tiden vite hva som egentlig skjer. Karakterene er ikke så lett å like, men det er godt mulig meningen også. Synes familien Nash virker noe kalde og litt underlige de også. Mick er i overkant snobbete og er redd for å miste fasaden. Amy er kald mot sin mann for han har i følge henne gjort mye feil, og selv går hun ikke overens med sin egen vekt. Kyle sier sjeldent i fra til kompisene sine hvis han er uenig i noe. Briela er ni år, men det føles ut som å lese om en femåring. En kaotisk familie med andre ord, men de gjør alt de kan for å holde sammen om det meste, og gjøre ting bra igjen. Boka blir beskrevet fra forskjellig perspektiv, og man blir godt kjent med de fleste.

Man blir også nysgjerrig på denne Reder familien. Hvorfor er de så mystiske, og hvorfor dukker familiefaren Vincent Render opp hver gang Mick befinner seg i trøbbel? Er han en skytsengel? En demon? En vampyr? Bare en innbilning? Og hvorfor maser han hele tiden på at han kan hjelpe Mick og familien hans? Hvordan vet han om diverse problemer som Mick ikke har sagt noe om? Er det ikke litt creepy?

Mange spørsmål oppstår mens man leser og får man den store twisten boka lover? For min del ble det ikke den store twisten, men jeg ble heller ikke skuffet. Selv om handlingen går veldig sakte, hjalp det på å bli godt kjent med karakterene og vente på de gode, grøssende scenene.

Dette er min første bok av Christopher Ransom, og kommer nok til å lese mer av ham. Han skriver godt og er flink til å flette inn en god del uhygge. Morsomt at denne boka minnet meg litt om Midnatt av Dean Koontz. Ikke når det gjelder selve handlingen, men måten ting er bygget opp og stemningen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Morag Hood er skotsk barnebokforfatter og Ella K. Okstad er norsk illustratør og grafisk designer. Sammen har de laget en barnebok om en jente som har livlig fantasi.

Kunsten er å finne på noe
Som barn har de fleste livlig fantasi. Noen leker teselskap med bamsene sine. Noen leker med en fantasivenn. Noen er kreative med maling og tegning. Mange har opplevd kjedsommelige dager som barn, og derfor finne på noe å gjøre for å få tiden til å gå.

Barn med livlig fantasi
Frøydis er et barn med livlig fantasi, og er nok en av dem som alltid finner på noe å gjøre når kjedsomheten oppstår. Hun er nærmest besatt av enhjørninger. Hun kler alle kosedyrene sine som det, til og med sin lillebror. Hun lærer dem hvordan enhjørninger lever, hvordan de skal jakte, og hvordan hun skal beskytte dem, hvis det blir nødvendig. Vil det dukke opp en ekte enhjørning?

Enhjørning er som kjent et mylogosk vesen som symboliserer blant annet mirakler og magi. De forbindes med gode ting.

Dette er en barnebok beregnet for de aller yngste. De som nettopp har lært seg å lese, eller er i ferd med å lære seg det. Den passer også godt som høytlesing før sovetid, da boka er ganske kort, teksten også. Så den er fort unnalest og passer ypperlig hvis man er sliten en dag, men likevel vil lese noe. De fleste sidene består av en til tre setninger.

Ella K. Okstad bidrar med enkle, men lekne illustrasjoner som er morsomme å se på, og frisker opp sidene med spreke farger.

Fint å holde seg oppdatert
Som voksen liker jeg å lese bøker fra alle målgrupper og se hvordan barnebøker utvikler seg med tiden. Se hvordan de er nå i forhold til når man selv var barn. Det er ikke en av de beste barnebøkene jeg har lest, og heller ikke den mest kreative, men artig og koselig bok der og da.

Frøydis Lykke har en ekte enhjørning blir ikke mye å skrive om da historien er noe tynn, og boka veldig kort. Men den vil nok falle mer i smak for den rette målgruppa.

Fra min blogg: I Bokhylla

Helga Flatland har ennå ikke fylt førti år, men har allerede rukket å skrive syv bøker, bare det er imponerende. Jeg har hørt mye om bøkene hennes de siste ti årene. Så tenkte det var på tide å lese noe av henne.

Tung tematikk som mange kjenner seg igjen
Boka beskriver et tungt tema som fleste familier dessverre rammes av, nemlig kreft. Det er like vanskelig og uvirkelig uansett hvilken krefttype det er snakk om. Det er nettopp det Et liv forbi handler om. Anne får vite at hun har tykktarmkreft. De voksne barna hennes, Sigrid og Magnus bytter på å være hjemme hos henne, og legger planer fremover. Sigrid har alltid hatt et anstrengt forhold til sin mor og alltid følt seg oversett. Faren hennes ble tidlig avlorlig syk og pleietrengende, noe hennes mor brukte mye tid på. Sigrid syntes at Magnus var mer ansvarfull for henne enn hennes egen mor. Magnus var den som så mest til henne, og satte noen regler for henne under oppveksten. Nå som moren hennes er alvorlig syk, er deres forhold fremdeles anstrengt, om ikke mer. En slags oppgjørets samtale venter i lufta, men det blir utsatt mest mulig. Vil de i denne sårbare tiden finne tilbake til hverandre, og få et sterkere bånd enn det de har hatt tidligere?

Noe av boka minner meg litt om Full spredning av Nina Lykke. Det er ikke store likheter, men Sigrid er også lege, som hovedpersonen i Full spredning, og hun også lar oss vite litt om hennes hverdag på jobb og noen av pasientene hennes, spesielt en. Men ellers er det to ulike bøker. Hjemmelivet er alt annet enn enkelt. Ikke får hun bare vite at moren hennes har kreft, men samtidig prøver hun å holde sin egen familie samlet. Hun har eldstedatteren Mia med Jens, og hennes yngste, Viljar, med Aslak. Familien går stort sett overens, men de har også sine drakamper. Sigrid er sint på Jens som bare dro, og hun har fremdeles følelser for ham. Så hun har mye å holde styr på for tiden.

Det morsomme med denne boka er at det også minner litt om en film som heter Two Weeks (2006) med Sally Field, som venter på det verste etter å ha blitt alvorlig syk. Hun har fire voksne barn som er der for henne. Selv om Et liv forbi har litt likheter med andre ting, er det også en historie som står på egne ben, og familiedrama fortelles på mange forskjellige måter. Et liv forbi er også et familiedrama. Det er ikke bare et problem som opptar handlingen, men flere som etter hvert baller seg på, og boka er et eksempel på at folk har forskjellige måter å reagere og løse ting på. Det er ingenting som er rett eller galt når det gjelder følelser.

Påvirker også pårørende
Et liv forbi er en realistisk beskrivelse over redselen i å miste en av sine nærmeste, se egne foreldre bli eldre, og usikkerheten en alvorlig sykdom kan gi. Ikke bare den det gjelder, men også de i familie. Hvordan skal man leve en hverdag uten å frykte det verste, når en av de nærmeste er alvorlig syk? Et interessent og skremmende spørsmål som de fleste unngår å tenke på. Noe Flatland beskriver godt i denne romanen.

Romanen oppleves som veldig mørk og kaotisk. Det blir kanskje litt vel mange gjentakende intriger, spesielt når det gjelder Sigrid, hennes samboer og barna. For jeg ville gjerne lese mer om Sigrids bakgrunn som yngre og hennes bånd til moren. Derfor ble Et liv forbi noe seig for min del. I enkelte partier virket romanen som den hadde mer enn sine 263 sider. Men Flatland skal ha skryt for sine troverdige beskrivelser av anstrengte relasjoner og det å bære på en sårbarhet uten å overdrive.

Jeg nevner i denne anmeldelsen at Flatland har skrevet syv bøker, for hun har ikke bare skrevet romaner, men også en barnebok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har så sansen for Vigdis Hjorth! Hun kan være morsom, frekk, dyp, filosofisk og underfundig. Og hun har en innsikt i alle irrganger som finnes mennesker som nesten er skummel. Det kommer særlig til syne i Arv og miljø, men også i denne som er i samme genre.

Johanna har ikke hatt kontakt med familien på 30 år, hun har bodd i USA, blitt anerkjent kunstner og funnet sin egen måte å leve på. Det ble for mye for far, mor og søster, hun ble ikke jurist som far, hun ble ikke kone til en jurist som mor, og hun ble ikke lydig datter som søsteren. Nå er hun tilbake i Oslo i forbindelse med en separatutstilling, og minner og behov fra barndommen kommer til overflaten.

Johanna nærmer seg ikke problemene på noen rasjonell måte, hun spionerer, krever, forfølger og trenger seg på. Men leseren skjønner jo at hun neppe ville hatt mer suksess med noen annen metode. I denne familien er skylden fordelt og alt ligger hos Johanna. Så det er til pass for henne.

Det er noe med den lengselen etter å bli sett for hvem en er, spesialt av de nærmeste, som skjærer i meg i denne fortellingen. Akkurat som i Arv og miljø. Å få sin opplevelse anerkjent, selv om den skiller seg fra den vedtatte familiefortellingen er et grunnleggende behov hos mange, tror jeg. Det er ikke nødvendig å være en del av så dysfunksjonelle familier som i disse romanene for å føle at en ikke får gehør for sin versjon av sannheten. Vi er mennesker med feil og mangler alle sammen.

Jeg hørte denne på lydbok, lest av forfatteren. Vigdis Hjorth leser sine egne tekster med intensitet og nerve. Det kan anbefales.